Høringsforslag nytt inntektssystem – eventuelle effekter kommunesammenslåing Sigmund Engdal, Fredrikstad, Hvaler, Råde, 22.. januar 2016

Høringsnotat fra kommunal- og moderniseringsdepartementet  Nye kostnadsnøkler for kommunene,  herunder ny modell der det skilles mellom frivillig og ufrivillige smådriftsulemper  Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene  Beskrivelse av skatteelementene i inntektssystemet

Kostnadsnøklene i inntektssystemet –Hva kan endres?

De viktigste endringene i delkostnadsnøklene Pleie- og omsorg: Ingen endring i kriteriene, Innbyggere 0-66 år vektes opp, Innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. – Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil også berøre toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl Skandinavia) tas ut. Sone og nabo vektes ned. Barnehage: Ingen endring i kriterier. Skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet og barn 1 år med kontantstøtte erstattes med antall heltidssysselsatte år.

De viktigste endringene i delkostnadsnøklene Sosialtjenester: Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut Administrasjon, miljø og landbruk: Nøkkelen splittes i administrasjon /miljø og landbruk. - Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp

Det skjer også en revekting av delkostnadsnøklene (ut fra hvor mye som er brukt til tjenesteområdene i regnskapet for 2014) Når en delkostnadsnøkkel vektes ned vil kommunene med indeks >1 få lavere utgiftsutjevning, og kommunene med indeks < 1 får lavere trekk.

Samlet kostnadsnøkkel 2016 Kriterium Vekt dagens Vekt forslag Innbyggere 0-1 år0,00550,0056 Innbyggere 2-5 år0,12680,1445 Innbyggere 6-15 år0,28800,2659 Innbyggere år0,02100,0233 Innbyggere år0,09380,1101 Innbyggere år0,04530,0549 Innbyggere år0,06930,0762 Innbyggere 90 år og over 0,04640,0384 Landbrukskriteriet0,00290,0022 Sonekriteriet0,01320,0101 Nabokriteriet0,01320,0101 Basiskriteriet0,02260,0244 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,00830,0071 Norskfødte med innvandrere foreldre år, ekskl. Skandinavia 0,0009 Kriterium Vekt dagens Vekt forslag Dødelighetskriteriet0,04600,0455 Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,01150,0159 Lavinntektskriteriet0,00620,0099 Uføre år0,00460,0058 Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,00470,0076 Opphopningsindeks0,01390,0086 Urbanitetskriteriet0,0177 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,04610,0339 Aleneboende 30 – 66 år 0,0174 Ikke-gifte 67 år og over 0,04370,0455 Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,02960,0177 Innbyggere med høyere utdanning 0,01880,0194 SUM1,0000

Samlet utslag endringer i utgiftsutjevningen (kroner per innbygger)

Nytt strukturkriterium 9  KMD foreslår et nytt strukturkriterium, der kommuner som har smådriftsulempene som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i den delen av tilskuddet som knyttes til det såkalte basiskriteriet.

Hva er et strukturkriterium?  Kriteriet skal være er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og området rundt.  Kriteriet måler hvor mange km må man reise for å treffe 5 000‘ innbyggere. – Kommunene deles opp i grunnkretser – Alle innbyggere i en grunnkrets flyttes så til det det stedet i sin grunnkrets hvor det bor flest personer – Så ser man på hvor langt innbyggerne i en grunnkrets må reise for å møte minst innbyggere – korteste veier innenfor og utenfor egen kommune (vei og rutenett, tillegg hvis behov for ferge) – Kommunens strukturkriterium er gjennomsnittet for alle grunnkretsene i kommunen (innbyggervektet)

Strukturkriteriet i inntektssystemet 12  Kommunens verdi måles mot tre alternative grenseverdier på 25,4, 16,5 og 13,3 km. Kommunens indeks dividert på grenseverdi = Kommunens ukorrigerte strukturkriterieindeks.  Ukorrigert indeks >=1 settes til 1. Indeksverdi = 1 betyr at kommunen skal ha fullt basistilskudd (ufrivillig liten). Kommuner med ukorrigert strukturindeks < 1, beholder denne  Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet  Mens basis utgjør et fast beløp per kommune på 14,2 mill kroner i nytt inntektssystem vil KMDs forslag vil føre til at kommunene vil få et tilskudd på mellom 0 og 14,2 mill kroner – avhengig av reiselengde.

