FOKUS PÅ VANNVERKS BEREDSKAPSPLANER - MATTILSYNETS SJEKKLISTE Birger Willumsen Distriktskontoret for Salten.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Trygve Hillestad Consulting Hvor langt går kommunenes beredskapsansvar? Trygve Hillestad Consulting ROS-analyser, beredskapsplanverk, opplæring, rådgivning,
Advertisements

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet ? Morten Nicholls.
4.3 FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING
ERSTATNINGSRETTSLIGE ASPEKTER RUNDT KOMMUNENS ROLLE SOM VANNLEVERANDØR
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Systematisk HMS arbeid
Kvalitetsarbeid i Telemark fylkeskommune
BEREDSKAPSØVELSE Gjennomføring, erfaringer og konklusjoner fra beredskapsøvelsen i Drammen kommune, Vann og avløp. Ane Prøsch-Oddevald GVD temadag.
Risikovurdering Systematisk HMS – arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne.
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
Revisjon ved Rikshospitalet den 11. – 18. desember 2007.
Dialogkonferanse Svartediket Onsdag 14.mai 2014 Margrethe Wold – Mattilsynet Distriktskontor for Bergen og omland Viktigheten av sikker vannforsyning.
Indikatorbakterier i drikkevann.
Hygieniske barrierer i vannforsyningen Jens Erik Pettersen Finnsnes, oktober 2005.
KOMMUNEN- EN AKTØR I GRUNNBEREDSKAPEN
BEREDSKAP NØDVANNFORSYNING
Bruk av høydebasseng i vannforsyningen
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Mal: Risikoanalyse med veiledning
IK – Akvakulturforskriftens krav og innhold
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Bergen kommune sitt beredskapsarbeid
FUNNKe Risikovurdering informasjonssikkerhet Nettverksmøte Tromsø 10. okt Eva Henriksen, Eva Skipenes,
Grunnkurs Arbeidsmiljø Våren 2014
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 4
Beredskapsarbeidet i Drammen kommune
IK – Akvakulturforskriftens krav og innhold
Status og utfordringer innen vannforsyningen Jens Erik Pettersen Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kurs/årsmøte Mai 2005 Ulsteinvik.
Internkontroll etter alkoholloven Møte med bransjen
Mattilsynet Distriktskontoret for Midt- og Nord-Helgeland Foredrag: ”Mattilsynets fokus i forhold til drikkevannskvalitet og beredskapsplaner”. VA-fagsamling,
(Ansatt i annen avdeling)
Hvordan holde orden i eget hus? Internkontrollforskriften
Farlig avfall 2010 Nye krav til farlig avfallsbransjen og andre viktige budskap til de frammøtte 14. September 2010 Rica Nidelven Hotel i Trondheim Harald.
(12) Ordstyrer setter oss på sporet Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal vurdere om vannforsyningen har tilstrekkelige hygieniske.
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
Innledning til: Tilsyn, hva finner vi av avvik og hvordan lukke disse avvikene? Regelverk og veileder; § 3a og rapport fra ROS.
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Arbeidsmiljøet for ansatte
ROS-analyse.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forprosjekt – nytt skoleadministrativt system Vedlegg 5 - Prosessbeskrivelse Privatistopplæring.
Hva er risiko ? Med ” risiko” menes sannsynligheten for og konsekvensene av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg.
Strømbrudd i Steigen 25. – 30. januar Hvorfor det ikke gikk galt.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Beredskap i drikkevannsforsyningen FAGSAMLING FOR VANN- OG AVLØPSEKTOREN Hurtigrutens hus, Stokmarknes, 26/1 og 27/
Kommunikasjon og Omstilling AS Minsaas, Haugan, Welde, Farstad & Dahl Du dømmes ofte ut fra hvordan du håndterer en krise – og ikke etter krisens årsak.
1 Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. v/ konstituert rådmann/organisasjonssjef Randi Rasmussen, Malvik kommune Fylkesmannens kommunesamling 12. november.
Om lysbildeserien Lysbildene er støttemateriell til prosessledere
Kommunal beredskapsplikt
Kvalitet, risiko og avvik
ROS-analyse.
Status pr. Januar 2013 Kommunalteknisk sektor Tom A. Johansen
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Bente Westrum ass. fylkeslege Fylkesmannen i Oppland
Samfunnssikkerhet og ROS!
(Forskrift om utførelse av arbeid)
Alternativ vannforsyning for Ålesundsregionen
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Forskrift om Internkontroll
Beredskapsplan Veiledning til bruk av malen.
Direktoratet for e-helse
Utskrift av presentasjonen:

