Ytelser og tjenester Individuell plan og koordinator Barn med Sotos syndrom Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 12. juni 2015.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD
Spesialisert rehabilitering
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
Individuell plan.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen.
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Hvilke rettigheter har vi? Lov om sosiale tjenester
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Tjenester, koordinering og samarbeid om barn og unge med habiliteringsbehov Bydel Grorud.
INTERNKONTROLL - Medlem av Norges største frittstående elektrikerkjede -
Ytelser, tjenester og individuell plan Mitokondriesykdommer Barn Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver Frambu, 11. mars 2016.
Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu senter for sjeldne diagnoser Siste nytt fra Frambu.
Individuell vurdering for elever med rett til spesialundervisning Hamar
Ny betalingsforskrift på kommunal medfinansiering og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Fra bekymring til handling – gjør noe med det Barneombudet v/seniorrådgiver Tone Viljugrein Bodø 6.september 2011.
Senter for sjeldne diagnoser
HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON ROGALAND 2016 – 2017.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
SIO-prosjektet (Statlig initierte omsorgstjenester) Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester. Kirsten Petersen August.
Barnefamilier- Individuell kartlegging og vurdering.
Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Møre og Romsdal Tema: Pensjonistforbundet som samarbeids- og diskusjonspartner Utvikling i eldreomsorgen sett med «ombudsøyne» Samhandlingsreformen Hvordan.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
LANDSOMFATTENDE TILSYN 2015 TILSYN MED KOMMUNENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING.
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 8. juni 2015.
Rehabiliteringskonferansen 2015 Variasjon i organisering av tjenestene.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Pårørende.
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Helse- og omsorgstjenester
Handlingsplan for habilitering av barn og unge
Asker kommunes høringssvar
Familieråd En for alle, alle for en
Foreldres rettigheter etter barneforskriften § 10
HVA ER BPA? Brukerstyrt personlig assistanse
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Velkomen til Møteplassen 2017.
Kontaktlege/-psykolog
LEVE BETRE!.
Velkomen til Møteplassen 2017.
Kontaktlege/-psykolog
Data om kommunal innsats innen PSYKISK HELSEARBEID og RUS
Barn som kommer alene til Norge – under 15 år
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Likepersonsamling, Nasjonalforeningen for folkehelsen Gardermoen, 17. november 2018.
Larvik kommune - med fokus på mestring Roy Sæther, avd
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
BPA- brukerstyrt personlig assistanse
Ytelser, tjenester og individuell plan (IP)
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Ytelser og tjenester Individuell plan og koordinator Barn med Sotos syndrom Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 12. juni 2015

Informasjon på nettet Jungelhåndboken – kan kjøpes hos FFO Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Helsedirektoratet Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - Hvilke rettigheter har familienBarn og unge med nedsatt funksjonsevne - Hvilke rettigheter har familien Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning Norsk Forbund for Utviklingshemmede Handikappede Barns Foreldreforening

Hvordan søke? Ofte egne skjemaer Sørg for god dokumentasjon – Direkte fra fagperson – Fagperson bekrefter egen fremstilling Diagnosespesifikk informasjon inn i selve søknaden NAV Lokal, kommunen, habiliterings-tjenesten, sykehussosionomer, brukerorganisasjoner, Frambu

Skap en referanseramme Hovedtrekkene ved diagnosen – Dokumentasjon, f. eks. Frambus nettsider, Rarelink, artikler Diagnosespesifikke konsekvenser på ulike områder for – Personen med diagnose – Familien Beskrivelse av person, funksjon og bistandsbehov

Ordvalg og argumentasjon Unngå muntlig språk Ordvalget bør gjenspeile – lov- og forskriftstekstene, herunder formålsparagrafer – sentrale dokumenter og politiske føringer Vis til formuleringer – bruk sitater Vær konkret i argumentasjonen opp mot aktuelt lovverk og politiske føringer

