Utviklingstrekk i forskningen og behovet for en ny evaluering Sølvi Lillejord Direktør, Kunnskapssenter for utdanning Informasjonsmøte Lysaker

Evaluering av norsk pedagogisk forskning Professor Berit Askling (komitéleder) Professor Niels Egelund Professor Tomas Englund Professor Gunilla Halldén Professor Sven-Erik Hansén

Påpekt i 2003/2004 Svært få forskere står for mesteparten av publiseringen Disiplinær/tematisk struktur (spiss/bredde) Kvalitet/relevans (standarder for kvalitet) Gir lite innsikt i hvor pedagogikk er på vei Variabel kvalitet på forskningen Forskningsledelse er underprioritert Gjennomsnittsalder ved disputas (menn 45, kvinner 48)

Disiplinær/tematisk Tema Disiplin Didaktikk/ Klasseroms- forskning Læreplan- forskning Høyere utdanning Voksen- pedagogikk Arbeidslivs- pedagogikk IKT/ Media Pedagogisk psykologi Pedagogisk historie Pedagogisk filosofi Spesial pedagogikk Utdannings- sosiologi Sosiokulturell pedagogikk Etc.

Oppfølgingsutvalget 2005/2006 Professor Bente Hagtvet (leder), UiO Professor Peder Haug, Høgskolen i Volda Professor Gunn Imsen, NTNU. Professor Sølvi Lillejord, UiB Førsteamanuensis Elaine Munthe, UiS Professor Jens-Ivar Nergård, Universitetet i Tromsø. Professor Harald Thuen, Høgskolen i Lillehammer.

Hovedoppgaver for norsk pedagogisk forskning Fornyelse og kvalitetsheving av pedagogisk forskning gjennom faglig metarefleksjon/dynamisk samspill med endringsprosesser i samfunnet Å utvikle et kunnskapsgrunnlag, begrepsapparat, teorigrunnlag og en historisk og komparativ referanseramme som setter læring, oppdragelse, sosialiseringsprosesser og utdanning inn i en sosial sammenheng og i et samfunnsmessig perspektiv Å bidra til at denne kunnskapen kommer til anvendelse for praksisfeltet og politiske beslutningstakere

Anbefalinger til forskningsmiljøene Den disiplinært forankrede pedagogiske forskningen bør styrkes. Forskning om norsk pedagogisk forskning bør prioriteres. Nasjonale fagkonferanser Forskningsmiljøene bør etablere tematiske forskergrupper Forskergruppene bør sette seg realistiske måltall i form av forventninger om publikasjoner og gjennomstrømning av stipendiater. Grupper som viser god aktivitet, knytter internasjonale kontakter og henter inn ekstern finansiering, bør få økte stimuleringsmidler. Professor II- stillinger bør opprettes med tilknytning til forskerskolene.

Forskningsledelse: underprioritert Det etterlyses bedre samsvar mellom strategiske planer og reelle forskningsprioriteringer. Det er manglende samsvar mellom planer for forskning (dersom slike i det hele tatt finnes) og den enkelte forskers forskning Nettverksbygging er positivt hvis det (samtidig) styrker det enkelte fagmiljø

Anbefalinger til Kunnskapsdepartementet St.meld. 20 ( ) Vilje til Forskning (s. 71) bør følges opp. Her står det blant annet at kvalitet i forskning forutsetter at finansieringsnivået heves og at forskningsevalueringene følges opp på en systematisk måte. En større del av departementets midler til pedagogisk forskning må kanaliseres gjennom Forskningsrådet.

Anbefalinger til KD og NFR Midler til gjennomføring av en rekrutteringsplan for pedagogisk forskning med øremerkede strategiske Ph. d. stipender og postdoc.-stillinger. Midler til etablering av forskerskoler ved universitetene. Styrke finansieringen av pedagogisk forsking gjennom institusjonsforankrede strategiske midler, frie forskningsmidler og/eller programmer uten sterke føringer. Øremerkede midler til opprettelse av nasjonale forskerskoler Prosjektmidler må forutsette sterke institusjonsmiljøer og internasjonal nettverksbygging.