Økologisk tilstand – samlet belastning – sumvirkninger Hvordan kan vi måle påvirkningen på naturmangfoldet?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunalt omdømme – beslutningstaker Nordmøre (ORKíde) November 2010.
Advertisements

Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Forside.
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Økosystemforvaltning i nordområdene
VIKTIGE BEGREPER Økologi er læren om samspillet mellom planter og dyr, og mellom disse og det miljøet de lever i. Individer: Enkeltmennesker eller enkeltdyr.
Eksperter i Team – Landsby nr 50 HJEM I FARE! Hvordan takler vi naturfarer? Fasilitatorteam: Ivar Berthling, HjemmesideHjemmeside.
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
Miljødirektoratet – roller i forvaltningen av tare
Klima-START Diskusjonsoppgave om klimasårbarhet i kommunene.
Norgga Luonddugáhttenlihttu Tilrettelegging for bruk av Øvre Pasvik Nasjonalpark og LVO Tilrettelegging for friluftsliv Kanalisering eller spredning for.
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Toksikologi Toksikologi læren om kjemiske stoffers skadelige virkninger på levende organismer Toksikokinetikk opptak fordeling omsetning utskillelse Økotoksikologi.
8 Mål og strategier Påstandene:
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Preglasial forvitring på Varangerhalvøya, Nord-Norge
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Trivsel, fravær, og turnover
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
– På lag med framtiden i 100 år!
Bærekraftig utvikling - miljø
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?
Naturen er trua! Natur og Ungdom.
Faglig forum kunnskapsbehov pr : 1.Verdifulle og sårbare områder ”…. Et første skritt i denne retningen vil være et eget prosjekt som sammenstiller.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
V/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring.
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Sonering i fjæra Supratidal - sprutsonen- uregelmessig dekt av sjø
Oppsummering PSY 1000 Våren 2005
LAVA - hvordan stimulerer teknologi ? Anders Kluge Stipendiat og forsker Institutt for Informatikk og Norsk Regnesentral.
Gener i populasjoner Thore Egeland vikarierer for Marit H. Solaas Kap. 7 i Thompson&Thompson.
Noen grunn til bekymring?
Forvaltning av vassdraga våre – sur fortid, men blid fremtid? Fylkesmannen i Vest-Agder TEFA-seminar 12. mars 2015.
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden
Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi
Naturforvaltning i øvings- og skytefelt 165 Lov om vern av natur Bilde/figur (slett boksen før du setter inn bilde). Spillende tiur og to røy på leiklokalitet.
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand
Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF
Forventninger til FMLA-skog Direktør Janne Sollie Skogfaglig samling, Selbu
Juridisk hjørne, naturmangfoldloven Skogfaglig samling 2011 Camilla Neiden Seniorrådgiver.
FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Innspill til planprogram Fylkesdelplan små vannkraftverk.
Den levande Tellus - vårt felles ansvar. Avfallet gir frå seg klimagassar – CO2 om det vert brent – Metangass om det vert lagra på ein avfallsplass –
Naturmangfoldloven 1Interessekonflikter i skog Naturmangfoldloven.
Foto: Bjørn Erik Olsen Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover – Akvakulturloven Elisabeth Karlsen 10. mars 2015.
Vannforvaltning fra regionalt ståsted - erfaringer fra Nordland 15. September 2010 Svolvær.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Inngrepsfrie områder i Nordland - INON Angi verdi for INON -områder i Nordland og angi konflikt med etablering av vindkraft for det samme tema i forbindelse.
Kjennskap til etablering av «Innbyggerservice» og inntrykk av informasjon fra kommunen generelt Bergen omnibus Januar 2017.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Ketil Hylland miljøproblemer - hvordan påvirker miljøgifter naturen og menneskers helse?
30 år med tidsbruksundersøkelser – finner vi svarene
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Hvordan sette inn bilde på tittelark og få riktig utsnitt
Fiskesamfunnet i Femund-/Trysil-/Klarelven – hvor stort er avviket fra naturtilstanden? Jon Museth (NINA)
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Kapittel 7 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur
Utskrift av presentasjonen:

Økologisk tilstand – samlet belastning – sumvirkninger Hvordan kan vi måle påvirkningen på naturmangfoldet?

