Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Innflytterkvinners fortellinger om ”De viktige kvinnfolkan”
Advertisements

De dårige følelsene. Veiene ut..
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
«På lag med familien» En fokusgruppeundersøkelse om helsesøsters arbeid med overvekt blant barn Gerd Olaug Kallevik Presentasjon: Gerd Olaug Kallevik,
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Hønefoss politistasjon
Ved Jan og Synne Platander Elverum 29/10
Poteten – kjærlighet og glede!
- roller og forventinger
NASJONAL KONFERANSE NAFO
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Rolighetsmoen barnehage
Foreldre- og ungdomsgruppe VÅRE RAMMER Vår holdning: Foreldrene er ungdommenes størtse ressurs Vår visjon: Hvis foreldrene får et godt tilbud, vil de hjelpe.
RUS OG UNGDOM Jobbet på av: Sarem,Sander,Joakim,Johannes,
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Drop-In metoden i skolen
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
Religionen og det levde livet Noen fortellinger og tanker om maskulinitet, familieliv og islam i Norge Elise Skarsaune, Reform.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Om å forstå ungdom.
Nå forstår de meg Hvordan ungdom og unge voksne som står i fare for å utvikle psykose, opplever egen skole og sosial fungering, etter å ha deltatt i psykoedukativ.
Hvordan gjøre BABED-studiet mer kjent for potensielle studenter?
Samfunnsfagene. Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 Det som gjør dette faget annerledes: Det er mye praktisk arbeid. Mange muligheter: artikler, radioprogram,
MOT v/Sandnessjøen videregående skole. Dette er MOT: MOT er en ideell organisasjon som har livet til ungdom i sentrum MOT bevisstgjør ungdom til å ta.
”Når jeg ser han får jeg sånn stikk i hjertet” Hverdagen for barn og ungdom når foreldre strever med rusmiddelproblemer En kvalitativ studie utført på.
Brukerundersøkelse i barnehage Rælingen kommune Februar-mars 2016 Overordnet rapport for Petrine barnehage.
Oppstart oppstart. Hva er matematikk for små barn? Barn er opptatt av og nysgjerrige på det meste, også på matematikk. Størrelser, alder, former, tall.
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
HISTORISK- BIOGRAFISK METODE. Mer moderat forhold mellom litteratur og historie. Også her er man opptatt av kontekst, men i form av avsender og forfatter.
Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.
Hva er lykke og hva det som gjør oss lykkelig?. Hvordan oppstår lykke? Forskere har funnet ut at vi er selv med på å skape lykke I forskning er ikke lykke.
Lekens egenverdi.
Levekår på Agder May-Linda Magnussen,
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Leve lykkelig alle dager til ende…
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
Helsesøsterkongressen 2017
Mulig.
Velg selv er en film  med tilhørende  samtaleopplegg for tweens, aldersgruppen 9-13 år. Vi ønsker at samtaleopplegget skal skape refleksjon rundt rus-
Verdier Ikke fem punkter på en lapp, men det som kjennetegner livet og hvordan det leves. Utfordres eller befestes av vår etikk. Ofte ser vi at gode verdier.
Å leve med assistanse Denne bolken holdes av noen som selv lever med assistent i parforholdet. Ca 1time brukes på dette. Veldig fint med dialog mellom.
Selvbilde Start med å forklare begrepet selvbilde. Les gjerne opp fra teksten i kursmateriellet om hva den amerikanske psykologen Wigfield fant ut i studie.
Venner & valg Avslutning.
Ungdom og rus Bodø 2017 Politimesteren i Salten.
Velkommen til foreldremøte
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
Medfølelse Til dette temaet er noen av bildene ganske tøffe. Disse er samlet mot slutten. For de yngste elevene må en vurdere om det er lurt å hoppe over.
Makt & myter Velkommen En god start kan være å få alle til å reise seg opp, og være med på en enkel lek eller bevegelsessang.
Studentenes skriveprosess – må hodet alltid bli så «tungt og tomt»?
Foreldre – Barnas viktigste Forebygger
Redsel Spør elevene om hvorfor de tenker denne jenta er redd
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Venner & valg Velkommen.
Sinne Film:
Denne presentasjonen er ment for ungdom
Denne presentasjonen er ment for barn 9-12 år
COS arbeid i en kommunal barneverntjeneste
Danning og voksenrollen i barnehagen
Å se andre innenfra og seg selv utenfra
Fysisk og psykisk helse
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Om Verdensdagen for psykisk helse
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen

