Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

ARBEIDSEVNEVURDRING I NAV
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
KOORDINERING OG SAMHANDLING
Arbeid og psykisk helse Informasjonssatsing 2010/11.
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Brukermedvirkning i LHL
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Fremtidig høreapparatformidling SH-dir Problemstilling •Uklare ansvarsforhold •Mange aktører •Lange ventetider •Forskjeller avhengig av bosted.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Arbeidsutvalg for tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Norsk Audiografforening 6. november 2009
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Dette er Raskere tilbake
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Mandat for rammeplangruppen Rammeplangruppen skal vurdere og fremme forslag på følgende områder særskilt:
Samordning av NAV-tiltak for spinalskadde Prosjekt på St.Olavs Hospital Finansiert av NAV v.FARVE.
Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Seniorrådgiver Hildegunn M. Førsund, Arbeids- og velferdsdirektoratet Attføringsmessa januar 2008.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Helhetlig habiliterings- /rehabiliteringstilbud til hørselshemmede i Helse Midt-Norge.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
NAV – REFORMEN Innhold og utfordringer i NAV-kontorene. 12 K PLO-nettverk 27.september 2006 Live Jetlund, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
HÅNDTERING AV SYKEMELDTE
Ny IA-avtale ”Aktiviserings og nærværsreformen”
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Tilrettelegging med TG som virkemiddel gir mennesker muligheter!
Bjørnar og Kjerstin.  Jobbet med helsesøstersaken i 15 år!  Hatt ulike innspill - stykkprisfinansiering  Ulike kartlegginger - hvor mange minutter.
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
”Selvhjelp og Vilje” – veien til mer helse av Irene Sørensen Konferansen i Lyngen
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
IA-avtalen IA, Side 2 Myndighetene Arbeidstakere Arbeidsgivere.
Fornyet IA-avtale i 2014 Hva er nytt?. Fornyet IA-avtale i 2014 Hva er nytt?
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
Regional Planer PH og TSB Møte med RBU 31.august 2015 Sigrid Aas, rådgiver HMN, PH plan Elise Solheim, rådgiver HMN, TSB plan.
Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten – én helseportal Jostein Listou, kommunikasjonsrådgiver Helse Midt-Norge RHF.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
FOLK2 Hva har vi oppnådd? Hvordan har vi gjort det? Hvordan skal vi arbeide videre?
Hva er IA-avtalen? GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 STAT: ARBEIDSRETT.
Plan for utarbeiding av veileder for akuttpsykiatri Akuttnettverket 18. oktober 2010 Torleif Ruud, avdelingssjef/professor FoU-avdeling psykisk helsevern,
Opplæringsdag nytt regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge RHF.
Prosjekt vår 2016 Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Økt tjenestekvalitet?
Om Nasjonal kompetansepolitisk strategi
Elin Stoermann-Næss, spesialrådgiver Kreftforeningen
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Brukere med psykiske lidelser som kommunalt ansatte opplever særlig ressurskrevende - samhandling og organisering En spørreskjemaundersøkelse i 67 kommuner.
Samhandlingsreformen
Voksne for Barn Voksne for Barn 2013 Hvem er Voksne for Barn? voksne som bryr oss om barn ideell medlemsorganisasjon etablert i 1960 fremmer.
Regionalt Brukerutvalg
Oppfølging av regionale planer PH og TSB
Brukere med psykiske lidelser som kommunalt ansatte opplever særlig ressurskrevende - samhandling og organisering En spørreskjemaundersøkelse i 67 kommuner.
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen

Innspillskonferanse folkehelsemeldingen
Hvor går NAV i Hedmark? Satsinger i NAV, konsekvenser for forventninger til fastlegene 13.September 2017 Bjørn Lien, direktør NAV Hedmark.
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Opplæringsdag nytt regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge RHF
Utskrift av presentasjonen:

Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for arbeid og helse Brukerutvalget

NAV, Side 2 Hva slags dokument?  Hoveddokument – Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for arbeid og helse – Underskrevet av Sigrun Vågeng og Bjørn Guldvog  Vedlegg – Rapporten Arbeid og helse – virkemidler for et tettere samarbeid mellom etatene – Utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe  Forslag til samarbeidsavtaler mellom NAV og helseforetak