FOKUS PÅ VANNVERKS BEREDSKAPSPLANER - MATTILSYNETS SJEKKLISTE Birger Willumsen Distriktskontoret for Salten

Fiskeridirektoratets sjømatarbeid MATTILSYNET 89 ulike kommunale næringsmiddeltilsyn

Ansvarsdeling mellom matdepartementene Mattilsynet Helse- og omsorgsdep Landbruks- og matdep (Administrativt ansvarlig) Fiskeri- og kystdep

Helsemessig trygg mat, inkl. drikkevann Friske planter, fisk og dyr Miljøvennlig produksjon Folkehelseaspektet har 1. prioritet Etisk forsvarlig hold av fisk og dyr God kvalitet samt redelig produksjon og omsetning Verdiskaping på matområdet MATTILSYNETS MÅL Mattilsynet skal påvirke de ansvarlige til å oppnå:

DRIKKEVANNSFORSKRIFTENS KRAV § 3. Definisjoner Drikkevann: a) Alle former for vann, som enten ubehandlet eller etter behandling er bestemt til drikke, matlaging eller andre husholdningsformål uansett vannets opprinnelse, og uansett om det leveres gjennom distribusjonsnett, fra tankvogn, tankskip eller i flasker eller annen emballasje. b) Alle former for vann som er bestemt til bruk i næringsmiddelvirksomheter til produksjon, behandling, konservering eller markedsføring av produkter bestemt til konsum, med mindre det er utelukket at vannets kvalitet kan påvirke de ferdige næringsmidlenes hygieniske kvalitet.

DRIKKEVANNSFORSKRIFTENS KRAV forts § 5. Ansvar for vann som leveres og internkontroll Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. Vannverkseier skal påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av denne forskriften. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art og omfang.

DRIKKEVANNSFORSKRIFTENS KRAV forts § 11. Leveringssikkerhet og beredskap Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig.

DRIKKEVANNSFORSKRIFTENS KRAV forts § 18. Unntaksbestemmelser for vannforsyning under ekstraordinære forhold Kommunen kan i en alvorlig nødssituasjon etter uttalelse fra medisinskfaglig rådgiver og det lokale Mattilsynet bestemme at det fortsatt skal leveres vann fra et vannforsyningssystem i kommunen selv om kravene til vannkvalitet i eller i medhold av § 12 ikke er oppfylt (hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak og farge og uten fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre helsefare). Unntaket skal være tidsbegrenset og forutsetter at vannforsyningen ikke kan sikres på annen måte og at overskridelsene ikke medfører uakseptabel fare for folkehelsen.

ROLLEFORDELING VANNVERKET: EIER NORMALSITUASJONEN EIER KRISENE KJENNER DETALJENE HAR LOKALKUNNSKAPEN DEFINERER HENDELSENE LAGER PROSEDYRENE TREFFER TILTAK HÅNDTERER KRISENE VIDEREUTVIKLER PLANEN MATTILSYNET: FOLKEHELSEASPEKTET ER OVERORDNET UTFØRER TILSYN / REVISJON STILLER SPØRSMÅL -> ”PRØVER” PLANEN TESTER ROBUSTHETEN GJØR VURDERINGER GIR VEILEDNING FATTER VEDTAK

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE VANNVERK Skal avdekke situasjoner som påvirker vannkvalitet og forsyningsevne Skal synliggjøre årsakene til hendelsene Skal skille ”snørr og barter” -Hva er del av normalsituasjonen  IK-prosedyrer -Hva er forebygging -Hva er krise  ROS  beredskapsanalyse  beredskapsplan RISIKO ved de ulike HENDELSER = SANNSYNLIGHET for at hendelsen skjer X KONSEKVENS når hendelsen skjer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE VANNVERK forts S1: Liten sannsynlighet a: Hendelsen er ukjent i bransjen b: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlig S2: Middels sannsynlighet a: Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år b: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå i vannverket de neste år c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er middels sannsynlig S3: Stor sannsynlighet a: Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig b: Vannverket har selv opplevd enkeltstående tilfeller eller hendelsen har nesten inntruffet  c: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i vannverket i løpet av de neste 1-10 år d: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet S4: Svært stor sannsynlighet a: Hendelsen forekommer fra tid til annen i vannverket  b: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE VANNVERK forts K1: Liten konsekvens a: Kvalitet: Kvalitet påvirkes ubetydelig, gjeldende krav overholdes b: Leveranse: Ubetydelig påvirkning c: Omdømme & økonomi: Omdømme ikke truet, eller økonomisk tap mindre enn 5% av årlig kostnader K2: Middels konsekvens a: Kvalitet: Kortvarig, mindre brudd på gjeldende krav b: Leveranse: Kortvarig (timer) svikt i forsyning til enkelte områder c: Omdømme & økonomi: Omdømme truet, eller økonomisk tap 5-10% av årlig kostnader K3: Stor konsekvens a: Kvalitet: Brudd på gjeldende krav, ulempe for helse b: Leveranse: Langvarig svikt (dager) i forsyning til enkelte områder c: Omdømme & økonomi: Omdømme kortvarig tapt, eller økonomisk tap 10-20% av årlig kostnader K4: Svært stor konsekvens a: Kvalitet: Alvorlig brudd på gjeldende krav, fare for liv og helse, drikkevannsforskriftens §18 trer i kraft b: Leveranse: Langvarig svikt som rammer flertallet av abonnentene c: Omdømme & økonomi: Omdømme langvarig tapt, eller økonomisk tap større enn 20% av årlig kostnader