Agenda  Bakgrunn og teori  Metode  Funn  Funnenes betydning  Oppsummering  Diskusjon og spørsmål

Bakgrunn  Økt fokus på forebyggende arbeid – nedgang i barne- og ungdomskriminalitet  Barne- og ungdomskriminalitet  Rask og tidlig intervensjon  Bekymringssamtale og ruskontrakt  Intervensjon for endring - Tradisjonell psykologi - Community-psykologi - Forebyggende fokus  Forskningsspørsmålet vårt: Hvordan kan vi forstå virkningen av forebyggende intervensjon ved å anvende et community-psykologisk perspektiv?

Teoretisk rammeverk  Community-psykologien (CP)  kontekst  To sentrale begreper  Empowerment  Well-being  Å hjelpe andre gjennom CP  Økologisk tankesett

Teoretisk rammeverk  Bronfenbrenner-modellen  Fellesskap  Unngå victim-blaming

Metode  Kvalitative intervjuer  Informanter - Ungdommer - Politi - Helsesøstre  Kvalitativ forskning  Tematisk analyse

Funn  Endring  Positive fortellinger  Negative fortellinger

Funn  Positive fortellinger om endring  Tema 1: Ny relasjon  Med [navn på helsesøster] da, eller helsesøster, så er det veldig, veldig grei samtale sånn, veldig åpne da. Ja hvor vi snakker om, mye hvordan jeg har det og hva som kan bli bedre og hva jeg har lyst til å gjøre med livet mitt videre. Snakker om valg i livet. Veldig mye sånn, ting som er viktige da egentlig (Kristian).

Funn  Positive fortellinger om endring  Tema 2: Mer glede i livet  (...) for det var ikke før etter et par måneder at jeg liksom følte meg glad og blid da, at livet var liksom helt fint, at livet var helt bra, etter jeg hadde sluttet å røyke. Det tok et par måneder før alt var på plass da. Skolen gikk bra, bedre karakterer, ingen fravær, sånne ting da. Og det var liksom mye lettere å dra seg opp om morgenen og alt mulig sånn. Nei, man gjør det jo [røyker hasj] for å ha det bra etterhvert, man føler at man ikke kan ha det bra uten det [hasj]. Men når du har vært uten det en stund og begynner å føle deg som en normal person igjen, sånn som du gjorde før, så har du det bra liksom, du har det mye bedre enn hva du hadde når du hadde det bra på hasjen da, hvis det gir mening (Fredrik).  (...) det er en veldig deilig følelse og kunne være glad og blid da, uten at du må ha noe for å være det, at du bare kan, en gang smile og tenke at livet er bra liksom, at alt er fint, at det ikke er noen bekymringer på en måte da (Ole).

Funn  Positive fortellinger om endring  Tema 3: Positivt syn på seg selv  “Jeg har hatt veldig positiv opplevelse med helsesøster i hvert fall, fått veldig mye, eller jeg føler at jeg liksom har blitt mer kjent med meg selv da. Og veldig mye mer kjent med meg selv” (Kristian).

