Knutepunkts Sørlandet – veien fremover Samling KnpS 13. februar 2008 Grimstad Av Geir Vinsand og Jørund K Nilsen

Temaer Konkretisering av oppgaver – skaffe erfaring med felles oppgaveløsning Knutepunktets rolle og oppgaver Hvordan kan ordningene organiseres? Prosess

Hva viste vi i går? Et klart flertall ønsker mer samarbeid om kommunale oppgaver, adm. støtte, smale kompetansekrevende tjenester og plan- og utviklingsoppgaver Et flertall ser for seg en ytterligere formalisering av samarbeidet med fylkeskommunen gjennom avtaler og/eller overtakelse av oppgaver Store andeler forventer endringer i regionrådene i kommende kommunestyreperiode når det gjelder arbeidsformer, oppgaver, beslutningsmyndighet og tilknytningsformer

Mulig retning for KnpS Utvikle en helhetlig strategi for samarbeid om administrasjon, tjenesteproduksjon og utviklingsoppgaver Landets første byregion med forpliktende bysamarbeid og aktive primærkommuner! Komplett modell for – horisontalt samarbeid om kommunale oppgaver i felles bolig- og arbeidsmarkedsområde –vertikal samordning mot fylkeskommune og regional stat

Noen prinsipper Innbyggere, brukere og næringsliv i fokus Apparatene er ikke et mål i seg selv Omfattende og forpliktende samarbeid om lovpålagte kjerneoppgaver krever langsiktige strukturer Endring i funksjonsfordeling krever gode begrunnelser Krav om positive nettogevinster inkl. omstillingskostnader Klare visjoner, mål, motiver og verdier er viktig Litt karismatisk ledelse må til, og det må kjempes!

Bør holdes fra hverandre Mulige samarbeidsstrategier mellom kommunene, som avhenger av –Grad av integrasjon –Typer oppgaver –Grad av forpliktelse for deltakerne –Hvem som har beslutningsmyndighet Valg av tilknytningsform for den enkelte oppgave

Ulike tilknytningsformer er aktuelle Uformelt samarbeid Avtalebasert kjøp og salg av tjenester KL §27 KL §28b administrativt vertskommunesamarbeid KL §28c vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Lov om interkommunale selskaper Lov om aksjeselskaper Lov om stiftelser Samarbeid etter forsøksloven

Tre mulige samarbeidsstrategier Pragmatisk samarbeid –Ikke aktuell hvis dere vil det dere sier! Strategisk samarbeidsallianse –To hovedvarianter Samkommune –Sterkeste form for formalisering av samarbeidet

Pragmatisk samarbeid Med hvem som helst, hvor som helst og når som helst….. Fortløpende vurdering av aktuelle ordninger Som regel krav om vinn-vinn og konsensus Initiativ til samarbeid fra ulike hold Bruk av ulike organisasjonsformer Kommunestyrene bestemmer

Mulige fordeler (pragmatisk) Kommunale løsninger prioriteres Demokratiske beslutninger Vekt på gevinst og konsensus Ubyråkratisk Fleksibelt

Mulige ulemper (pragmatisk) Lokal konkurranse dominerer Blir konsensus om svært lite Kun minimumssamarbeid om opplagte oppgaver Fare for kompetansetap og dårlig kvalitet Høye kostnader Svak overordnet styring av helheten Få eller ingen har oversikt Administrasjonen og fagpersonale styrer Lite trening i forpliktende samarbeid

Strategisk samarbeidsallianse Fast samarbeidsområde Samarbeider om viktige oppgaver Regionrådet er støtte- og utviklingsorgan Utreder langsiktige og forpliktende løsninger Kommunestyrene vedtar frittstående interkommunale ordninger Politisk skjønnsutøvelse i kommunestyrene Myndighetsoverføring forekommer Forsøk hvis strengt nødvendig Alle kommunene er som regel med på viktige ordninger

To varianter av en strategisk samarbeidsallianse 1.Regionråd uten egne driftsoppgaver og uten beslutningsmyndighet: politisk styring følger den enkelte oppgave (klassisk organisering) 2.Bruk av regionråd som felles politisk styre for frittstående ordninger (kun kjent i Midtre Namdal Regionråd) => Alt 2 kan grense til samkommune (som er under vurdering i Midtre Namdal)

Mulige fordeler (strategisk) Større forutsigbarhet Kan få til samarbeid om strategiske oppgaver Totalansvar i interkommunalt organ mulig Kan sikre effektivitet, kompetanse og kvalitet Bygger samarbeidsregion Mindre lokal konkurranse Arbeidsdeling Mulig modell for omfattende samarbeid Kan være attraktiv for regionale og statlige aktører

Mulige ulemper (strategisk) Krevende beslutningsprosedyrer Høye prosesskostnader Politisk og administrativ fragmentering Uoversiktlig forvaltning for brukerne Svak politisk styring Manglende administrativ kapasitet Krevende omstillinger Store praktiske utfordringer