Dokumenter til hjelp FN’s barnekonvensjon FN’s konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN’s konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Meld.St.45 ( ) Om mennesker med utviklingshemning Meld.St.45 ( ) – Rapport fra BUFDIR: Slik har jeg det i dagSlik har jeg det i dag – Vedtak i Stortinget :Rettighetsutvalget Vedtak i Stortinget Vi vil, og vi får det til

Saksbehandling Veileder i Saksbehandling og dokumentasjon – IS-1040 Veileder i Saksbehandling og dokumentasjon – IS-1040 Veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene – IS Veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene – IS Anbefalinger til saksbehandlingsprosessen - IS Anbefalinger til saksbehandlingsprosessen - IS Helsetilsynet internserien 7/2012 Veileder i behandling av klagesaker - fylkesmannenVeileder i behandling av klagesaker - fylkesmannen

Meromsorgsbehov Leve et aktivt og meningsfullt liv i fellesskap med andre Dagliglivets gjøremål Alternativ og supplerende kommunikasjon Tilsyn og overvåkning Medisinsk behandling Stimulering, opplæring, trening, støtte Ernæring og spisesituasjon Kompetanseheving og opplæring av andre, praktisk oppfølging, medvirkning og samarbeid

Hvordan sammenligne? Med søsken, søskenbarn, andre barn i familien, barn av venner/naboer Snakke med fagpersoner Litteratur – Stephen von Tetzchner: Utviklingspsykologi – Helsedirektoratet (2004): Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1154), se Sjekkliste punkt 8.8 Det er imidlertid ikke slik at foreldre bør eller forventes å kartlegge sine egne barn

Helse- og omsorgstjenesteloven Formål § forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2.fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer 3.sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre

Døgnklokke Systematisk beskrivelse av meromsorgen Gå gjennom døgnet minutt for minutt, time for time Beskriv oppgavene og tidsfastsett dem Hvordan er uka/måneden/året Få gjerne fremstillingen bekreftet Dette kan være tøft Bruk Frambus huskeliste og assosiasjonshjelp

Forvaltningsloven Veiledningsplikt § 11 Så godt opplyst som mulig § 17 Innsynsrett § 18 Begrunnet skriftlig vedtak §§ 23 og 24 Innhold i begrunnelsen § 25 – Reglene vedtaket bygger på – Faktiske forhold som er lagt til grunn – Hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6, 1. ledd Andre helse- og omsorgstjenester, herunder a. Helsetjenester i hjemmet b.Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt c.Plass i institusjon, herunder barnebolig d.Avlastningstiltak § 3-6 Omsorgslønn § 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse BPA

Helse- og omsorgstjenesteloven Formål § 1-1 forts. 4.sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud 5.sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov 6.sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet 7.bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Pasient- og brukerrettighets- loven § 3-2 og 3-1 Bruker skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. For tjenester etter helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 nr. 6, § 3-6 og 3-8 skal det legges stor vekt på hva pasient og bruker mener

Rett til brukerstyrt personlig assistanse Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d Fra 1. januar 2015 Personer under 67 år Behov utover to år Over 32 timer/25 timer assistanse

Retten til BPA omfatter følgende tjenester Praktisk bistand og opplæring Støttekontakt Avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år Kontinuerlig behov for nattjenester Kontinuerlig behov for at mer enn én tjenesteyter er til stede

Plikt til å vurdere BPA For de som ønsker sine tjenester organisert som BPA – ved behov under 25 timer/uke – for enkeltpersoner over 67 år Les mer om BPA I Innst. 294 L (2013–2014) I Prop 86 L ( ) Hos ULOBAULOBA

Avlastning på ulike måter Hjemme – dag, kveld, natt Hos private I avlastningsbolig Som gruppeavlastning Annet Utforming i samarbeid med bruker og omsorgsyter, jfr. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1

Støttekontakt - tre former Individuell støttekontakt Deltagelse i gruppeaktivitet Individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Se bl.a. pkt i Veileder i behandling av klagesaker - fylkesmannen

