Pågående fusjoner sett fra FF sentralt Fusjonsseminar, Gardermoen August 2015

Forskerforbundets politikk

FF pol (1) FF ingen prinsipielle innvendinger mot større enheter Fusjoner må ha høyere faglig kvalitet som mål Målet må være å videreføre den faglige aktiviteten på minst samme nivå - og ingen ansatte skal sies opp. Prosesser bør være basert på frivillighet Fusjon kan ikke brukes som virkemiddel for å økt kvalitet alene - ingen sammenheng mellom størrelse og kvalitet.

FF pol (2) Det vil kunne være mer kostnadseffektivt å styrke det faglige samarbeidet mellom institusjonene heller enn å iverksette sammenslåinger. Omstillingsavtaler skal inngås. Nødvendige omstillingsmidler må følge med vedtaket, både for å sikre frikjøp av tillitsvalgte og til dekning og kort- og langsiktige merutgifter som følge av sammenslåingen. Organisasjonene og ansatte må sikres involvering i alle spørsmål om sammenslåing, tillitsvalgte må sikres anledning til å kunne delta i prosessene inkludert arbeidsgrupper og utvalg etc som opprettes.

FF pol (3) Sammenslåinger er svært tid- og ressurskrevende, og- det må avsettes nødvendige omstillingsmidler på kort og lang sikt. Sammenslåtte institusjoner får ikke bedre ressursramme – bevisst på hvordan skal oppnå økt kvalitet. Bør kreve økt ressursramme – for heving av kompetanse og økt FoU-tid? Effektiviseringsgevinster kun mulig på lang sikt Effektiviseringsgevinster må tilbakeføres til institusjonen for eksempel i form av økt lønn. En vellykket sammenslåing er til syvende og sist avhengig av god dialog og samarbeid med studentene og de ansatte.

EUA-anbefalinger (1) Ved utredning av fusjon bør ikke kostnadskutt være hovedmotivasjonen. Den akademiske oppgave må være i førersetet hele tiden. I planleggingen må det vurderes hva institusjonene kunne oppnådd med samme investering av tid og ressurser uten å fusjonere (opportunity cost). Før man vedtar å gå inn på en fusjonsprosess må andre former for samarbeid være utredet for å sikre at ingen av disse ikke ville gitt bedre akademisk resultat/kvalitet

EUA-anbefalinger (2) Unngå stiavhengighet når man er i fusjonsprosessen – selv etter at planleggingsprosessen er startet bør det være mulig å stoppe prosessen hvis f.eks. kostnadene overstiger fordelene Implementerings- og overgangskostnader er betydelige så det må legges til grunn at eventuelle innsparinger bare kan oppnås på lang sikt Mange institusjoner undervurderte hvor lang tid det tar å justere rutiner og kulturer etter sammenslåingen

NOKUT på forskningspol sem 2014 Fagmiljøets samlede kompetanse og robusthet påvirker kvaliteten på studiet. Men ingen automatikk i at fagmiljøer blir mer robuste av at institusjonene som helhet blir større. Husk at en fusjon koster! Det er en langsiktig investering, og ikke et sparetiltak for Kongeriket Norge. Institusjonene må sikres fleksibilitet – en kan først forvente resultater etter 10 til 20 år. Fusjonene bør derfor følges opp av sterke økonomiske incentiver som stimulerer kvalitet. Ledelse, studenter og ansatte må gjøre dette sammen. Uten fellesskapet reduseres viljen til samarbeid og ønsket om å inngå nødvendige kompromisser.

Instituttsektoren

Nasjonal politikk i endring? Strukturmeldingen V2015 Regjeringen vil støtte strukturelle endringer i instituttsektoren der de kan bidra til å heve kvaliteten hvis initiativet er forankret ved instituttene selv Regjeringen mener at det er potensial for kvalitetsgevinster ved tettere samarbeid innenfor og på tvers av sektorene Meld St Lange linjer – kunnskap gir muligheter Det bør ikke gjøres vesentlige endringer i norsk instituttpolitikk Stortinget sluttet seg til at instituttsektoren fyller sin rolle og oppnår gode resultater: «Komiteen mener at vi har en sterk instituttsektor i Norge som oppnår gjennomgående gode resultater og fyller sin rolle som en viktig tilbyder av anvendt forskning for næringslivet.»

Basisfinansiering virker!

Små og fragmenterte fagmiljø Forskningsrådet har laget en overordnet plan for sine instituttevalueringer i femårsperioden 2013– 18. Først ute var miljøinstituttene. Deretter de tekniskindustrielle instituttene som skal ferdigstilles i slutten av Det planlegges også en evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene i 2016 Sist er primærnæringsinstituttene mot slutten av perioden Regjeringen forventer at disse evalueringene vil inkludere råd om strukturelle endringer i eller mellom institusjoner, der det er relevant, i henhold til evalueringskomiteenes mandater. Flere av Forskningsrådets evalueringer peker på at små og fragmenterte fagmiljøer kan være et hinder for kvalitet.

