Fibromyalgi Kongressen april, Scandic Oslo Airport Hotel

FIBROMYALGI - ÅRSAK OG FOREBYGGING.

Paul Jarle Mork, professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk- naturvitenskaplig universitet (NTNU). Mange med fibromyalgi er plaget av søvnproblemer, men det er mindre kjent at søvnproblemer også er en betydelig risikofaktor for utvikling av fibromyalgi og kroniske muskel- og skjelettsmerter.

Hva er søvnproblemer? Innsovningsvansker Får ikke til å sovne. For tidlig oppvåkning - avbrutt søvn. Våkner tidligere enn ønsket og greier ikke å sovne igjen. Overdreven søvnighet på dagtid. Forstyrret døgnrytme.

1. Smerter påvirker søvn. 2. Søvnproblemer påvirker smerte. Smerter. S Søvnproblemer (insomni)

Kroniske smerter Er kroniske smerter assosiert med økt risiko for søvnproblemer? Søvnproblemer Kroniske smerter dobler risikoen for å utvikle søvnproblemer. Sammenhengen er omentrent like sterk blant kvinner og menn.

Tiltak for bedre søvn: Reduser mengde koffeinholdig drikker - unngå helt etter kl. 14. Alkohol forringer søvnkvaliteten. Unngå tobakk nær opp til sengetid. Unngå hard fysisk trening de siste 3 timene før sengetid. Ha en regelmessig rytme for å gå til sengs og stå opp (uansett hvor mye eller lite du har sovet) Unngå søvn på dagtid, særlig om kvelden. Gå til sengs bare når du er søvnig. Begrens tiden i sengen til den tiden du faktisk sover. Sørg for behagelig temperatur på soverommet, unngå lys og støy. Få nok dagslys, minimum 30 minutter pr. dag. Avspenningsteknikker kan være nyttig for mange.

Konklusjon Det er en sterk sammenheng mellom søvn og smerter (begge veier...) Fibromyalgi er relatert til redusert søvnmengde og søvneffektivitet - det er uklart om dette skyldes økt aktivering av stress-systemet under søvn. Søvnproblemer øker risikoen for fibromyalgi og kroniske plager i nakke/rygg og korsrygg. En moderat mengde fysisk aktivitet i fritiden og opprettholdelse av normal kroppsvekt (sunn livsstil) kan til en viss grad kompensere for den uheldige effekten av lette/moderate søvnproblemer på risikoen for kroniske plager i nakke/skuldre og rygg.

Nils Inge Landrø, Professor i nervopsykologi ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Nils Inge Landrø, Professor i nervopsykologi ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Konsentrasjon, hukommelse og smerter.

En kvinne i begynnelsen i slutten av førti årene med kroniske smerter (diagnose: fibromyalgi), ble henvist til nevropsykologisk undersøkelse fra sin fastlege på bakgrunn av opplevde kognitive funksjonsvansker og som påvirket arbeidsevnen i betydelig grad. I den orienterende samtalen bekreftet hun dette og fremholdt spesielt problemer med at hun «mister tråden» dersom hun blir avbrutt midt i en arbeidsoppgave. Hun uttrykte også engstelse for at hun var i ferd med å utvikle demens.

Utredningen viste generelle kognitive/intellektuelle funksjoner godt over normalt gjennomsnitt. Innprentning/minne var upåfallende, men det fremkom entydige vansker relatert til selektiv oppmerksomhet og arbeidshukommelse. Mønsteret er forholdsvis typisk for denne type kroniske smertetilstander og det var ingen indikasjoner for mer omfattende kognitive endringer som ved for eksempel demensutvikling.

FIBRO FOG Er beskrevet i flere sammenhenger og innebærer blant annet: Problemer med kortids (arbeids-) hukommelse Er lett distraherbar Glemmer planer/avtaler Vanskeligheter med å holde i gang en samtale Sliter med å huske ny informasjon (læring)

FIBRO/BRAIN FOG. ÅRSAKER SAMMENSATTE. NOEN FAKTORER Smerter («Konkurrerer» om vår oppmerksomhetskapasitet, som er begrenset !) Langvarige smerter kan også påvirke hjernens funksjon direkte. Vedvarende søvn forstyrrelser (….slitenhet) Stress Assosierte symptomer, depressive/angst Multi tasking (gjøre flere/mange ting på samme tid)

Forskningsspørsmål: Er det en sammenheng mellom subjekvtiv opplevelse av problemer med konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse etc. og funn på objektive, atferdsbaserte nevropsykologiske tester etter at det er tatt hensyn til depresjonssymptomer ? I hvilken grad er nevropsykologiske funksjoner svekket i populasjon pasienter henvist til en tverr faglig smerte klinikk og varierer dette over ulike sub grupper (lokalisert versus generalisert (blant annet fibromyalgi) versus nevropatisk smerte ? Påvirker medisiner nevropsykologiske funksjoner i denne gruppen kroniske smerte pasienter ?

Konklusjon: Spesifikke endringer i arbeidshukommelsen vil i praksis nettopp bety at evnen til å holde informasjon «on-line» over korte tids intervaller er svekket. Naturlig vil også dette bety særlig sårbarhet for distraksjon. Konsekvensen av dette er at arbeidssituasjonen bør tilpasses sånn at hyppige skifter mellom ulike arbeidsoppgaver og unødige distraksjoner unngås.

Karin Jensen, forsker ved Karolinska Institutet, Stockholm. Hjernens funksjon og smertereaksjoner hos pasienter med fibromyalgi.

Moderne teknikker for å undersøke hjernens aktivitet ha bidratt til forståelsen av hvordan smerte bearbeides i det sentrale nervesystemet. I de senere år har MR vært brukt for å studere personer med fibromyalgi, og vist at sykdommen innebærer forandringer i hjernens måte å bearbeide smertesignaler.

Algometer

Det ble brukt et Algometer for å gi pasienten smerte. Bilder av hjernen ble så analysert, studert og sammenlignet med en frisk person for å se forskjeller. Ved samme trykk (ulike smertenivå) hos FM og friske deltakere fantes mer hjerneaktivitet i smerteområdene hos FM. Ved samme smerte (ulike trykknivå) hos FM og friske hadde de friske mere hjerneaktivitet i de smertehemmende områdene. Pasienter aktiviserte ikke ACC og en viktig del av hjernestammen (PAG), to deler i hjernen som hemmer smerter. Det forskes videre med hvorfor og hvordan FM pasienter opplever smerter. Måler er å klare å finne en behandling som virker før smerten.

Hilde Eide, professor ved Vitensentret helse og teknologi, Fakultet for helsevitenskap, Drammen, Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Verdibasert smertemestring på mobiltelefonen. Gjennom forskningsprosjektet "Verdibasert smertemestring" ble 70 pasienter fulgt opp og veiledet med skriftlige tilbakemeldinger på smarttelefon etter at de hadde deltatt på et fire ukes rehabiliteringsopphold: Ytterlige 70 pasienter utgjorde en kontrollgruppe. Resultatet er at pasientene holder seg mer fysisk aktive, og oppnår bedre livskvalitet og at sykdommen og smertene får mindre plass i oppmerksomheten.