Norsk økonomi I 2007 var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge på ca. 2000 milliarder. BNP er verdien på alt som blir produsert av varer og tjenester.

Presentasjon om: "Norsk økonomi I 2007 var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge på ca. 2000 milliarder. BNP er verdien på alt som blir produsert av varer og tjenester."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Norsk økonomi I 2007 var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge på ca. 2000 milliarder. BNP er verdien på alt som blir produsert av varer og tjenester i landet i løpet av ett år. Deler vi BNP på antall innbyggere og sammenligner oss med andre land havner Norge helt i det internasjonale toppsjiktet. Velferdsstaten står sterkt i Norge og vi har godt utbygde velferdsordninger. Gratis skole og helsevesen er i internasjonal sammenheng ingen selvfølgelighet. Velferdsordningene finansieres gjennom skatter og avgifter og gjennom inntekter fra olje og gass.

3 I Norge, som i de fleste andre industrialiserte land, har vi en blandingsøkonomi. Det er i stor grad markedet som bestemmer hva som produseres og konsumeres, men det offentlige spiller en viktig rolle i forhold til regulering og produksjon av visse produkter og tjenester. Myndighetene arbeider for at veksten i økonomien skal være jevn og høy. For å minske konjunktursvingninger bruker myndighetene ulike virkemidler. Vi skiller her mellom pengepolitikken og finanspolitikken. – Finanspolitikken: bruk av statsbudsjettet for å nå ønskede mål – Pengepolitikken: bruk av renten for å regulere aktivitetsnivået i økonomien Norsk økonomi

4 Næringsstrukturen i Norge har endret seg mye de siste 150 årene. Vi skiller vanligvis mellom disse næringene: – Primærnæringer (for eksempel jordbruk og fiske) – Sekundærnæringer (håndverk og industri) – Tertiærnæringer (produksjon av tjenester) Utviklingen har gått fra primær, via sekundær til tertiærnæringer. Norsk økonomi

5 Velstandsutviklingen i Norge Norge har ikke alltid vært et rikt land. For 100 år siden var det få land i Europa som var fattigere. På 1900-tallet ble industrien i Norge utviklet med bakgrunn i blant annet billig kraft. Skipsfarten bidro også til utviklingen I 1971 startet vi vår oljeproduksjon. Verdien fra oljen har hatt mye å si for den eventyrlige økonomiske utviklingen i Norge. Den økonomiske veksten har gitt oss mulighet til å bygge ut velferdsordninger og har gitt oss en svært høy levestandard. Men hva skal vi gjøre når oljen tar slutt?

6 Velferd for alltid? Hvilke goder har vi gjennom velferdsstaten? En viktig utfordring for velferdsstaten er den såkalte eldrebølgen. Oljeformuen, en garanti for framtidig velferd? Så lenge vi holder oss til handlingsregelen blir jo ikke fondet mindre..

7 Jordbruk og fiske, trenger vi det? Jordbruk og fiske er en del av primærnæringene Mange i distriktene er avhengige av disse næringene Møter sterk konkurranse fra utlandet (billige varer) Er det riktig å opprettholde jordbruket i Norge? Eller burde vi slippe til varer fra fattige land?

8 Arbeidsliv Arbeid er selvsagt viktig for den enkelte, men det er også viktig for samfunnet som helhet at flest mulig er i arbeid. I Norge er omtrent to tredeler av de som arbeider, medlem i en fagforening. Den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge er LO. På arbeidsgiversiden er NHO størst. I Norge blir lønna i stor grad bestemt gjennom sentraliserte lønnsoppgjør mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner.

9 Arbeidsliv Arbeidsledighet er et problem for den det måtte gjelde, men det er også viktig for økonomien i et land at flest mulig er i arbeid slik at de kan bidra med ressursskaping. Arbeidsledigheten varier over tid og følger i stor grad konjunkturene i økonomien.

10 Arbeidsliv Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ved at både de fysiske og de menneskelige behovene på arbeidsplassen blir tatt hensyn til. I Norge reguleres kravene til arbeidsmiljøet gjennom arbeidsmiljøloven. Hvis en ikke oppgir til myndighetene det en tjener kalles det svart arbeid. Dette er ulovlig. I arbeidslivet møter en stadig ulike etiske utfordringer. Det er ikke alltid like enkelt å skille rett og galt. Da er det viktig at hver enkelt er sitt ansvar bevisst.

