Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne bestemmer hva de vil kjøpe. I en planøkonomi er det staten eller en sentral planlegger som bestemmer hva bedriftene skal produsere, og hvem som skal bruke produktene som lages. En blandingsøkonomi er en markedsøkonomi der staten har ansvaret for viktige deler av den økonomiske virksomheten, og der dette gjerne finansieres gjennom skatter og avgifter. Dette systemet ligner mest på en markedsøkonomi, og er det systemet en finner i vestlige industrialiserte land.

Fullkommen konkurranse

Figuren viser en situasjon med likevekt, dvs. tilbud = etterspørsel Hvorfor er denne løsningen effektiv? 1.Den gir effektiv fordeling av produktene (det er de med høyest betalingsvilje som får kjøpt) 2.Produktene selges med lavest mulig kostnader (produktene produseres av de bedriftene som har lavest kostnader) 3.Størrelsen på produksjonen blir riktig. Det produseres så mange enheter som folk er villige til å kjøpe Effektiv fordeling og produksjon

Effektivitet og fordeling Vi har sett at en markedsøkonomi med fullkommen konkurranse gir effektivitet. Men selv om løsningen er effektiv, kan fordelingen bli ujevn og urettferdig. Dette er en av svakhetene ved en ren markedsøkonomi. De som har dårlig råd har lav betalingsvilje for de fleste produkter. Dermed får de også lite av alle produkter. Hva kan så staten gjøre med dette? Stikkord her er subsidier, rasjonering, maksimumspris og utjevning av inntekter. La oss først se på å maksimumspris og subsidier (se neste lysbilde)

Ordningen med subsidier og maksimumspris har en rekke ulemper: - Dårlig treffsikkerhet - Lite effektivt å begrense støtte til et bestemt produkt - Åpner for svartebørssalg Vanligvis er det bedre at staten sikrer jevn fordeling ved å jevne ut inntektsforskjellene enn ved å gripe direkte inn for å sikre jevn fordeling av enkelte varer og tjenester. Dette kan for eksempel gjøres ved å sikre at alle har gode muligheter for jobb og gjennom skattelegging av inntekt og formue.

Markedssvikt Så langt har vi sett at en markedsøkonomi er effektiv, men kan gi ujevn fordeling. Det finnes imidlertid situasjoner hvor en markedsøkonomi ikke gir full effektivitet. Slike tilfeller kalles markedssvikt. De tre viktigste er: – Markedsmakt – Kollektive goder – Eksterne virkninger

Monopol og markedsmakt Et monopol er en bedrift som er den eneste selgeren av et produkt En bedrift har markedsmakt dersom den kan presse prisen opp slik at den blir høyere enn hva den ville vært under fullkommen konkurranse. Monopol og markedsmakt skyldes ofte stordriftsfordeler. Ved å produsere et stort antall enheter av et produkt reduseres ofte kostnadene per enhet. Monopol og markedsmakt kan også skyldes prissamarbeid eller patenter. Monopol og markedsmakt fører til ineffektivitet fordi høy pris fører til for lavt salg.

Kollektive goder Et kollektivt gode er et gode som enhver kan benytte seg av uten at det reduserer andres mulighet til å benytte det samme godet. Eksempler: gatelys, fravær av kriminalitet, forsvar Ekskluderbare kollektive goder er kollektive goder der det er mulig å forhindre tilgangen på godet, og dermed også mulig å selge det. Eksempel: betal-TV Fordi kollektive goder er vanskelige å stykke opp å selge, vil det blir produsert for lite hvis markedet fikk bestemme. Det er derfor nødvendig at staten står for en del av disse. Slike kollektive goder finansieres gjerne gjennom skatter og avgifter.

Eksterne virkninger Eksterne virkninger i produksjon og forbruk er fordeler og ulemper som gjelder andre enn de bedriftene eller personene som lager eller bruker produktet. I en ren markedsøkonomi er det ingen mekanismer som regulerer fremstillingen av produkter med negative eksterne virkninger. Dette fører for eksempel til for mye forurensning. Staten griper derfor inn med avgifter eller andre reguleringer.

Markedet – godt eller dårlig? Vi har sette at markedsøkonomien er effektiv, men hva som produseres, og hvordan dette fordeles avhenger av inntektsnivået og inntektsforskjellene i samfunnet. Vi har også sett at det kan oppstå markedssvikt (kollektive goder, markedsmakt/monopol og eksterne virkninger). Vi kan konkludere med at markedet fungerer svært godt, men at det er viktig med statlig regulering for å bøte på de begrensningene markedet har.