Fiskesamfunnet i Femund-/Trysil-/Klarelven – hvor stort er avviket fra naturtilstanden? Jon Museth (NINA)

Presentasjon om: "Fiskesamfunnet i Femund-/Trysil-/Klarelven – hvor stort er avviket fra naturtilstanden? Jon Museth (NINA)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fiskesamfunnet i Femund-/Trysil-/Klarelven – hvor stort er avviket fra naturtilstanden?
Jon Museth (NINA)

2 TJA, HVEM VET?

3 Et lite tilbakeblikk…….

4 Vänerlaksen tilbake til Norge – luftslott eller mulighet?
Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011

5 Eks. 1 Columbia River (USA)
Nest lengste elva i USA ( km2) Opprinnelig: Årlig oppgang av laks på 7-30 millioner individer : 211 dammer To siste tiår: > 3 milliarder dollar på å redde laks I dag: 9 bestander ”healthy”, oppgang 1 mill. individer (< 20 % villfisk) Williams, R. N (red.)

6 Eks. 2 Skjern Å, Danmarks Østkyst
1987: Folketinget vedtar at Skjern Å skal restaureres 1997: Prosjektforslag ferdig Lov om Skjern Å Naturprosjekt vedtatt i Mål: Vannkvalitet – biomangfold - friluftsliv – fiske 1999: Anleggsarbeid starter 2002: Anleggsarbeid avsluttet (2.7 mill m3 jord, 40 km nye vannløp ++, -> 283 mill DK) Og ikke minst: Økin2002: beste lakseelver Foto fra: Mogens Svalebøg 2010: Laksefiskeri i Skjern Å Foto: Poul Toft / DMU Rapport 531/2005

7 Eks. 2 Skjern Å Laksen tilbake – nesten ut i fra intet
Oppgang av laks økt siste tiår Ca laks i gode år Foto fra: Mogens Svalebøg 2010: Laksefiskeri i Skjern Å Foto: Heine Glüsing / DMU Rapport 531/2005

8 Ikke alle var enige om dette var et godt prosjekt……
Men prosjektet var svært godt politisk forankret….

9 Hvorfor er kunnskap om naturtilstanden viktig?
SVAR: BÅDE NORGE OG SVERIGE HAR IMPLEMENTERT VANNDIREKTIVET Hovedmålsettingen i vanndirektivet uvanlig ambisiøs og viktig: Sikre at folk og miljø har tilgang til tilstrekkelig mengde vann av god kvalitet Landene som har implementert vanndirektivet skal iverksette tiltak slik at alle vannforekomster (inkl. grunnvann) oppnår god økologisk status…..gitt at det ikke er gode grunner for noe annet

10 God økologisk tilstand = God økologisk tilstand+ god kjemisk tilstand
OK Ikke OK HVA ER REFERANSETILSTANDEN OG HVA ER DAGENS AVVIK FRA DENNE?

11 Femund-/Trysil-/Klarelven
Fiskesamfunnet er svært variert Stor variasjon i naturgitte forhold for fiskeproduksjon varierer

12 Elektrisk båtfiske har vært en viktig metode i vårt vassdrag

13 Femund-/Trysil-/Klarälven, 2011 - 2013
Tabell 1. Oversikt over de gjennomførte båtelfiskeundersøkelsene i Femund-/Trysil-/Klarälven i perioden 2011 – 2013. År Strekning Periode Effektiv fisketid Fangst Referanse 2011 Klarälven: Strängforsen – Almarholmen/ Skårer 30. August – 2. September 295 min 18 fiskearter, 793 ind. (2.7 ind. minutt-1) Museth et al 2012 Klarälven: Höljes – Vingängsdelta et (sør for Sysslebäck) 19. – 21. September 317 min 10 fiskearter, 831 ind. (2.6 ind. minutt-1) Museth et al Femund- /Trysilelva: Røsgjoltvelta - Rundfloen 14. – 18. Juni, 4. – 5. September 650 min 7 fiskearter, 603 ind. (0,92 ind. minutt-1) - 2013 Klarälven: Kärrbackstran d - Skyllbäckshol men 3. – 6. September 445 min 8 fiskearter, 931 ind. (2.1 ind. minutt-1) Museth et al

14 Artssammensetning og dominansforhold i vassdraget
HARR, ørret HARR, ørret HARR, laks, ørret LAUE, gullbust, mort LAUE, mort

15 Dominansforhold Strängforsen – Sysslebäck 2011 - 2012

16 Stor variasjon i tettheten av laxunger
Gyting ved Kärrbackstrand og Skyllbäcksholmen (?)

17 Harrbestanden på svensk side er tallrik
Ca 5 x høyere fangst enn lax

18 Laks Strängforsen – Sysslebäck 2011: 36 laks/time 2012: 31 laks/time
klasse Laks 2011 års- klasse 2009 års- klasse Strängforsen – Sysslebäck 2011: 36 laks/time 2012: 31 laks/time 2013: 34 laks/time Påfallende lite variasjon i tetthet Varierende årklassestyrke 2012 års- klasse 2011 års- klasse 2010 års- klasse 2012 års- klasse 2011 års- klasse

19 Naturtilstanden ÅPENBART: Mer laks, men også langtvandrende öring
Årsaker: Vandringsbarrierer og habitatendring (bl.a. oppdemminger) + andre inngrep Trolig redusert habitatkvalitet pga. redusert sediment-/grustransport (effekter av dammer) Men, andre arter som lever hele livet i elva vandret også: F.eks. harr og sik

20 «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag»
Et resultat av hundreårig forskning på laks (siste 50 år omfattende i regulerte elver) Tverrfaglig samarbeid i de senere år mellom biologer, hydrologer, ingeniører m.fl. Viktig budskap: Noe av den naturlig dynamikken i regulerte elver må gjenskapes

21 MiljøDesign

22 Målrettet utforming Fremgangsmåte miljødesign KARTLEGGING 2. DIAGNOSE
3. TILTAK Målrettet utforming

23 Eksempel Aurlandselva - Tiltak
Harving, restaurering Gytegrus Grusmanagement Egendynamikk Sideløp

24 Men, det finnes andre arter enn laks…..yngel av harr og sik drifter

25

26 10-dagers driftperiode

27 «Harrelva» Dam Inntaksmagasin Gyteplass Oppvekstområde

28 Konnektivitet handler ikke om bare fisketrapper
PROBLEM 1 PROBLEM 2 (?)

29 Hvordan nærme seg naturtilstanden i Femund-/Trysil-/Klarelven?
Reetablere tilgangen til tidligere gyteområder for laks (og öring) er selvsagt kritisk Fiskepassasjer + eventuelt fjerning av dammer Andre fiskearter av dårlige svømmekapasitet enn laks – viktig å huske ved design av fiskepassasjer Kulpetrapper (f.eks. Lutufallet) og Denil-trapper (deler av Sagnfossen) er lite egnet! Fortsette viktig arbeid med habitatforbedring!

30

31 Takk for oppmerksomheten!