Fritid - muligheter Fritid for alle – mangfold i støttekontakttjenesten Fritid for alle Fritid med bistand Norges Idrettsforbund

Ombud Pasient- og brukerombud i alle fylker Pasient- og brukerombud i alle fylker Likestillings- og diskriminerings-ombudet Likestillings- og diskriminerings-ombudet Barneombudet Sivilombudsmannen

§ 6-3 Grunnstønad Drift av tekniske hjelpemidler Transport. Drift av bil Hold av førerhund Teksttelefon Klesslitasje ved bruk av proteser, støttebandasje o.l. Fordyret kosthold ved diett Slitasje på klær og sengetøy

Grunnstønad Satser pr. 1. januar 2015 (ingen endring) Pr. måned 1 Kr 653 Inngangsbillett 2 Kr Kr Kr Kr Kr Pr. år 1 Kr Inngangsbillett 2 Kr Kr Kr Kr Kr

Krav til sammenligning Grunnstønad kan tilstås ved nødvendige ekstrautgifter som har sin årsak i funksjonsnedsettelsen Det skal sammenlignes med hva ”friske personer” har av tilsvarende utgifter Sammenligningsgrunnlaget skal være SIFOs referansebudsjett 2014 for forbruksutgifterSIFOs referansebudsjett 2014

Hjelpestønad Forhøyet hjelpestønad Satser pr. 1. januar 2015 (ingen endring) Pr. måned 1 Kr Kr Kr Kr Pr. år 1 Kr Kr Kr Kr

Barns sykdom Omsorgspenger Pleiepenger ved poliklinisk undersøkelse eller innleggelse i sykehus Pleiepenger ved livstruende eller svært alvorlig sykdom Opplæringspenger

Nytt fra 2015 Selvstendig næringsdrivende får 100 % opplæringspenger og pleiepenger fra – Inntil seks ganger grunnbeløpet (kr pr ) Frilansere og selvstendig næringsdrivende får omsorgspenger fra – Gjelder ikke de ti første fraværsdagene unntatt ved omsorg kun for barn over 12 år med nedsatt funksjonsevne

Andre ytelser og tjenester Familierådgivningskontor Transporttjeneste for funksjonshemmede Parkeringstillatelse Ledsagerbevis

Mål med individuell plan - IP tjenestetilbud med brukers og familiens behov i sentrum Helhetlig Koordinert Individuelt tilpasset

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hovedansvar for IP - kommunen – Oppnevne, lære opp og veilede koordinator Koordinator - uavhengig av IP – Oppfølging av bruker/pasient – Sikre samordning av tjenestene – Sikre fremdrift i arbeidet med IP

IP grunnstruktur Status i dag – Utfordringer, muligheter og ressurser Ønsker og mål – Kort og lang sikt; drømmer og realisme Tiltak og tjenester – Type, omfang, innholdsmessig krav Ansvarsfordeling og koordinering Status og evaluering – Løpende/hvert halvår/år

IOP/IODP Hjelpemidler Individuell opplæringsplan (IOP) og individuell opplærings- og deltagelsesplan (IODP) må være en del av IP Behov for hjelpemidler inn i IP – IP godkjennes av hjelpemiddelsentralen – Forenkler saksbehandlingen rundt hvert enkelt hjelpemiddel

Ansvarsgruppe Kommunalt ansvar Ikke hjemlet i lovverk Fagkompetanse og handlingskompetanse Beslutningsmyndighet eller gode kanaler til beslutningstagerne Kan følge personen gjennom livsløpet Viktig ved livsfase- og systemoverganger Ulike sammensetninger etter behov Alle må ikke kalles inn hver gang

Mål for ansvarsgruppen Støtte bruker Støtte omsorgsyter i deres rolle Kartlegge behov og ressurser – sikre tverrfaglighet Formulere målsetninger Iverksette og samordne tiltak og tjenester Sikre kontinuitet Organisering av møter

Les mer Generell informasjon om IP med lenker Lenke direkte til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinatorhabilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Ny veileder kommer våren 2015