SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Advertisements

Et økende problem i skolen?
Generelle tiltak og forebygging
Mestring og forebygging av depresjon
ZIPPYS VENNER Du står fritt til å gjøre denne presentasjonen mest mulig til din egen. Legg gjerne til konkrete bilder og tekst du ønsker å ha med, og du.
Kampen skole Vår visjon:
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
For å skape et positivt skolemiljø og motarbeide mobbing vektlegger vi: - overgangen barnehage/skole, bl.a. med jevnlige besøk siste år før skolestart.
Ambulant team for barn og ungdom
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt.
Velkommen til foreldremøte høsten Overgang fra felles del til avdelingsvis……  Vi går gjennom stokken  Viser konkretene som støtter hverdagens.
Velkommen til foreldremøte. Sakliste  Forventninger  Timeplanen  Fag  Læringsmål  Lekser  Ukeprøve  Klassemiljø  Sosiale tiltak  Info fra FAU.
Velkommen til foreldremøte i Setskog Barnehage – div info v /Vigdis – foreldreråd, m/ valg av foreldrerepresentanter
Ledende vernepleier Tone Kristiansen Hva gjør utfordrende atferd med helsepersonell? Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme.
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n «Ka no?» Mestring av hverdagen etter utskriving.
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2012 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Livsmot og livsmestring -Kunnskap om sunnhet som grunnlag – Martha Bjelland Bø – Sagavoll folkehøgskole.
Foreldremøte 9.trinn Ranvik ungdomsskole 25. september 2016.
Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
«En god barnehagehverdag» Bergheim Friluftsbarnehage Oktober, 2014.
Jørpeland ungdomsskole Et godt sted å være - Et godt sted å lære Velkommen! Foreldremøte 8. trinn høsten 2016.
HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL VED SOLÅS SKOLE. Formålet med planen Øke trivselen Motarbeide mobbing Oppdage mobbing tidlig Stanse mobbing tidlig.
2 3 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
BUØY SKOLE Lærelyst, vekst og glede. Vår visjon: Lærelyst, vekst og glede  Buøy skole år: 1-7 skole,160 elever og 30 ansatte  Opplæringsloven, læreplanen.
Foreldremøte Læringsmiljø Jan Åge Almås. Thomas Nordahls 8 punkter for at en elev skal ha et godt læringsmiljø Thomas Nordahl: skoleforsker og professor.
Skole/hjem samarbeid 3.trinn. Lekser Tilpasset opplæring (nettsider o.l) To leksepermer – Norsk og matte – Engelsk Husk å levere lekser: – Engelsklekse:
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater
Sosialpedagogikk på Manglerud
Samarbeid mellom skole og barnevern
En introduksjon.
Bremanger utan utanforskap
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A
Rådgiversamling 3. mars 2017 Anna Skarheim.
Informasjon til FAU
Velkommen til foreldremøte!
-Læring, trivsel og trygghet for alle-
Velkommen til August 2017.
ADHD er egentlig tre diagnoser:
Framgangsmåte i mobbesaker
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
(Parent Management Training - Oregon)
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Trygt og godt skolemiljø
Elever og foresatte 10.trinn
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Visjon: Aktiv læring med varme og tydelighet
Hva kan foreldre gjøre for å bidra til et godt og trygt skolemiljø?
Matematikk på ungdomstrinnet
Velkommen til foreldremøte
Velkommen til nye 1. klasseforeldre!
Velkommen til foreldremøte
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
SMISO Hamar et selvhjelpssenter for:
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Voldsforebyggende opplæring
Forutsigbarhet av atferd i voksen alder
Utdannet lærer, videreutdanning i arbeid med personer med ASF fra NTNU
Velkommen til Foreldremøte – for dere som har 5 – åringer i barnehagen
Vi oppnår resultater gjennom samarbeid Vi respekterer hverandres meninger Vi gjør det som er besluttet Vi oppnår resultater.
Hvem er jeg? Marius, 36 år Utdannet lærer, og videreutdanning innenfor bedre læring for personer med ASF Jobber i Grunnskoleteamet til Ålesund kommune.
Foreldremøte 9.klasse
Foreldre og skole 6. og 7. trinn.
Utskrift av presentasjonen:

SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder

Begynnende fravær hos eleven: Forsentkomming Sporadisk fravær fra enkelttimer eller dager (med eller uten gyldige meldinger