Anthropocen – en ny geologisk tidsalder

Overskridelse av planetens grenser Steffen et al Science 347

Betydelig påvirkning på naturen også i Norge 2100 Ca nye kjemiske stoffer registreres pr dag

Store miljøendringer – hvordan svarer artene og økosystemene? Hva ved naturmangfoldet bør/kan vi måle?  Enkeltarter eller indekser basert på flere arter Forvaltningsrelevante arter Diagnostiske arter/artsindekser  Økosystemprosesser  Uttrykk for økologisk tilstand  Økosystemtjenester

Store miljøendringer – hvordan svarer artene og økosystemene? Hva ved naturmangfoldet bør/kan vi måle?  Enkeltarter eller indekser basert på flere arter  Økosystemprosesser  Uttrykk for økologisk tilstand  Økosystemtjenester Komplekse sammenhenger mellom påvirkninger og effekter på naturmangfoldet  Underliggende virkningsmekanismer  Dose-respons-sammenhenger  Tålegrenser og terskelverdier  Samlet belastning og sumvirkninger

‘Nytt’ begrep i naturforvaltningen: Økologisk tilstand Omfatter struktur (arter, utforming), funksjon, produktivitet, nedbryting etc  Men ikke gitt at alt kan måles Angis for en naturtypes lokaliteter Knytter seg til avvik fra naturtilstanden pga effekt av påvirkningsfaktorer Skal brukes i forvaltning  Må spesifisere forvaltningsmål: hva er «god nok» tilstand?  På relevant forvaltningsnivå: forekomst, kommune, nasjonalt?  Må kunne brukes til å veilede relevante tiltak Kunnskap om sammenheng påvirkning – tilstand

Eksempel skog: hva karakteriserer økologisk tilstand? Prosesser  Primærproduksjon  Nedbryting  Næringssirkulasjon N, C kretsløp Vannsirkulasjon Struktur  Død ved mengde/kvalitet  Gamle/store trær  Andel gammel skog  Treslagsfordeling  Verdifulle treslag  Funksjonelle grupper Trofiske nivåer, nedbrytere, mykorrhiza Forstyrrelser på ulik skala  suksesjon

Lite kunnskap om virkningsmekanismer og dose-respons-forhold Noe kunnskap om effekter av  forsuring og eutrofiering i akvatiske økosystemer  miljøgifter på utvalgte arter  klimaendringer på utvalgte arter Svak kunnskap om effekter av arealbruk/endringer  arealtap, fragmentering, redusert habitatkvalitet Utfordringer  Tålegrenser med god sikkerhetsmargin  Ulike arter svarer ulikt  Direkte og indirekte effekter, via næringsnett  Forsinket respons: utdøingsgjeld  Samvirkning mellom ulike påvirkninger  Summen av mange små påvirkninger kan bli stor

Litt teori Dose-respons Tålegrenser Terskelverdier Regimeskift  Irreversible endringer? Endring i påvirkningsfaktorer: Tålegrense: føre-var Tålegrense: minimumsnivå

Habitatfragmentering: Forverrer effektene av habitat-tap Art-areal-sammenheng: 90% habitatreduksjon  50% færre arter Ofte vanskelig å skille effektene av habitat- reduksjon og habitat- fragmentering Effektene varierer mellom arter, natursystem og over tid Hvis populasjonen bare er avhengig av mengden habitat Effekten av isolasjon og for små habitatflekker

Finnes terskelverdier for arter knyttet til død ved i skog? Sammenfatning av terskelverdier for død-ved-mengde for arter i skog Dagens død-ved- mengde 12 m 3 /ha Terskel? Død-ved-mengde i boreal naturskog m 3 /ha Kjuker i Sør-Finland: ingen truete kjuker med < 20 m 3 /ha død ved