Strukturmeldingen Regjeringen vil: vurdere om kravene til statlig basisfinansiering skal revideres etter at de nye retningslinjene har virket i tre år vurdere å opprette en finansieringsordning i Forskningsrådet for å legge til rette for sammenslåinger og tettere samarbeid mellom institusjoner i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren, og innenfor instituttsektoren øremerke noen av rekrutteringsstillingene som er varslet i Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015–2024, til instituttsektoren

Ikke stillstand i instituttsektoren heller NIBR og SIFO til HiOA fra SIRUS, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet inn i Folkehelsa Bioforsk, NILF og Skog og landskap dannet Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)1. juli 2015 Norut Tromsø og Norut Alta fusjonerte fra august 2015 AFI og NOVA inn i HiOA som to autonome institutter - Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv ble NOFIMA NIJOS og Skogforsk fusjonerte til Norsk institutt for skog og landskap i juli

FF politikk FF støttet tiltakene i strukturmeldingen Samarbeid versus fusjon – Sintef/NTNU versus HiOA Behov for å klargjøre rollen til instituttsektoren i det norske forsknings- og innovasjonssystemet for å sikre instituttene og deres ansatte økt langsiktighet og mer stabile rammevilkår NÅ: ikke god situasjon mht rammevilkår for instituttsektoren Lag system med arbeidsdeling og samarbeid Styrk insentiver for samarbeid Unngå insentiver som gir konkurranse på samme marked (BOA)

Strukturprosessen i UH-sektoren

Strukturmeldingen - bakgrunn SAK blir SAKS med Solberg-regjeringen Kontaktkonferansen januar 2014 – strukturmelding varsles Bestilling til institusjonene – vurder plass i fremtidig landskap med færre UH for å heve kvaliteten på forskning og høyere utdanning Kontaktkonferansen 2015 «Jeg mener at strukturen i UH-sektoren er til hinder for å realisere potensialet. Dette er godt dokumentert gjennom en rekke fagevalueringer.» ( ) 27 mars 2015: Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet — Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren

Strukturmeldingen - målet Økt kvalitet i utdanning og forskning God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet Den regionale rollen skal videreutvikles Utvikle verdensledende fagmiljøer. Innenfor dagens ressursramme….

Strukturmeldingen - analysen Økt konkurranse om studenter og forskningsmidler internasjonalt – skal vi hevde oss må kvaliteten øke Utdanning: Mange små fagmiljøer tilbyr de samme utdanningene Svak rekruttering og små studentkull For lave ambisjoner på studentenes vegne Fagpersonalet har for lav kompetanse Svak gjennomføring og lave kandidattall Stor variasjon i karaktersetting Forskning: For mange små og sårbare fagmiljøer. Lav publisering Lave eksterne forskningsinntekter Mange doktorgradsutdanninger, noen med få kandidater

Strukturmeldingen Lite nytt Kvalitetskriterier for strukturelle endringer: Årsverk i førstestillinger Søkning Gjennomføring Studentenes tidsbruk Publisering Eksterne forskningsinntekter Størrelse på doktorgradsutdanningene Internasjonal orientering Samspill og samarbeid Vil skjerpe kravene for opprettelse av master- og PhD- program – prosess i samarbeid med NFR og NOKUT

Strukturmeldingen - akkreditering Doktorgradsutdanning i fire fag alene for å kunne bli akkreditert som universitet videreføres Minst 15 doktorgradsstudenter per program over tid fra dag 1 Minst to av doktorgradsprogrammene ved institusjonen må i snitt produsere fem kandidater per år over en treårsperiode (universitet) Krav om at de fire doktorgradsprogrammene er godt dekkende for institusjonens faglige profil (universitet)

Status for fusjonstoget (for kont. oppdatering….) Fortsette som i dag: HiOA, UiO, NMBU, UiA, UiB 12 blir 4 fra : HiG, HiÅ,, HiST, NTNU Harstad og Narvik til UiT HBV og HiT – blir Høgskolen i Sørøst-Norge Nesna og HiNT til UiN Under utredning: UiB og KHiB - AHO og KHiO og NMH (5 blir 2) Diakonhjemmet h og Misjonshøgskolen og Haraldsplass diakonale h og Høgskolen Betanien (4 blir 1) Strukturkriteriene: HiØ, HiSF, HH, HiL, HVO, HiMolde, HiB fikk nei fra UiB april 2015, UiS - HSH stoppet V2015, HSH med HiB?, NHH, NIH,

Økonomiske og administrative konsekvenser (kap 9) Legger vekt på fremdrift fordi sammenslåingsprosesser binder ressurser og oppmerksomhet og oppleves av mange som en belastning Har bevilget 75 mill kroner i statsbudsjettet for 2015 – brukes til å støtte sammenslåingene «Det er viktig at vi ikke havner i en situasjon der institusjonene kommer til politikerne og sier at kostnader ved sammenslåingene har gjort at de må redusere annen virksomhet.» Røed Isaksen, Aftenposten

En samlet komite: En samlet komite vil ha flere enn de ni kvalitetsindikatorene og trekker frem faglig oppfølging av studentene, studenttilfredshet og studentinvolvering i forskningsarbeidet. Ikke utelukk muligheten for økt kvalitet gjennom forpliktende samarbeid Sammenslåinger medfører økonomiske kostnader og konsekvenser. Viktig å fortsette satsingen på SAKS-midler utover det som bevilges nå. Slike store fusjonsprosesser er krevende og komplekse, som det tar tid og ressurser å gjennomføre på en god måte. Selv om slike prosesser kan gi økonomiske innsparinger på sikt, kan de i løpet av selve fusjonsprosessen gi betydelige merutgifter.

En samlet komite: Minnet om betydningen av gode og åpne prosesser for store strukturelle endringer. Mange kan føle bekymring og usikkerhet ved store forandringer - viktig med god informasjonsflyt fra departementet til institusjonene og i den interne kommunikasjonen hos de enkelte institusjonene. Viser til at universiteter og høyskoler historisk har hatt ulike rammebetingelser for blant annet forskningstid og rekrutteringsstillinger. Dette gjenspeiles i ulike basis mellom gamle U og nye U/høyskoler. Komiteen ber regjeringen adressere denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stordriftsfordeler i det blå N(Support)≈N(Academic) 1.3

Takk for seg!