Organisering av kjernefasiliteter

Agenda Bakgrunn Hva er en kjernefasilitet? Hvorfor er kjernefasiliteter en god idè? Erfaringer fra Molecular Imaging Center –Utstyr –Personal –Brukere Administrativt oppsett Utfordringer og resultater

Bakgrunn NFRs satsning innen funksjonell genomikk (FUGE) NFRs krav om åpen tilgang Regionale aktørers krav om ressursutnyttelse Utstyr og personell er dyrt Organiseringen er basert på tilsvarende enheter hos –California Institute of Technology (MIC & økonomi) –Broad Institute of Harvard & MIT (PROBE) Mest mulig forskning for tilgjengelige ressurser

Hva er en kjernefasilitet? Høyteknologisk ”bildelering” med avansert utstyr og høyt kvalifisert personell. –Leier ut både ustyr og personell Todelt oppdrag –Egen forskning –Service til miljøene Tilgang for UoH-forskere på like vilkår Kjernen i en kjernefasilitet: –Åpen tilgang –Kostnadsfordeling –Administrasjon

Hvorfor er kjernefasiliteter en god idè? For forskningsmiljøene/UiB (felles interesse) –Åpen tilgang til utstyr og kompetent personell –Ingen duplikatkjøp –Mindre driftsutgifter for hver forsker –”Alle får mer av alt og med høyere kvalitet” Utstyrets ”eier” (egeninteresse) –Mulig grunnfinansiering (underfinansiert) –Inntekter fra brukere = bedre økonomi Dekker drift, oppgraderinger, personell, reinvestering –Mer bruk = kollaborasjon & ressurser til fagfeltet –Legitimitet = bidrag til nyinvestering/oppgradering –Mer midler til fagfeltet

Organisasjonsmodell God insentivstruktur (grunnfinansiering + brukerbetaling) Styringslinjen tydelig, så stram som nødvendig og så fri som mulig Ledelse –Faglig lederskap Faglig leder (rapporterer til flere nivåer) Ustyrs-”eier” –Sterk administrativ støtte/”to-hodet” struktur Faglig referansegruppe/Local Scientific Advisory Board Instrumenter –Egne –Andres Drift Instrumenter/Brukerstøtte –Dedikerte teknikere Èn ”eier”, mange brukere = klare linjer

Erfaringer, Proteomics Unit at UiB Nye ressurser til PROBE sept –15,6 mill friske forsknings-midler –2 UiB + 1 NFR post doktorer –2 mill i utstyr Eksterne prosjekter –5 mill Andre forhold –Økning i stab/fagmiljø + samarbeid –Ressurser til fagfeltet (2 nye massespektrometre kjøpt av Helse Bergen, 12 mill NOK)

Erfaringer med drift som kjernefasilitet

Hva er MIC og hva gjør vi? MIC er en åpen kjernefasilitet innen avansert imaging med: State-of-the-art imaging utstyr Høyt kvalifisert vitenskapelig og teknisk stab Tilgang for alle forskere på like vilkår MIC tilbyr: Kurs og opplæring Prøvepreparering Selvstendig bruk av instrumenter Assistert bruk av instrumenter Billedbehandling og analyse MIC kan utføre hele prosessen fra prøvepreparering til analyse

Vilkår for tilgang & bruk Lik tilgang for alle forskere fra UoH-sektoren Brukerbetaling pr time/pr prøve Kunnskap/Ferdighetskrav Opplæring/Test før en kan bruke utstyret selvstendig Assistanse kan gis for all bruk om ønskelig Møte om prosjektdesign forut for førstegangs bruk av utstyr

Et nasjonalt imaging nettverk for å forbedre kommunikasjon mellom forskere og utbre ny teknologi mer effektivt i forskningsmiljøene. NFR ønsker en nasjonal spesialisering og arbeidsdeling Norwegian Molecular Imaging Consortium

NanometerSub mmMicrometer  Sample prep. lab  Scanning EM  Transmission EM  Optical imaging  MRI  (PET)  Fluorescence microscopy  Confocal microscopy (3)  Live cell confocal imaging  Multiphoton microscopy  High throughput imaging  Laser microdissection  (Flow cytometry) Fluorescence / confocalElectron microscopySmall animal imaging Hvilket utstyr har vi?

Utstyr – Bidrag fra brukermiljøene –Frivillig utstyrsoverføring/tilgjengeliggjøring Smådyrs Magnetic Resonance Scanner 3 stk Flowcytometre, 4 stk Smådyrs Optisk Imaging enheter 1 stk Confocal mikroskop 1 stk Multiphoton mikroskop –Bidrag mot oppgraderinger i ,2 mill –Bidrag mot drift i ,8 mill, 39% av drift/personell

Utstyrs-samarbeid med andre enheter ved UiB Matnat, UiB –Bidrag opp mot oppgradering MR (2,1 mill NOK) –Utveksling av utstyr innen Elektronmikroskopi Institutt for indremedisin, MOF, UiB – Small Animal Molecular Imager Økt bruk Brukerbetaling dekker all drift og nytt instrument –Flowcytometri Økt bruk Tildelinger fra Helse Vest & UiB Brukerbetaling, ca pr år –Dekker all drift, oppgradering og delfin. instrumentkjøp