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE VANNVERK forts AKSEPTKRITERIER: RØD: Risiko må reduseres - gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak er nødvendig. GUL: Aktiv risikohåndtering - gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak vurderes, samvirke med andre aktører utredes. GRØNN: Forenklet risikohåndtering - opprettholdelse av forebyggende tiltak, dvs. drift av barrierer (daglig internkontroll og avviksbehandling).

LISTE OVER UØNSKEDE HENDELSER (fra veilederen) 1. Akutt forurensning i tilsigsområde, nedbørfelt, vannkilde mv. 2. Akutt forurensning i bygning 3. Svikt i hygienisk barriere 4. Svikt/overbelastninger pga. dårlig råvannkvalitet 5. Svikt i behandling (kjemisk felling, filter, UV, klor mv) 6. Tilbakestrømning av forurensende stoffer til ledningsnett fra virksomheter 7. Innsug av forurensninger til ledningsnettet fra grøft 8. Innsug av forurensninger som følge av undertrykk (brannvannsuttak) 9. Feilkobling i ledningsnett ved utskifting/vedlikehold 10. Kritisk ledningsbrudd (land, sjø, bruforbindelse mv) 11. Teknisk svikt i pumper 12. Kortvarig svikt i strømforsyning (timer) 13. Langvarig svikt i strømforsyning (dager) 14. Svikt i leveranser (kjemikalier, reservedeler mv) 15. Brann eller eksplosjon i bygning

LISTE OVER UØNSKEDE HENDELSER (fra veilederen forts) 16. Brann eller eksplosjon i teknisk installasjon 17. Vanninntrengning i (teknisk) rom 18. Fysisk skade på bygning (hærverk, vind, trefall, snølast mv) 19. Fysisk skade/hærverk (eller trussel om dette) 20. Trussel om tilførsel av farlige stoffer (agens) 21. Svikt i PLS 22. IKT anslag mot overvåkings- og styringssystem 23. Teknisk svikt i driftskontrollsystem 24. Feilhandling ved bruk av driftskontrollsystem 25. Regional storulykke (streik, ekstremvær, radioaktivt nedfall) 26. Flom (inkl. vanninntrening i installasjoner) 27. Langvarig tørke 28. Akutt brist på mannskaper/kompetanse som følge av fravær (sykdom mv) 29. Andre hendelser unike for vannverket

LISTE OVER UØNSKEDE HENDELSER - tillegg Uforutsett påvirkning fra planlagt aktivitet

BEREDSKAPSPLANEN SYNLIGGJØRE ULYKKER OG REELLE KRISER GI PROSEDYRER FOR ULYKKER OG REELLE KRISER IKKE FOR ”FORVENTEDE, PERIODISKE UHELDIGE HENDELSER” FUNKSJONELL PRAKTISK PRØVD - ØVELSER KLARGJØRE SAMSPILL MED / OVERFØRING AV KRISEHÅNDTERING TIL ANDRE

BEREDSKAPSPLANENS FUNKSJONALITET ER PLANEN REALISTISK -Er hendelsene sannsynlige og aktuelle -Er planen tydelig -Defineres aktuelle / spesielt sårbare abonnenter -Spesielt sårbar mhp å avgi forurensing -Spesielt sårbar mhp å bli utsatt for forurensing -Stemmer kart og terreng GIR PLANEN KLARE PRIORITERINGER HAR PLANEN NØDVENDIG FORANKRING OG KLARE KOMMANDOLINJER HAR PLANEN KLARE INFORMASJONS- OG MELDERUTINER ER PROSEDYRENE PRAKTISK OG TEKNISK GJENNOMFØRBARE ER PLAN OG PROSEDYRER KJENT OG TILGJENGELIG

