Samarbeid. Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Om å skrive om litterære tekster
Advertisements

Bevegelse I samlingen snaket vi om bevegelse. Hva tenker barna når vi sier ordet bevegelse? De reiser seg og forklarer at når vi gjør sånn og sånn med.
Velkommen til foreldremøte høsten Overgang fra felles del til avdelingsvis……  Vi går gjennom stokken  Viser konkretene som støtter hverdagens.
Velkommen til foreldremøte. Sakliste  Forventninger  Timeplanen  Fag  Læringsmål  Lekser  Ukeprøve  Klassemiljø  Sosiale tiltak  Info fra FAU.
TIDE Knowledge is only as good as its intelligent application Schmoker, 2006 Kunnskap er bare så god som mottakerens evne til å bearbeide den.
Tallinja Audun Merete Veronika. En kort beskrivelse; Målet er å få en større forståelse for tall og tallinja, å kunne plassere hele tal, negative og positive,
Bruk og brukere Kapittel 3 INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 26 august 2013.
Livsmot og livsmestring -Kunnskap om sunnhet som grunnlag – Martha Bjelland Bø – Sagavoll folkehøgskole.
INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 – bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo
Hvordan kan vi hjelpe barna våre med matematikk?.
Foreldremøte 1. trinn. Oppstarten - Nye rutiner - Nye venner - Friminutt - Matboks - Refleksvest - Innesko - Gymsokker, sklisokker - Skiftetøy - Påkledning.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Joanna Haynes Barn som filosofer Å lære gjennom spørsmål og dialog i førskole og skole.
Arbeidsplassutvikling [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
LÆRINGSSTRATEGIER Holte skole, 9. trinn 2016/17.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Velkommen til foreldremøte 2.trinn Onsdag 30. september 2015.
+ Mestringstro Lise Andersen – Sykepleier Vårkurset i Oslo 22.April 2016.
En faktor i utvikling av teori om sinnet og sosial kompetanse
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Tips til gjennomføring av «Temakveld: Ungdomsidrett»
Plan for økten - Forklare hva det vil si at skolen er med i Dembra
Våre familier Skoleåret 2017/2018 Framtid - Samspill - Skaperglede.
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
Muntlig vurdering – å veilede andre
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon
Synlighet og oppslutning
Framgangsmåte i mobbesaker
Valgfag innsats for andre
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Toleransevinduet Lærer forklarer. Snakke om at læring, vennskap og deltakelse får vi bare til når vi er inne i toleransevinduet. Noen har smale, noen har.
Samtaletrekk B – Samarbeid
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Matematikk på ungdomstrinnet
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Velkommen til førskoledager HASLE SKOLE på Brynseng
Velkommen til foreldremøte
Sinne Kraivalee Arnesveen.
Oppslutning & Verving Forrige gang, på uke 7 i januar… der var de aller fleste av dere…, jobbet vi også med hvordan være synlige, hvordan vise frem forbundet.
Klubbutvikling oppfølging
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Skriving, prosjektarbeid og gruppeprosesser
Systematisk arbeid med motivasjon
Systematisk arbeid med motivasjon i fag
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
SAMM Systematisk Arbeid Med Motivasjon i ungdomsskole
Velkommen til foreldremøte
Fysisk og psykisk helse
Telle i kor Telle med 5 fra 4 A – Forarbeid
«Å være sin egen bestevenn»
Aktiv lytting gjennom fem steg.
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Sitering, referering og plagiering
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Modul 3 – Intensiv opplæring
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Utskrift av presentasjonen:

Samarbeid

Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard Shaw

Hvorfor samarbeid? Elever som; Ønsker å lære sammen med andre Har nødvendige ferdigheter og strategier for problemløsning og beslutningtaking Kan uttrykke seg muntlig og skriftlig Har god kontroll på egne følelser Respekterer andres syn Anser egen suksess som en del av gruppens suksess Liker prosjektbasert læring og setter mål for egen læring

Hva betyr det å lære sammen? Klasserommet er møblert slik at elevene sitter i grupper To eller flere personer som lærer sammen. Selv om de er avhengige av hverandre holdes de også ansvarlig for sin egen personlige læring

Hvordan starte? 1. Snakk med elevene om fordelene, hvorfor “to hoder tenker bedre enn ett” - og la dem også få komme med sine tanker 2. Diskuter suksesskriterier som gruppearbeidet kan males etter 3. La elevene lage regler for hvordan man skal samarbeide

Viktige punkter Regler Suksesskriterier Planlegging

4. Fokusere på oppgaven.3. Oppmuntre hverandre til å delta/ bidra. 2. Alltid snakke etter tur1. Lytte til hverandre med respekt Noen mulige regler

8. Vise interesse for hva de andre sier.7. Ikke avfeie eller gjøre narr av andre6. Fortelle hva man føler, men uten å utpeke en syndebukk 5. Vennskap teller ikke, gruppens suksess teller Noen mulige regler

Jobbe i par Kan være vanskelig om man ikke er venner. Passer best til enkle oppgaver Mer trolig at alle gruppemedlemmer blir involvert Eierskap for læring blir delt likt Bra for medelev- vurdering Bygger trygghet Ikke trolig at man får “gratis-passasjerer”

Grupper på 3 En elev kan dominere eller en elev kan bli holdt utenom. Fint for å øve beslutningstaking og forhandling, elevene får delt eierskap for læring. Passer for komplekse oppgaver. Lite trolig med gratispassasjerer.