Frits Thorsen Professor Platform Leader Jaakko Saraste Professor Reidar Myklebust Professor Arvid Lundervold Professor Grethe Solberg Mjelstad Junior Executive Officer Endy Spriet Chief Engineer Hege Avsnes Dale Chief Engineer Tina Pavlin Chief Engineer Michaël Marie Post doc Geir Olav Løken Senior Executive Officer Emmet Martin Mc Cormack Ass. Professor II Arwed Weigel Chief Engineer Marianne Enger Chief Engineer Lasse Evensen Post doc Ingvild Wendelbo Staff Engineer Anne Nyhaug Staff Engineer Kai Gunter Brandt Staff Engineer MIC Personale & Assosierte forskere

Fordeler for vitenskapelig personale Mulig grunnfinansiering til drift og personale Mange brukere –Inntekter fra brukere = bedre økonomi Dekker drift, oppgraderinger, personell, reinvestering –Større fagmiljø –Mer kollaborasjon –Mer ressurser til eget fagfelt –Legitimitet (avhengig av åpen tilgang) Bidrag til nyinvestering/oppgradering –Brukere –Universitet/Helseforetak/Andre

Fordeler for teknisk personale Flere prosjekter = Interessante arbeidsoppgaver Mange brukere –Bedre ressursutnyttelse betyr mer til den enkelte tekniske ansatte –Kurs og faglige reiser –Mulighet for spesialisering –Kompetanseheving Mange brukere/samarbeidspartnere, èn leder –Ryddige ansettelsesforhold

178 aktive brukere av MIC-Bergen i 2011 Ant. publiksjoner hvor MIC har vært involvert: 2008: : : 31 Andre formidlingstiltak: 2009: : 41 Brukere og publikasjoner i FUGE II perioden

Fordeler for brukerne/fagmiljøene Rett til åpen tilgang Utstyr blir vedlikeholdt Tilgang til kompetent teknisk personell på times/ %-basis Spleising på utstyr/Ingen duplikatkjøp Mindre driftsutgifter for hver forsker Alle får mer av alt og med høyere kvalitet

Mye forskning for pengene UiB fikk 19% av FUGE-bevilgningene UiB har 28% av artiklene på basis av 19% av bevilgningen UiBs fire FUGE-plattformer er organisert som åpne kjernefasiliter Organisering som åpen kjernefasilitet har vært sterkt til fordel for de relevante forskningsmiljøene

Kjernen i kjernefasiliteten? Hva skiller en kjernefasilitet fra en forskningsgruppe? –Åpen tilgang –Organisering –ADMINISTRASJON Informasjonsverktøy Økonomioppsett Booking Fakturering

Mye arbeid, mye unødvendig administrasjon? Plattformledes jobb = ”mini-instituttleder” –Jobber for fellesskapet og seg selv –Krav til personlige egenskaper –Administrativ støtte ”tohodet struktur” –Får mye igjen for jobben –Mer effektivt enn om mange skulle gjøre dele arbeidet Avhengig av –Dyktige medarbeidere –Gode systemer Stort utbytte med lite administrasjon

Informere: Webside: uib.no/rg/mic

Økonomioppsett Kjernefasilitet = Prosjekt (grunnbevilgnings-økonomien) Instrument/Instrumentgruppe = Analysenummer Ulike instrumenter/personell kan føres fleksibelt på samme prosjekt, men ulike k-sted/stedkode Institutt-tilhørighet forblir den samme Eierskap til utstyr for blir det samme Eierskap til budsjettmidler forblir det samme Utstyr og personell kan fleksibelt allokeres en kjernefasilitet Kontroll over ressurser beholdes

Booking & Kostnadsfordeling Online bookingsystem –Booking –Oversikt over eget forbruk –Rapporter til institutter og gruppeledere –Fakturagrunnlag Økonomisystemet –Internfakturering Elektronisk (Manuell) –Eksternfakturering

Hvor hører forskeren til? Hvor ”bor” pengene? Bruker-registrering

Bookingsystem

Fakturagrunnlag

Elektronisk ompostering

Utfordringer Utvidet forståelse for konseptet –(MOF), UIB, NFR, fagmiljøene Kunnskap om tilbudet/markedsføring Optimal økonomiadministrasjon –Fakturering (problem løst) –Økonomistyring –Merverdiavgift

Oppsummering / Resultater Brukere fra MOF, UIB, andre UoH og industrien Godt belegg God ressursbruk (forutsetter teknisk personale) Økte ressurser til fagfeltene Utgiftsdeling ihht bruk Stor grad av legitimitet (NB, kun ved lik prising for alle UoH-brukere) –Bidrag opp mot oppgradering –Ny-innkjøp gis inn mot kjernefasilitetene –Økt samarbeid Tilsvarende organisering flere steder internasjonalt Hovedutfordringene er av administrativ art

Spørsmål?