Tegn på mistrivsel hos eleven: Er ekstremt innadvendt eller sjenert Er svært utrygg ved skolestart eller etter skolebytte Snakker aldri høyt i klassen Snakker ikke med voksne/medelever eller kun med utvalgte voksne/medelever Viser motstand mot å være ute i friminuttene eller er avhengig av en at en bestemt voksen/medelev er tilstede Har ofte fysiske plager, eks vondt i magen, hodet Gir nonverbalt eller verbalt uttrykk for nedstemthet eller redsel, generelt eller tilknyttet spesifikke situasjoner på skolen Trekker seg tilbake fra sosial interaksjon og/eller skolerelaterte aktiviteter Viser utagerende atferd, eks sinne i situasjoner der eleven utsettes for krav i skolehverdagen Viser motstand mot å delta eller forsøker å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen Ringer ofte hjem i skoletida eller ønsker å gå hjem i løpet av dagen

Bekymring fra foresatte Tar kontakt med skolen fordi eleven gir uttrykk for å ikke ville gå på skolen Blir værende lenge i leveringssituasjonen eller vil være med inn i klasserommet utover det som er ordinære rutiner Ringer eleven i skoletida for å sjekke at eleven har det bra.

Skolevegringens funksjon: Unngå negative opplevelser: 1.Unngå stimuli som vekker generell negativ affekt eller emosjonelt ubehag 2. Unngå ubehagelige situasjoner eller evalueringssituasjoner Oppnå positive opplevelser: 3. Oppnå oppmerksomhet fra foreldre eller viktige andre 4. Oppnå goder utenfor skolen

RISIKO- OG BESKYTTENDE ATFERD

Elev Risiko: Beskyttelse: Psykiske vansker: emosjonelle vansker, sårbarhet for stress Bekymringer for andre ting enn skole Innadvendt, behov for mye bekreftelse og trygghet, prestasjonsangst Få eller ingen jevnaldringsrelasjoner, mangelfull sosial kompetanse Uoppdagede lærevansker eller utviklingsmessige vansker Sykdom eller diffuse fysiske plager Beskyttelse: God sosial kompetanse, positiv selvhevdelse, minst en god venn Gode mestringsstrategier Skolefaglig mestring

Hjem Risiko: Beskyttelse: Psykiske vansker eller lidelser hos foresatte Samspills vansker i familien, vansker med grensesetting Familien har lite støtte i sosialt nettverk Store endringer i familiesituasjon; sjukdom, død, skilsmisse, arbeidsledighet Foresatte har negative erfaringer med og /eller negative holdninger til skolen Beskyttelse: God psykisk helse hos foresatte Tydelig grensesetting, godt samarbeid mellom foresatte Støtte i sosialt nettverk Foresatte samarbeider godt med lærer og skolen

Skole Risiko: Beskyttelse: Mangelfulle rutiner, lite konsekvent registrering, håndtering av fravær Dårlig klasse- og læringsmiljø, mobbing, bruk av straff, lite forutsigbarhet Mangelfulle rutiner for skole -hjem samarbeid Lite kontinuitet i opplæringen, tilfeldig overføring av informasjon, lærerbytte Beskyttelse: gode rutiner for å følge opp fravær God klasseledelse, tilpasset opplæring, tydelige mål og forventninger i fag Trygg god relasjon mellom lærer og elev God informasjonsflyt ved lærerbytte og overgang til ny skole Klar ansvarsdeling mellom kontaktlærer og andre ved skolen, gode samarbeidsrutiner med eksterne instanser

KARTLEGGING Kartlegging av skolesituasjonen Informasjon fra eleven Informasjon fra foresatte Viktig å få kartlagt hva som er årsaken. Mobbing? Heimesituasjonen?

TILTAK, skole Bygge opp under gode voksenrelasjoner eleven har på skolen En viktig voksen har samtaler med eleven Bygge opp gode relasjoner eleven har til jevnaldrende Struktur og forutsigbarhet i skolehverdagen Være forberedt på mulige utfordringer Kartlegging av event. fagvansker Styrke elevens sosiale kompetanse Gi støtte i situasjoner som er utfordrende ”fluktrute” i angstsituasjoner Støtte fra foresatte trappes ned Gi foresatte informasjon om skolevegring Gi foresatte informasjon om hvordan eleven har det på skolen

TILTAK, hjemmet Kontakte lege ved fysiske plager Sette av tid til samtaler med barnet Gi tydelige signal om at det er foresatte som bestemmer Trygge rammer, struktur og forutsigbarhet ved skoleoppmøte Involvere begge foresatte Forsøke nye strategier Fokusere på mestring av delmål Belønningssystem Unngå positive konsekvenser ved å være heime Oppmuntre til sosiale aktiviteter på fritida Samvær i familien Ekstern hjelp til å komme på skolen

SAMARBEIDSAVTALE

MÅL: Eleven skal på skolen

Skolens rutiner: Sjekkliste for systemgjennomgang Rutiner for mistanke om skolevegring Når tiltak mislykkes: bekymring til barnevernet?