Samspill 2015 27.Oktober 2015.  Politisk bestilling; Sandefjordsmodell inspirert av Fredericia / Østersund kommuner  Forarbeid-prosjektplan juni 2012.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Advertisements

Hvordan legge til rette for nye muligheter for ergoterapi? Presentasjon av utviklingsprosjektet HjemRehabilitering.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Hverdagsrehabilitering
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Hverdagsrehabilitering
Hjelp til selvhjelp Bydel Grünerløkka
Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene
Det sømløse helsevesenet – Erfaringer fra Trondheim
Hverdagsrehabilitering
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Prosedyre for IPLOS- registrering Hjemmetjenesten, Øra distrikt
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Hverdagsrehabilitering
Demensteam Lier Kommune
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Prosjekt Hverdagsrehabilitering Larvik kommune
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Hverdagsrehabilitering
KS - Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Kurs i hverdagsrehabilitering, Hamar
Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Fremme helse og forebygge sykdom
Erfaringer fra Stange kommune StART: Stange Ambulerende Rehabiliteringsteam.
Stavanger kommunes satsing på Velferdsteknologi
AMBULANT REHABILITERINGSTEAM (ART) Rehabiliteringstjenesten i Finnmark.
Varslings- og lokaliseringsteknologi « Samarbeid om velferdsteknologi på Agder 2016» Gro Anita Fosse Rådgiver eHelse og velferdsteknologi HELSE OG SOSIAL.
PRESENTASJON strategiseminar
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Hverdagsrehabilitering – lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg.
1. Virksomhet Samfunnshelse og integrering – etablert Avdelinger: o Integrering og migrasjonshelse o Seniorsentrene o Opptrening og rehabilitering.
Hva var bra, og hva ville vi gjort annerledes? Hjemmerehabilitering.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
SELVSTENDIGE ELDRE. BEHOV: Hvordan kan brukere av hjemmesykepleien stå opp når de selv ønsker?
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Hverdags-rehabilitering
Hverdagsrehabilitering Porsgrunn kommune
Saksbehandling og rehabilitering i Larvik Kommune
Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Det fremtidige Helsetilbudet til akutt syke eldre med et sammensatt sykdomsbilde i storbyen bergen SMART OMSORG: BEDRE PASIENTFORLØP, kunnskapsbasering,
Rehabilitering på tvers av nivå i helsetjenesten
Disposisjon: Kort presentasjon
Hverdagsrehabilitering
HVERDAGSREHABILITERING Gir hverdagsmestringmål
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Pasientforløp Hverdagsrehabilitering, Larvik
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hverdagsrehabilitering Orientering til Eldrerådet 10.mars 2016
Oslomodellen i støpeskjeen
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Selvstendig, trygg og aktiv med GPS i Larvik
FRAMTIDA ER UTFORDRINGEN
Larvik kommune - med fokus på mestring Roy Sæther, avd
Hverdagsrehabilitering: hvor er vi i dag?
Seniorrådet Helse og Velferd Helse og velferd 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Samspill Oktober 2015

 Politisk bestilling; Sandefjordsmodell inspirert av Fredericia / Østersund kommuner  Forarbeid-prosjektplan juni 2012  Politisk vedtak juni/oktober 2012  Prosjektperiode mars 2013 – ut 2015  Fra prosjekt til drift…. Bakgrunn

Hva er Best hjemme? Pilotprosjekt i 3 av 6 hjemmetjeneste- avdelinger Utviklingsarbeid. En styrking av hjemmetjenesten Innsats fra tverrfaglige team Basert på nasjonal definisjon på rehabilitering; tidsavgrenset, målrettet, tverrfaglig innsats der pasientens mål styrer innsatsen. Brukerens hjem og nære omgivelser som «treningsarena»

27.Oktober 2015 Samspill 2015 Hvorfor Best hjemme? Møte den demografiske utviklingen – flere eldre, færre hender….. Utvikle den kommunale tverrfaglige helsetjenesten Styrke fokus på rehabilitering i hjemmet Gi mulighet til mestring av egen hverdag Flytte fokus fra pleiebehov til hva bruker kan og vil mestre selv Utsette behov for omfattende hjelpetiltak

Hovedmålet er å utvikle en modell for innføring av hjemmerehabilitering i Sandefjord Å gjøre det mulig for brukeren å kunne bo hjemme og være så selvhjulpen som mulig Å utsette behov for helsetjenester og institusjonsplass Å styrke rehabiliteringskompetanse hos ansatte i hjemmetjenesten Å bidra til holdningsendring i befolkningen fra passivt mottak av helsetjenester til aktiv aktør i egen rehabilitering. 5 Målsetting prosjekt Best Hjemme

Målgruppe Best hjemme Personer med brått funksjonstap Personer med gradvis funksjonsfall over tid, hindre brått funksjonsfall. Personer som har evne til egeninnsats og kan følge rehabiliteringsplan Personer som har potensiale til vesentlig endring av funksjonsnivå Personer som er i behov av hjemmebaserte tjenester

 100% sykepleier/hjelpepleier  50% ergoterapeut  50% fysioterapeut  Dagtid mandag-fredag  Hjelpepleier / sykepleier jobber i tillegg helg- ordinære lister  Tett samhandling med hjemmetjenesten, avdelingsleder og saksbehandler (jmfr Tildelerkontor for vedtak på helsetjenester)  Faste ukentlige teammøter og daglig tilstedeværelse i hjemmetjenesten  Bruk av gyldige redskaper (COPM, SPPB, Iplos, Barthel) (kartlegging/ målsettingsverktøy, balanse – og gangtest, funksjon og ADL-vurdering) Hvordan jobber vi?