NAV, Side 3 Utfordringen og målgrupper  Både ved fastlegekontorene og ved NAV registreres en økende pågang av brukere med psykiske/psykososiale problemer, smerteproblematikk og sammensatte og ofte diffuse lidelser.  Innen det medisinske fagområdet er dette grupper som er vanskelig avgrensbare og utfordrende å plassere i diagnosesystemene.  Både NAV og helsetjenestene har store utfordringer med å møte disse målgruppene på en formålstjenelig måte

NAV, Side 4 Arbeid og helse – gjensidig påvirkning  Mange internasjonale studier viser at mangel på arbeid ofte har negative helsekonsekvenser, og at arbeid oftest er helsefremmende. God helse i befolkningen fremmer på sin side sysselsettingen. Langt flere bør få muligheten til å arbeide med og til tross for et helseproblem – og å arbeide så mye som helsen tillater.

NAV, Side 5 Hvordan er Norge rigget for å håndtere utfordringen  OECD, gjennom prosjektet Mental Health and Work, og mer spesielt i en egen landrapport om Norge, mente at den største svakheten i systemet: – er oppsplittede og uklare ansvarsforhold – mangel på systematisk samarbeid mellom sektorene.  Et sentralt råd var å: – «samordne helsetjenester og rehabilitering.. (..).. og utvikle integrerte løsninger i samarbeid mellom helsetjenesten og NAV».

NAV, Side 6 Utgangspunkt for ny strategi NAV/Helse  Arbeid og helse henger sammen. Deltakelse i arbeidslivet gir helse, og god helse i hele befolkningen øker sysselsettingen.  Personer med helseproblemer har ofte både behov for tjenester fra ulike aktører innen helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren. Det er derfor behov for felles strategier og nært samarbeid for å oppnå sammenhengende forløp for brukerne.

NAV, Side 7 Strategien skisserer 4 innsatsområder 1. Rydde i roller og ansvar – Rydde i uklare ansvarsforhold, manglende koordinering og samarbeid 2. Styrke kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av strategi og tjenester – Må vite mer om hvordan det vi gjør virker 3. Felles arbeidsformer og tiltak – Felles innsats og kunnskapsgrunnlag og klar arbeidsdeling 4. Styrke kompetansen – Styrke kompetansen blant medarbeiderne i begge etater – Likt kompetansegrunnlag

NAV, Side 8 Samarbeidsavtalene og brukermedvirkning  Forventningen er også at avtalene skal bidra til økt brukermedvirkning i NAV og spesialisthelsetjenesten både på systemnivå og individnivå til : 1. Andre aktuelle samarbeidsområder vil være styrking av samarbeidet om oppfølging av IA-avtalen 2. Samarbeid om informasjonstiltak til befolkningen om temaet arbeid og helse.

NAV, Side 9 Ett felles fagråd og brukermedvirkning  Brukermedvirkning vil i denne sammenhengen kunne ivaretas gjennom egne workshops, seminarer eller møter der en får fram brukerinnspill og nytter brukernes spesielle kompetanse.  Dialog med partene i arbeidslivet bør neppe ivaretas i selve rådet, men gjennom allerede etablerte kontaktstrukturer.

NAV, Side 10 Hva er virkemidlene og hva med brukermedvirkning?  Direktoratene vil utvikle: 1. Noen omforente modeller for samvirketiltak for brukere med henholdsvis lettere og moderate til alvorlige psykiske plager, og 2. System- og individrettede tiltak for å hindre utstøting av mennesker med psykiske helseplager og muskel/skjelett-lidelser.  Modellene skal beskrive samarbeidsformer, brukermedvirkning, organisering, finansiering, metoder for arbeidsinkludering, kvalitetsindikatorer og kompetanse.  Modellene skal bygge på det beste som er utviklet gjennom flere år med utprøvninger innen bl.a. «Raskere tilbake» og Oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse.

NAV, Side 11 Noen spørsmål  Samarbeid NAV og helse – Hva burde vi satse på? – Hvilke innspill vil dere gi til en prosess som skal gi et bedre tilbud til våre felles brukere/pasienter – Hvordan kan dere eventuelt medvirke i en slik prosess  Folkehelseprogrammet – Arbeidet med et nytt program er i startgropa – Hvis målet er å styrke folk flest’s helse i vårt fylke – hva ville dere ha satset på?