Utdøingsgjeld kompliserer dose- respons-sammenhengen Naturskogsøyer i isolert myrlandskap vs nøkkelbiotoper nylig isolert av hogst Flest lavarter i nøkkelbiotopene Over tid vil artene her nærme seg skogsøyene i myrlandskapet Hvor lang tid det tar, vet vi lite om Myrlandskap med morenerygger med skog Utnyttet skoglandskap med nøkkelbiotoper

En art vil ha ulik respons på ulike påvirkningsfaktorer Dårlig kunnskap om dose-respons generelt, spesielt for arealbruk, inngrep Hvordan kombinere effektene av ulike påvirkninger på en gitt indikator?  Veiet gjennomsnitt  «Det verste styrer»

Ulike arter responderer forskjellig på gitt miljøfaktor – og påvirkning Forekomstsannsynlighet for ulike funksjonelle grupper med skogens bestandsalder

Mest velutviklet forståelse av tålegrenser: forurensing Redusert område med overskridelse av markvegetasjonens tålegrenser for N Men behov for ny vurdering av tålegrensene Ørretbestanders respons på forsuring: utdødde bestander i svært sure vann, ikke påvirkete bestander i nøytrale vann

Dose-respons-kurve for planteplankton ved fosforpåvirkning Mengde fosfor gir indeks- verdi for planteplankton Ulike artsgrupper har ulik fordeling for verdier av planktonindeksen Klassegrenser for økologisk tilstand fastsettes fra artsfordelingene fosforkonsentrasjon planktonindeks artsforekomster

Effekten av mange små inngrep kan bli stor – sumvirkning av småkraft Småkraftressurser i bekkekløfter for Nordland (NVE) Kan plasseres i et klimadiagram for Nordland

Antall forekomster og andel potensiell påvirkning indikerer sumvirkning Andel potensielt påvirkete bekkekløfter i ulike bioklimatiske regioner Skravert: ≤ 10 registrerte bekkekløfter Bekkekløft i områder med ≤ 10 bekkekløfter Bekkekløft i områder hvor > 20% potensielt kan bli påvirket Øvrige bekkekløfter Geografisk fordeling av fåtallige bekkekløfter og andel potensielt påvirkete bekkekløfter i ulike bioklimatiske regioner

Hvordan kan samlet effekt av påvirkningsfaktorer måles? Vanndirektivet (VD) og naturindeksen (NI)  Sammenligner med naturtilstand (=referanse)  Indikatorer måler naturmangfoldets struktur: arter, indekser etc  Indikatorer mer/mindre tett knyttet til gitte påvirkningsfaktorer  Ulike skala: NI nasjonal/regional, VD forekomst/vassdrag  Baseres dels på data/modeller, dels på ekspertvurdering GLOBIO  Sammenligner med naturtilstand (=referanse)  Indikatorer måler (noen) påvirkningsfaktorer  Indikatorer med antatt effekt på indeks for arters bestander  Skala: 1km 2 eller finere  Baseres dels på data/modeller, dels på ekspertvurdering

Naturindeksen: samlet avvik fra referansetilstanden hav

Ferskvann og terrestriske økosystemer – fordeling av effekter Følsomme indikatorers betydning for avvik fra referansetilstanden (Snittverdier for 1990, 2000, 2010, 2014)

GLOBIO viser stor påvirkning fra arealbruk, infrastruktur Sannsynlig samlet påvirkning av arealbruk, fragmentering, N, klima Usikkert mht effekt på naturmangfoldet  Tilsynelatende databasert  Mye ekspertvurdering

Oppsummering Omfattende påvirkning av menneskelig aktivitet på naturmangfoldet Vi trenger mye bedre kunnskap om  Virkningsmekanismer, dose-respons, tålegrenser  Økologisk tilstand: hva er gode indikatorer?  Samlet belastning, sumvirkning Men noe vet vi – og kunnskapen må tas i bruk!  Se påvirkninger i sammenheng og over større områder  Sette forvaltningsmål for økologisk tilstand  Tydeliggjøre miljøansvaret i alle sektorer