Grupper på 4-5 Kan bli to undergrupper, risiko for gratispassasjer, skremmende for elever med lav selvtillit. Fint for å øve beslutningstaking og forhandling, bra for undersøkelser og utforsking, får flere ulike synspunkter, utvikler teamfølelse.

Grupper på 6 eller mer Kan bli to undergrupper, risiko for gratis- passasjer, skremmende for elever med lav selvtillit. Bra for spørreundersøkelser og innsamling av informasjon, utvikling av teamfølelse. Jobber best under ledelse av voksen.

Hvilke basisferdigheter trenger man?

Evne til å analysere egne tanker og styre egne følelser Muntlig formuleringsevneEvne til å lytte aktivtEvne til å komme overens med og interagere med andre Basisferdigheter

Komme overens med og interagere med andre Bruk ord som «vi» og «sammen» i stedet for «du når du snakker om oppgaven. Få elevene til både å lage sosiale og akademiske mål for oppgaven (eks at man må bestemme hvor lang tid det skal ta) Modeller empati og forhandling Overvåk elevenes oppførsel og hvilke positive ting de bidrar med. La alle evaluere hva de har bidratt med positivt til gruppearbeidet Gjør elevene kjent med hvordan oppførselen de har kan påvirke andre (vær sensitiv i når/hvor)

Evne til å lytte aktivt Del gode tips for aktiv lytting (nikke/riste på hodet, vise empati, øyekontakt, omformulere utsagn, søke klarhet, ikke forstyrre, svare passende, øyekontakt osv. Rollespill; få dem til å føle hvordan det er når de sier noe og de andre ikke følger med La elevene komme med utsagn til et tema. Alle må lytte og skrive ned hovedpunktene til de andre. Lag tankekart med alle utsagn

Muntlig formuleringsevne Skap positivt miljø for muntlig presentasjon La de som er utrygge prøve seg med bare små responser i begynnelsen Oppmuntre elevene til å gi mer detaljerte forklaringer (kan du forklare hva du mener med) Lær dem å få innspill fra andre i gruppa (hva tenker du, x, om dette)

Analysere egne tanker og styre egne følelser La elevene få informasjon i forkant. Hva skal skje og hvordan skal det oppnås? Gi tid og rom for å tenke selv før de starter samarbeidet Modeller din egen tankeprosess slik at de forstår hvordan de skal arbeide Lær dem hvordan man bruker et spørrende og undersøkende språk (jeg lurer på, hva hvis, jeg kunne tenkt meg å vite)

Type oppgaver man kan jobbe med for å styrke ferdigheter

Enkle samarbeidsøvelser Idemyldring; større eller mindre gruppe, fokus på tema, alle kan bidra med ideer Think, pair, share; elevene tenker først individuelt, deretter deler de tankene med medelev. Det gjør det lettere å dele tanken med hele klassen at man først har fått sjekket ut hva medeleven tenker om ideen Snøball; først tenker elevene individuelt, to tenker sammen og finner en felles forståelse, to grupper på to tenker sammen og finner felles forståelse osv.

Elevene skriver ideer på hvert sitt felt, i midten skriver man det man er kommet til enighet om. Elevene lærer å lytte til hverandre med respekt, plukke ut de vesentlige punktene og komme fram til felles enighet. La elever i grupper på fire få hvert sitt nummer eller bokstav. Still spørsmål og be hver gruppe stikke hodene sammen og komme opp med forslag til løsning. Rop deretter ut en bokstav eller et tall, og eleven som har dette tallet eller bokstaven svarer på vegne av gruppa. Sørger for at alle deltar, skaper teamfølelse og mindre usikkerhet fordi gruppa er enig om svar.

Dobbeljournal. Passer for grupper på 3. Individuelt arbeid, velge ut viktig stoff og sine egne tanker. Sammenligne med de andre og ta beslutninger om hva man kan være enige om. Sitater fra tekstPersonlig tolkning Gruppe- enighet PlussMinusInteressant Pluss, minus, interessant. Bra for høyere ordens tenking. Elevene blir stilt åpne spørsmål (hva hvis) og jobber sammen i gruppe om å finne pluss, minus og interessante punkter til spørsmålene.

Speed samtale Forstå ulike perspektiver på et tema. Innhente informasjon. Øve på intervju, lytting og muntlige ferdigheter. Hestesko. Halvparten av elevene på ene siden intervjuer. Elevene på den andre siden flytter seg en til siden ved signal. Intervjuerne stiller samme spørsmål til alle og noterer svar. Svarene samles og diskuteres til slutt.

Dekonstruksjon (gruppe 3-6) Utvikle problemløsings- og beslutningstakings- ferdigheter. Aktivere tidligere kunnskap og samle ny informasjon for å analysere, vurdere og evaluere. Se på et ferdig produkt – hvorfor er dette et godt produkt? Del opp i biter og vurder kvaliteten. Elevene konstruerer et nytt produkt basert på hva de har lært av dekonstruksjonen.

Noen flere tips Elevene deles i grupper og hver blir en ekspert på sitt tema. Ekspertene fra de ulike gruppene samles for å utforske sitt tema. Etterpå går de tilbake til gruppa og deler sin kunnskap. Dragons Den. Elevene må argumentere for sine løsninger foran en gruppe “investorer”. Lærer seg argumentasjon og presentasjon. Investorene jobber med å lage suksesskriterier. Rekkefølge. Skriv utsagn eller fakta på kort og be elevene rangere dem i forhold til hverandre – f.eks. kronologisk, etter verdi eller viktighet osv.