BRUK AV BEREDSKAPSPLANEN I HVILKE SITUASJONER ER PLANEN BRUKT -Oppståtte kriser -Øvelser -Teori, men ingen praksis DOKUMENTERTE ERFARINGER VED BRUK AV PLANEN ERFARINGER SOM HAR MEDFØRT REVISJON AV PLANEN STATISTIKK

HENSIKT: SAMMENLIKNBARE DATA SYNLIGGJØRE RISIKO GI PRIORITERINGER UTFORDRINGER: INGEN VV HAR SAMME KRISER ULIKE STÅSTED / BEREDSKAPSNIVÅ ULIKE RISIKI ULIK HÅNDTERING

STATISTIKK forts Type krisehendelse vv NN Kat A rød +++ Kat B gul ++ Kat C grønn + Ant A 2007 Ant B 2007 Ant C 2007 Hendelse Xx1 Hendelse Yx1 Hendelse Zx4 Hendelse Æx3 Hendelse Øx2 Hendelse Åx1 Sum147

ASSISTERT / OVERFØRT KRISEHÅNDTERING ER SAMARBEIDSPARTENE RELEVANTE ER SAMARBEIDSPARTENE KOMPETENTE TIL Å GI ASSISTANSE ELLER OVERTA KRISEHÅNDTERINGEN SKJER OVERFØRINGEN PÅ RIKTIG KRISENIVÅ ER ASSISTANSEN / OVERFØRINGEN SYNLIGGJORT I SAMARBEIDSPARTENS KRISEPLAN FINNES OPPDATERTE VARSLINGS- OG KOORDINERINGSLISTER

OPPSUMMERING Folkehelsehensynet må være i fokus i alle trinn og ledd ROS-analysen skal skille ”normalproblemer” fra kriser Risikovurdering mhp sannsynlighet og konsekvens Beredskapsanalyse  beredskapsplan Prosedyrer alene og i sammenheng  funksjonalitet Organisatorisk forankring, ansvarsforhold og –linjer  funksjonalitet Samspill med andre  funksjonalitet Informasjon- og melderutiner  handlingsrom for brukerne Statistikk og erfaringsdokumentasjon Vedlikehold og videreutvikling av plan med vedlegg

SJEKKLISTE VURDERING VANNVERKS BEREDSKAPSPLAN TemaJaNeiPågårMerknader Har vannverket et fungerende skriftlig IK-system? Har vannverket utarbeidet en skriftlig beredskapsplan? Er det utarbeidet kriterier for når egen beredskapsplan trer i kraft i forhold til det som håndteres etter IK-systemet? Omfatter beredskapsplanen hele eller kun deler av vannforsyningssystemet? Er beredskapsplanen basert på en relevant liste over uønskede hendelser? Er årsakene til de uønskede hendelsene synliggjort? Er spesielt sårbare abonnenter kartlagt? Fremkommer det tydelig hvordan disse abonnentene skal dekke / få dekket vannforsyningen ved en uønsket hendelse? Er det gjennomført en troverdig ROS analyse av de valgte relevante uønskede hendelsene? Gir ROS analysen en troverdig vurdering av sannsynlighetsnivå? Gir ROS analysen en troverdig vurdering av konsekvensnivå? Er det satt troverdig fokus på folkehelseaspektene?

SJEKKLISTE VURDERING VANNVERKS BEREDSKAPSPLAN forts Foreligger det akseptkriterier for risikomatrisen? Er det utført en drøfting av risiko med beskrivelse av tiltak for de valgte uønskede hendelsene? Er det gjennomført en rangering av de valgte uønskede hendelsene etter risiko? Er det gjort en vurdering av beredskapsnivå? Er det gjennomført en beredskapsanalyse? Er bemanningsbehov dimensjonert mhp ulike hendelser? Er materiellbehov dimensjonert mhp ulike hendelser? Fremkommer kompetansebehov mhp ulike hendelser? Inneholder dokumentet en adm.del? Inneholder dokumentet en operativ del m/aksjonsplaner? Inneholder dokumentet en vedleggsdel med nødvendige vedlegg? Inneholder dokumentet en omtale av drift og videreutvikling av planen?

SJEKKLISTE VURDERING VANNVERKS BEREDSKAPSPLAN forts Foreligger oppdaterte varslingslister? Er IKT sikkerhet ivaretatt i beredskapsplanen? Er det gjennomført øvelser? Er beredskapsplanen brukt ved reelle hendelser? Er det gjort en vurdering av forholdet til annen beredskap? Gjenfinnes overføring av krisehåndtering i beredskapsplan hos den som overtar krisehåndteringen?