Funn  Positive fortellinger om endring  Tema 4: Å velge bort venner

Funn  Positive fortellinger om endring  Tema 5: Annet forhold til venner

Funn  Positive fortellinger om endring  Tema 6: Mer åpenhet i forhold til foreldrene

Funn  Positive fortellinger om endring  Tema 7: Mer interesse fra foreldrene  Ja, vi har jo veldig mange bekymringssamtaler. Der man, altså som jeg akkurat sa, får, kanskje får opp øya til foreldre på en del områder, for det er mange, mange ganger vi ringer foreldre, for eksempel vedrørende rus da, der det liksom kommer veldig overraskende på dem, de har ikke formening, ingen anelse om at ungdommen deres driver med dette her. Og da er det mange foreldre som virkelig legger seg i selen og tar imot hjelp og virkelig, ja, endrer ting da, som gjør at dette snur (Politi 2).

Funn  Negative fortellinger om endring  Tema 8: Vedvarende negativ relasjon

Funn  Negative fortellinger om endring  Tema 9: Velger sin egen familie  “(...) mine venner er min familie, så utelukker jeg resten av familien som er den biologiske.”.

Funn  Negative fortellinger om endring  Tema 10: Mangel på sosial støtte  (...) Det var som sagt, min mor og hennes bekymring. Det var ikke meg og mitt. At jeg hadde det vondt hjemme hadde ikke noe å si for hvordan det var som det var, det var bare at "det må du slutte med" og "sånn skal det ikke være" (Sara).  (…) men det med urinprøvekontrakter er jo også noe veldig positivt, ehm, til en viss grad. Jeg er litt skeptisk til det noen ganger faktisk, for jeg føler at hvis du er år og har brukt narkotika også får du en påtaleunnlatelse med vilkår om ruskontrakt så ligger det veldig mye i deg selv. Du må på en måte stå i det selv da, det er ikke sånn at, det er, det gjør ikke at det er mange voksne rundt der som guider deg i en retning eller andre, du må på en måte unngå å bruke narkotika kun selv, og mange av de ungdommene ha jo på en måte kanskje aldri lykkes i noe, ikke en ting. Også får de en sånn her må du lykkes eller så blir det straffbart, en ny anmeldelse på det. Så skjer det ting også går de på en smell, også gjør de en feil til da, også mislykkes de i det og, og da har man ikke så mye, høyere å gå opp da. Når det på en måte er ferdig. Så det er liksom, for og imot kun urinprøvekontrakt, jeg tror at det må være endel av kanskje litt mer ting da, for noen av dem (Politi 3).

Hva har vi egentlig funnet?  Ved å anvende et CP-perspektiv har vi sett viktigheten av å inkludere ungdommens kontekst i arbeidet med dem  Hvordan politi og helsesøsters intervensjon intervenerer i ungdommens liv og hvordan samspillet mellom ungdom og instans fungerer  Dette samspillet kan bidra til å skape endringer hos ungdommen  Ungdommene kan også selv skape endringer i sine relasjoner og miljø  At relasjoner og samspill kan bidra til å hemme eller fremme endring hos ungdommen  Ungdommene inngår i samspill med sine omgivelser hele tiden, endringene oppstår ikke isolert og endringene kan i seg selv også påvirke omgivelsene  De personlige og de relasjonelle endringene kan ikke sees uavhengig av hverandre  Personlige endringer oppstått i samspill mellom individ og intervensjon kan gjøre ungdommen rustet til å endre samspill mellom seg og sine relasjoner

Funnenes betydning  Tydeliggjør viktigheten av å forstå hvordan individet blir påvirket av omgivelser og hvilke følger dette får for individet. Samtidig er individet aktivt og kan påvirke sine omgivelser - CP bidrar til å forstå funnene på en annen måte enn en individuell forståelsesramme - Gevinster ved å slutte med rus  Forebygging  Nyttig for politi og helsesøster

Oppsummering  Målet med studien: ønske om å forstå virkningen av forebyggende intervensjoner ved å anvende et CP perspektiv  Funnene viste flere gevinster ved å slutte å ruse seg  Positive fortellinger og negative fortellinger  Empowerment og well-being  Ungdommenes relasjoner kan ha betydning for om ungdommene opplever positive eller negative endringer etter intervensjonen  Funnenes betydning

Spørsmål?