Samkommune Det opprettes et nytt samarbeidsorgan til erstatning for dagens regionråd og konkrete samarbeidstiltak Samkommunen er et eget rettsubjekt Nåværende interkommunalt organiserte oppgaver og funksjoner overføres til samkommunen Samkommunen er ledet av et politisk styre som velges av og fra kommunestyrene Styrets størrelse vurderes nærmere, men geografisk og partimessig representativitet bør tas hensyn til Samkommunen politisk og administrativt ansvarlig de oppgaver kommunestyrene har lagt til samkommunen Samkommunen mottar årlig økonomiske ressurser fra medlemskommunene – som èn ramme

Samkommune Samkommunen har en egen administrasjon og fagenheter med funksjoner som tidligere lå i den enkelte kommunen – konkrete samarbeidstiltak Arbeidsgiveransvar kan overføres til samkommunen, men ikke nødvendigvis Fagenheter kan fordeles geografisk i kommunene Bestemmelser om representasjon, finansiering, formell styring mv legges i egen grunnavtale Kommunene kan selv velge samkommunens profil ift. innbyggerne Samkommunen kan ivareta oppgaver og myndighet etter særlovgivning og derfor etter dagens lovgivning hjemles i forsøksloven, og gjennomføres som et forvaltningsforsøk på fire år med mulighet for to års forlengelse. Stortinget og regjeringen oppfordrer til flere forsøk med modellen

Skisse Kommune AKommune BKommune CKommune DKommune E-X KnpS Politisk styre Administrasjon/fagenheter Styring gjennom felles grunnavtale, oppnevning av og ev instruks av styrerepresentanter, årlige budsjett

Mulige fordeler (samkommune) Beslutningseffektivitet Forutsigbarhet Oversiktlighet – samler det som er interkommunalt Lave prosesskostnader i samarbeidet Politisk styring, nye interessante roller Kan sikre effektivitet, kompetanse og kvalitet Tilpasset alle typer oppgaver Mulighet for sektoriell samordning Tung samarbeidspartner for stat og fylkeskommune Mulig mottaksapparat for nye oppgaver

Mulige ulemper (samkommune) Minner det om et nytt forvaltningsnivå? Indirekte demokrati Kan gjøre det mindre interessant å sitte i kommunestyrene Brudd med generalistkommunen Mulig konkurrent til fylkeskommunen Krever forsøk Omstillinger

Vurderingene avhenger av Behovet for samarbeid, som kan variere sterkt Lokale prioriteringer, hva er viktig? Hvem som ønsker å styre? Ambisjoner i oppgaveløsningen Hva som er alternativene – også annet samarbeide er indirekte valgt Hva viser erfaringene?

Kan være kritisk Pragmatisk: For lite samarbeid, løser ikke samordningsbehovet, fare for tvangsløsninger Strategisk: Manglende politisk styring, fragmentering, fordelingskonflikter Samkommune: Krever klare motiver, utfordrende å kommunisere, usikkerhet som følge av forsøk

Evalueringer/erfaringer viser Innsparing, bedre kvalitet og høyere kompetanse kan være mulig uavhengig av tilknytningsform En hovedutfordring er politisk styring og administrativ samordning Totalansvar i interkommunale ordninger er ofte en fordel, delt ansvar kan være krevende Strategiske samarbeidsallianser er krevende å vedlikeholde over tid Innherred samkommune har oppnådd store resultater, men modellen krever et permanent regelverk

Fallgruber ved alle typer samarbeid Uklare eller varierende motiv Mangel på glødende politisk lederskap For lite kunnskaper rundt forbi For lite diskusjon i kommunestyrene Uklare kjøreregler Vingling i prosessen De usikre blir med for lenge Manglende forankring og deltakelse Manglende oppfølging av interkommunale enheter etter vedtak Feirer for lite! Og en smule nasjonal forvirring om hva som er veien videre

To prosessuelle tilnærminger Det meste i ett stort grep –Har struktur, tilfører oppgaver Stegvis tilnærming –Steg 1: Felles løsninger for IKT og plan/ATP –Steg 2: + En utviklingsfunksjon (skole) og en driftsfunksjon (barnehager) –Steg 3: + andre interkommunale funksjoner som er utredet  Nasjonalt reformbilde kan tilsi ett stort grep  Den menneskelige faktor kan tilsi en mer stegvis tilnærming

Tanker om innhold i prosessen Må finne ut hva kommunestyrene vil –Altså: Lage strategisk dokument om valg av strategi, vedta intensjonserklæring med mandat for videre operasjonalisering –Handler mye om mål, visjoner, verdier og hvilke hensyn som skal ivaretas, inkl. langsiktig kurs for kommunene og regionen Operasjonalisere strategien, lage et omstillingsprogram –Gå gjennom kommunale oppgave –Klargjøre regionalpolitisk rolle –Utrede politisk og administrativ organisering, dimensjonering, lokalisering, finansiering –Klargjøre behov for forsøk –Definere kjøreregler, personalpolitisk prinsipper, tidsplan for omstilling Gjøre nye vedtak i kommunestyrene Gjennomføre og starte opp nye organisasjoner Evaluere, justere osv.