Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring

Utfordringsbilde og mål Viktigste utfordringer: -Befolkningens sammensetning og behov endres -Tydeligere krav til dokumentert kvalitet -Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor -Økonomisk vekst bremses MÅL: Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisering som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid. Økonomisk bærekraft

Strategier «Bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessige IKT-løsninger Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer Ta i bruk pasientens egne ressurser

Framtidens kompetansebehov Det er for tiden stor oppmerksomhet rundt den kommende mangel på arbeidskraft og kompetanse i helsetjenesten Framtidens kompetansebehov skapes i et komplekst samspill mellom en rekke faktorer, flere av dem er vanskelig å forutsi og å kvantifisere Vi har likevel forsøkt å identifisere noen brede trender i utviklingen

Faktorer som påvirker kompetansebehovet (Helsedirektoratet rapport IS-1966)

Behovet for spesialisert kompetanse i spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet rapport IS-1966) Spesialisthelsetjenesten vil i framtiden få mer spesialiserte funksjoner og oppgaver Moderne teknologi innen medisinsk diagnostisering og behandling → viktigste driveren for kompetansebehovet framover I løpet av de neste 20 årene vil trolig kommunikasjonsteknologien føre til helt andre måter å kommunisere på →stor innvirkning på hvordan helsetjenesten drives

Behovet for spesialisert kompetanse i spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet rapport IS-1966 Økt behov for både å drifte teknologi, til å utnytte teknologien effektivt blant helsepersonellet som benytter den, samt å utvikle organisasjonen i takt med innføring av ny teknologi Gjennom samhandlingsreformen får spesialisthelsetjenesten også større veiledningsansvar overfor primærhelsetjenesten →styrke veiledningskompetanse

Tverrprofesjonell læring- på tvers av alle utdanninger Økt fokus på folkehelse og forebygging på tvers av sektorer Folkehelseloven fastsetter kommunenes ansvar (§ 4) – «Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting». Konsekvenser for alle typer av utdanninger rettet mot alle sektorer. Hvordan ivareta folkehelseperspektivet i yrkesutøvelsen for ingeniører, lærere, samfunnsvitere, helse og sosialpersonell og andre? → Bærekraftig samfunnsutvikling

Budskap Spesialisthelsetjenesten må utvikle: – Kompetanse til planlegge og utvikle kompetanse i et helhetlig perspektiv – Godt kunnskapsgrunnlag og kompetanse i helsetjenesten for å samspille med utdanningssektor i utviklingen av utdanningene Helse Midt-Norge utvikler strategi for utdanning og kompetanse i løpet av UH-sektor og primærhelsetjeneste involveres.

Budskap Forventninger – Utdanningssektoren må bli mer koordinert → for å styrke samarbeidet med helsetjenesten – Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon – Kvalitet heller enn kvantitet – NTNU → en motor for samarbeidet mellom organisasjonene innen høyere utdanning i regionen?

Sammen bør vi: Styrke samarbeidet gjennom våre samspillsarenaer: – Avtalefestede samarbeidsorganer mellom Helse Midt-Norge RHF, NTNU og høgskoler i regionen – Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenesten (helseforetak, kommuner, fylkeskommuner, UH- sektor, fylkesmannen, brukere) – Råd for samarbeid med arbeidslivet med NTNU og med høgskoler i regionen