 Brobygger mellom kulturer  Bindeledd  Øke forståelse for hjemmerehabilitering i egen avdeling  Bidra til smitteeffekt og holdningsendring  Bidra til å øke forståelse for metodikken  Bidra til fokus på pasientens muligheter for mestring  Bidra til å sette inn riktig tjeneste til rett pasient  Med hjelpepleiers blikk i ordinær tjeneste; se muligheter hos den «etablerte» pasienten Hjelpepleierens roller

Henvendel se pga. brått funksjonsf all Behov for hjemmetje nester Kartlegging: Rehab.potensiale? Motivasjon? Rehab.behov? Andre tiltak Tilbud om hjemmerehab. Alternative utfall/tiltak: - Ikke behov for tjenester - Andre hjemmetjenester - Særfaglige tiltak - Henvisning til andre helsetjenester Videre kartlegging av funksjon og mestring ved bruk av COPM, SPPB, IPLOS og Barthel. Registrering i KS’s reg.skjema. Rehabiliteringsplan som utarbeides i samspill mellom bruker og rehab.teamet Tiltak Vurderes i ukentlig teammøte mellom avd.leder, saksbehandler og rehab.teamet Kontinuerlig vurdering av hensikt, progresjon og måloppnåelse Ved måloppnåelse re- vurdere funksjon og mestring ved bruk av COPM, SPPB, IPLOS og Barthel. Tverrfaglig rapport til fastlege. Registrering i KS’s reg.skjema. Mestring uten behov for hjemmetjenester Mestring med varierende behov for hjemmetjenester 3 mnd.s oppfølgingsbesøk Revurdering ved bruk av COPM, SPPB, og Barthel. Justere tjenestetilbud. Registrering i KS’s reg.skjema. Modell for hjemmerehabilitering « Best Hjemme »

 Mann, 65 år, innskrevet i hjemmetjenesten siste 3 år  Sammensatte problemstillinger; rus, psykiatri, somatisk sykdom  2014; Best Hjemme – tverrfaglig kartleggingsbesøk  COPM – pasientens egendefinerte mål  Tverrfaglige tiltak basert på pasientens mål  Måloppnåelse etter ca 4 ½ måned  Oppfølgingsbesøk etter 3 måneder Pasient med rehabiliteringsplan

COPM

 Mestre toalettbesøk  Mestre matlaging  Stimulere samfunnsengasjement  Benytte fasiliteter ved senter ( tidl. eldresenter)  Mestre bruk av datamaskin På skala fra 1 – 10; snitt 2,6 på utførelse og 1,6 på tilfredshet ved oppstart Etter 4 måneder og avslutning av hjemmerehabilitering; snitt 6,6 på utførelse og 5,8 på tilfredshet. Pasientens mål fra COPM

Henvendel se pga. brått funksjonsf all Behov for hjemmetje nester Kartlegging: Rehab.potensiale? Motivasjon? Rehab.behov? Andre tiltak Tilbud om hjemmerehab. Alternative utfall/tiltak: - Ikke behov for tjenester - Andre hjemmetjenester - Særfaglige tiltak - Henvisning til andre helsetjenester Videre kartlegging av funksjon og mestring ved bruk av COPM, SPPB, IPLOS og Barthel. Registrering i KS’s reg.skjema. Rehabiliteringsplan som utarbeides i samspill mellom bruker og rehab.teamet Tiltak Vurderes i ukentlig teammøte mellom avd.leder, saksbehandler og rehab.teamet Kontinuerlig vurdering av hensikt, progresjon og måloppnåelse Ved måloppnåelse re- vurdere funksjon og mestring ved bruk av COPM, SPPB, IPLOS og Barthel. Tverrfaglig rapport til fastlege. Registrering i KS’s reg.skjema. Mestring uten behov for hjemmetjenester Mestring med varierende behov for hjemmetjenester 3 mnd.s oppfølgingsbesøk Revurdering ved bruk av COPM, SPPB, og Barthel. Justere tjenestetilbud. Registrering i KS’s reg.skjema. Modell for hjemmerehabilitering « Best Hjemme »

 87 år gammel mann Uten hjemmesykepleie  Bekymringsmelding fra pårørende; gradvis redusert mestring av daglige aktiviteter.  Kartleggingsbesøk fra Best Hjemme  Tiltak; korttidsleilighet ved senter, oppfølging av Best Hjemme-teamet – fokus på ernæring, personlig hygiene, fysisk aktivitet, integrering i senterets sosiale tilbud  Mannen «blomstrer»; bedring både mentalt, sosialt og fysisk  Flytter inn i senterleilighet – uten behov for hjemmetjenester Gunnbjørg Furuset15 Pasient uten rehabilietringsplan

Pause! Gunnbjørg Furuset16

Samspill Oktober 2015

Antall deltagere –

Etter en uke 19 Kontrollgruppen er 25 personer, Best hjemme gruppen er 84 personer.

Etter 10 uker 20 Kontrollgruppe er 23 personer, Best hjemme er 79 personer.

Etter 12 mnd. 21 Kontrollgruppe er 19 personer, Best hjemme er 35 personer.

kroneforbruk

 Fra tre – fire hjemmetjenesteavdelinger oktober 2015  Fra fire – seks hjemmetjenester fra januar om politikerne godkjenner budsjett for 2016  Implementeringsfokus i 2016, inkl tilbud i bofellesskap og senter med forsterket hjemmetjeneste.  Kommunesammenslåing – hva da? spennende tider for utvikling av våre tverrfaglige tjenester! Fra prosjekt til implementering av Best Hjemme