Hvordan kan Norge og din bedrift være konkurransedyktig og kunnskapsbasert Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Styrenettverket Econa Oslo,

Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå?

”Best og dyrest”

”Kostnadsnivået er utfordrende, men ingeniørene her er flinke og produktive. Derfor tror jeg Norge fortsatt kan konkurrere med asiatiske land. Det handler om folk” Jeff Immelt, DN tirsdag 19. februar 2013

Krav til fremtidens næringsliv Kunnskapsbasert Miljørobust Globalt Endrings- drevet Fremtidens næringsliv

Konkurranseevne som attraktivitet Nasjoner og regioner konkurrerer om å være mest mulig attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv

Y = Antall ansatte (1 000), X = Vekst i antall ansatte, Str= Omsetning Handel Helse Maritim Reiseliv IT Fornybar Tele

De største formuene er skapt innen eiendom og varehandel

Konkurranseevne har to dimensjoner Produktivitet Innovasjon

Y = Verdiskaping per ansatt (1 000), X = Vekst i verdiskaping, Str= Verdiskaping Olje Maritim Finans Sjømat Helse Bygg Handel Kunnskap Reiseliv Tele IT

Den største internasjonale kompetansen er skapt innen offshore

Hva kjennetegner en kunnskapsbedrift?

PCI is a technology for light-directed drug delivery, used to enhance the effect of drugs by targeted illumination of the diseased areas of the body.

Havbruksnæringen er en ren ’professornæring’

”Innovativ forretningsmodell”

”Produktivitetsøkende teknologi”

Investorer Kompetent eierskap Utdanning Forskning Innovasjon Globalt kunnskapsnav Talent Teknologi Økonomi Miljø Utdanning, forskning og innovasjon Investorer Kompetent eierskap Næringsliv

Nødvendig å styrke kunnskapstriangelet

Vi trenger tre typer kompetanse Forskningsbasert kunnskap (teknologi) Erfaringskunnskap (‘learning-by-doing’) Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller)

Tre typer kompetanseaktører har nøkkelroller Forsknings- og utviklingsinstitusjoner Kunnskapsbasert tjenesteyting Venturekapital og kompetent eierskap

Smaragdmodellen Kunnskapsallmenningen

Dersom kunnskapsallmenningen forfaller, forfaller det industrielle Norge

Det finnes tre typer næringer i Norge 1.‘Vestlandsnæringene’ 2.‘Oslonæringene’ 3.‘Pizzanæringene’

Næringer som er drivkrefter i norsk næringsliv 1.Globale kunnskapsnav med tyngdepunkt på ’Vestlandet’ 2.Komplementære kunnskaps- næringer med tyngdepunkt i ’Oslo’

Tre globale kunnskapsnav 1.Offshorenæringen 2.Maritim næring 3.Sjømatnæringen

Offshore olje og gassnæringen

Oljeselskaper Offshore: Fra oljeselskap til offshore teknologi og offshoretjenester

Oljeselskaper Offshore teknologi og offshoretjenester Offshore: Fra oljeselskap til offshore teknologi og offshoretjenester

Det startet med en visjonær politiker og industrimann Sørlandet skulle ta aktiv del i oljeutbyggingen i Nordsjøen Etablerte samarbeidsselskapet Oil Industry Services (OIS) Grunnlaget for dagens NODE bedrifter Sverre Walter Rostoft Industriminister

Sørlandet – verdensledende i boreteknologi ”Fra rivalisering til fruktbart samarbeid og sunn konkurranse”

NODE produkter i verdensklasse Boresystemer Laste-, losse- og forankringssystemer Bølgekompensering Komplette plattformløsninger

Vi trenger flere grundere som Bjarne Skeie

2004: 4 mrd NODE omsetningen flerdoblet på få år 2005: 5 mrd 2006: 16 mrd 2010: 36 mrd 2009: 41 mrd Ordrereserve 2005: NOK 2,5 mrd Ordrereserve 2006: NOK 25 mrd Ordrereserve 2007: NOK 60 mrd Ordrereserve 2008: NOK 80 mrd Ordrereserve 2010: NOK 40 mrd Ordrereserve 2012; NOK 80 mrd Ordrereserve 2013: NOK 90 mrd Ansatte 2005: 1800 Ansatte 2006: 3500 Ansatte 2007: 5000 Ansatte 2008: 6250 Ansatte 2010: 7600 Ansatte 2012: 8500 Ansatte 2013: 9500 Hvorav 2/3 ing/siv.ing

Offshoreteknologi fra Kristiansand til Brasil

Hvem skulle trodd at noe slikt kunne skje på Sørlandet?

Kunnskapsformue Finansformue (Pensjonsfond Utland) Kunnskapsformue (Offshoreindustrien) Olje- og gassressurser

Den svenske oljemyggen Lundin fant det gigantiske Johan Sverdrup feltet i Nordsjøen i 2012 Boresjef Hans Christen Rønnevik (Tidl. Saga/Statoil)

Flerfaseteknologi: Norges viktigste innovasjon

Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping

Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping

Maritime Møre Maritime-offshore owners- design-equipment-yards Offshore Vestlandet Maritime-offshore operations & services Deep-sea shipping Bergen Oslo NODE Drilling technology Kristiansand-Arendal Subsea-Maritime electronics Kongsberg-Horten Maritime Finance – Oslo Maritime Services Maritime R&D - NTNU/Marintek Norwegian maritime clusters

Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri

Lakseoppdrett og markedsføring Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring

Tre komplementære kunnskapsnæringer 1.Finans 2.IT 3.Kunnskapsbaserte tjenester

De komplementære kunnskaps- næringene har to ulike beitemarker 1.Selge tjenester til et betalingsdyktig hjemmemarked 2. Utvikle internasjonal virksomhet i de globale kunnskapsnavene (offshore, maritim og sjømat)

Oslo Maritime Finansklynge

IT-industrien er sentralisert… 70 – 80% av norsk IT næring

IT næringen

Kunnskapsflyt mellom næringer

Kunnskapsbaserte tjenester Cluster Attractiveness Educational Attractiveness Talent Attractiveness R&D and Innovation Attractiveness Ownership Attractiveness Environmental Attractiveness Knowledge Dynamics

To fremvoksende kunnskapsnæringer hemmes av svake næringsklynger og lite kommersialiseringskapital 1.Biotek (helse) 2.Fornybar energi og miljøteknologi (Cleantech)

????????????

Forskning Nr 1, 2012 ”Kan vi leve av bioteknologien?”

Kraftdistribusjon og handel Vannkraft Sol Vind Bio Annet Miljøtek Avfall Verdiskaping i fornybar energi og miljøteknologi (2009)

Norsk solindustri ble et kortvarig eventyr

Tre store næringer forble hjemmemarkedsnæringer 1.Handel(99%) 2.Bygg, anlegg og eiendom(96%) 3.Reiseliv(80%)

To næringer består av ensomme globale ryttere 1. Metaller og materialer 2. Telekom

Behov for en radikal styrking av kunnskapsallmenningen

Styrke de sterke næringsregionene (’Vestlandet’) Styrke de sterke kunnskaps- miljøene (’Oslo’)

Bedriftene har et ansvar for å styrke kunnskapsallmenningen både internt og eksternt (jfr maritim sektor) Problemet er at noen bedrifter er ‘free riders’ (jfr maritim sektor)

NoSPONSORRECIPIENTSUBJECT 1 Kongsberg Maritime ASNTNU - Norwegian University of Science and Technology Marine cybernetics 2 Leif Höegh & Co ASNTNU - Norwegian University of Science and Technology Green shipping 3 Det Norske VeritasNTNU - Norwegian University of Science and Technology Maritime logistics 4 Det Norske VeritasNTNU - Norwegian University of Science and Technology Marine hydrodynamics 5 Det Norske VeritasNTNU - Norwegian University of Science and Technology Ice mechanics 6 MarintekNTNU - Norwegian University of Science and Technology Construction technology 7 Ministry of Trade and IndustryNTNU - Norwegian University of Science and Technology Marine transport in the Arctic 8 Kr. Gerhard Jebsen Foundation NTNU - Norwegian University of Science and Technology Production and quality engineering 9 Wilh. WilhelmsenBI – Norwegian Business SchoolMaritime competitiveness 10 Knutsen O.A.S. Shipping, Østensjø Rederi, Eidesvik Offshore, Solstad Offshore Stord/Haugesund University CollegeQuality assurance and risk management Global Maritime Hub Gaveprofessorater

NoSPONSORRECIPIENTSUBJECT 11 Olympic Shipping and STX Offshore Norway Ålesund University CollegeGreen Shipping 12 Ulstein Group ASÅlesund University CollegeShip design 13 NCE MaritimeÅlesund University CollegeProduct and systems design 14 Farstad Shipping, Island Offshore, Havila Shipping and Det Norske Veritas Ålesund University CollegeMaritime operations management 15 Sparebanken MøreÅlesund University CollegeInternational Marketing 16 NODEUniversity of AgderMechatronics 17 Bergen RederiforeningNorwegian School of EconomicsTBD 18 Kongsberg MaritimeVestfold University CollegeTBD 19 Tschudi Shipping and the Ministry of Foreign Affairs Centre for High North Logistics, KirkenesBusiness development and maritime transport logistics in the High North 20 Rolls-Royce MarineNTNU - Norwegian University of Science and Technology University Technology Center (UTC) 21 Det Norske VeritasNTNU - Norwegian University of Science and Technology Building technology Global Maritime Hub Gaveprofessorater

Styrke utdanningskvalitet på alle nivåer, spesielt realfagene Stimulere kompetanseutvikling i bedriftene (KompetanseFunn)

Være aktiv støttespiller til de fremste utdanningsmiljøene (jfr USA) Investere systematisk i etter- og videreutdanning av medarbeidere

Vinne kampen om kompetansen Aktiv kunnskapsinnvandring

Kampen om de kreative hodene

Det globale T-slaget Talent Teknologi Toleranse

Store klyngerettede FoU program Forsterkende virkemidler

Petromaks Demo 2000

Oslo-studentene vil kutte all støtte til olje- og gassrelatert forskning (DN, )

Stimulere kunnskapsinvesteringer (”Kunnskapsmyggordning”) Utvikle kompetente private eiermiljøer

Vi trenger flere investorer som Ferd

Konklusjoner 1.Eneste effektive motkraft mot det høye norske kostnadsnivået er kunnskap i verdensklasse 2.Kunnskap i verdensklasse krever høyere utdanningskvalitet og økte investeringer i FoU 3.Nødvendig å oppgradere kunnskapsinnholdet i alle næringer (EVU) 4.Nødvendig å spisse kunnskapsinvesteringen mot de områdene hvor vi allerede er sterke (Klyngepolitikk) 5.Behov for en gjennomgripende kunnskapspolitikk for å sikre at kunnskapsallmenningen ikke forfaller