11 Former for arbeidsledighet Det finnes ulike grunner til at arbeidsledighet oppstår: Etterspørselsbestemt ledighet Kostnadsbestemt ledighet Strukturledighet Friksjonsledighet Er målet null arbeidsledighet? Nei! Det er naturlig og nødvendig med noe arbeidsledighet. Det viktige er at arbeidsledigheten holdes lav og stabil, og at det er lett for de arbeidsledige og finne nye jobber.

12 Hva kjennetegner et godt arbeidsmiljø? Mange skader seg eller får plager gjennom arbeidet. Det er viktig at arbeidsplassen er forsvarlig rent fysisk, at ansettelsesforhold og arbeidsforhold er ryddige og at arbeidssituasjonen er meningsfylt. Hva er meningsfylt arbeid for deg?

13 Etiske utfordringer i arbeidslivet Kan en bedrift gjøre hva den vil så lenge den følger norsk lov? Hva med de ansatte? Hvor går grensen mellom rett og galt? – Miljø – Konkurrenter – Kunder – Ansatte

14 Valg av utdanning og yrke Behovene i arbeidsmarkedet endrer seg over tid. Beregninger viser at det de neste årene kan bli mangel på blant annet ingeniører og hjelpepleiere. Hva er viktigst når en skal velge yrke og utdanning?

15 Hva bestemmer lønna?

16 Inntektsforskjellene øker i Norge Nøkkeltall for 2006: Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 30 600 kroner i 2006 Lønnsveksten fra 2005 til 2006 var i gjennomsnitt på 4,8 prosent mens den året før var på 3,3 prosent De 10 prosent høyest lønte i 2006 hadde i gjennomsnitt en månedslønn på 58 600 kroner De 10 prosent lavest lønte i 2006 hadde i gjennomsnitt en månedslønn på 18 100 kroner Ledere i aksjeselskap med mer enn 250 ansatte hadde en lønnsvekst på på 20,3 prosent fra 2005 til 2006 Sammenlign disse tallene med tabellen i boka på side 182. Har forskjellene økt?

17 Personlig økonomi For å holde oversikt over inntekter og utgifter er det lurt å sette opp et budsjett.

18 Personlig økonomi Det finnes ulike former for sparing, for eksempel sparing i bank eller investering i aksjer. Det er en nær sammenheng mellom potensiell avkastning og risiko. Ved valg av spareform bør du ta hensyn til: – Risiko – Avkastning – Likviditet

19 Personlig økonomi Dyre kjøp som for eksempel hus og bil finansieres gjerne gjennom langsiktige lån i banken. Huslån går gjerne over 20 år, mens billån går over 5-7 år. Hvor mye du betaler på lånet avhenger av renten. Vi kan si at renten er prisen på penger. Jo høyere rente, jo dyrere er det å låne. Forbrukslån er gjerne lån som stilles uten sikkerhet. Det er lett å få slike lån, men prisen en betaler er gjerne høy Våre rettigheter som forbrukere er blant annet ivaretatt gjennom forbrukerkjøpsloven.

20 Personlig økonomi

21 Etisk forbruk Som forbrukere har vi et etisk ansvar. Etisk forbruk er å kjøpe varer som er fremstilt og tilbys av produsenter og selskaper som opptrer i tråd med grunnleggende etiske verdier som tar vare på miljø, mennesker og dyr. Er du villig til å betale mer for en vare som er miljøvennlig? Økologisk?

22 Etablering av bedrift Hvert år etableres ca. 40 000 nye bedrifter i Norge. Ikke alle lykkes.. Når en planlegger en ny bedrift er det lurt å lage en forretningsplan. En forretningsplan er en systematisk gjennomgang og vurdering av alle forhold rundt bedriftsetableringen. Den inneholder informasjon om: – Forretningsideen – En markedsvurdering – Hvordan bedriften skal drive markedsføring – De økonomiske forholdene rundt etableringen

23 Regnskap Regnskapet er en oversikt over bedriftens økonomi. Skiller mellom balanse- og resultatregnskapet Balansen viser hvilke eiendeler bedriften har, og hvordan den har skaffet disse Resultatregnskapet viser en oversikt over bedriftens inntekter og kostnader i løpet av en periode. For å vurdere regnskapet kan en se på tre områder: – Rentabiliteten (lønnsomheten av investert kapital) – Finansiering (hvordan bedriften har skaffet og brukt kapital) – Likviditeten (betalingsevnen til bedriften)