Grenseverdi 25,4 km 108 kommuner Gradert basistilskudd Kommuner som har fullt nivå på basistilskudd ved de tre alternativene, henholdsvis 108, 175 og 207 kommuner

Grenseverdi 25,4 km 108 kommuner Grenseverdi 16,5 km 67 flere kommuner Gradert basistilskudd Kommuner som har fullt nivå på basistilskudd ved de tre alternativene, henholdsvis 108, 175 og 207 kommuner

Grenseverdi 25,4 km 108 kommuner Grenseverdi 16,5 km 67 flere kommuner Grenseverdi 13,3 km ytterligere 32 kommuner Gradert basistilskudd Kommuner som har fullt nivå på basistilskudd ved de tre alternativene, henholdsvis 108, 175 og 207 kommuner

Strukturkriterium verdier 16

Strukturkriterium grenseverdi 25,4 – tap basistilskudd (1000 kroner) 17

Østfold strukturkriterium grenseverdi 25,4 – netto virkning (1000 kroner) 18

Østfold strukturkriterium – netto virkning tre alternativ (1000 kroner) 19

Nytt strukturkriterium 20  Gir store omfordelingsvirkninger mellom kommunene a)kommuner som antas å være utenfor hovedmålgruppen frivillige eller ufrivillige små. b)Men også slik f.eks. at alle kommuner med innbyggere mellom taper på forslaget, mens de største kommunene kommer best ut.  Sett i lys av dette kan det å være behov for å arbeide mer med operasjonaliseringen av strukturkriteriet – For eksempel at strukturkriteriet kun benyttes til differensiering av basistilskuddet for kommuner hvor en ønsker å skille mellom ufrivillige og frivillige kostnadsulemper, mens kommuner over denne størrelse får beregnet basistilskudd som i dag

Skatt og intektsutjevning Regionalpolitiske tilskudd

Skatt og inntektsutjevning 22  Det gis en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevningen.  Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet.  Høringsnotatet slår fast at ny selskapsskatt skal være en del av skatteutjevningen

Skatt og inntektsutjevning – to hovedhensyn 23  Målet om lokal forankring av skatteinntektene kan bidra til å styrke det lokale selvstyre og bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Av hensyn til lokal forankring er kommunal beskatningsrett viktig og en vesentlig andel av kommunesektorens inntekter bør derfor komme i form av høy skatteandel.  Det er imidlertid betydelige forskjeller i kommunenes skatteinntekter og skattegrunnlag. I tillegg er det knyttet betydelig usikkerhet til skatteinntektene. Hensynet til utjevning/fordeling og forutsigbarhet er viktig i forhold til både den lokale og nasjonale stabiliseringspolitikk og trekker derfor i retning av en lavere skatteandel.

Regionalpolitiske tilskudd  Småkommunetilskudd, Nord-Norge og Namdalen tilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås i høringsnotatet samlet i 2 nye tilskudd: – Nord-Norge og Namdalen tilskuddet videreføres og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord-Norgetilskudd. – Distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet slås sammen – Småkommunetilskuddet videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de to tilskuddene; Nord-Norgetilskuddet og Sør-Norgetilskuddet. – Satsene på småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (indeks for grad av distriktsutfordringer), – Det blir gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger.

25 Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Fredrikstad, Hvaler, Råde Strukturkriteriet grense 25,4 km

26 Forslaget til nytt inntektssystem – utslag for kommunene hver for seg og samlet

27 Hva endres ved kommunesammenslåing?

28 Inntektsutjevningen

29 Inndelingstilskudd og engangskostnader

30 Hvordan påvirker dette rammetilskuddet?

31 Hva hvis grenseverdi på strukturkriteriet blir 16,5?

32 Alternativ beregning av inndelingstilskudd for tapt basistilskudd (engangstilskudd ikke inkludert) Tidligere beregninger er gjort med utgangspunkt i at inndelingstilskudd for basis regnes på inntektssystemet i 2016, også basistilskuddet til ny kommune. Inndelingstilskuddet blir da: Basistilskudd 2016 * (antall kommuner som slår seg sammen – 1) Alternativet vil være at inndelingstilskuddet beregnes som summen av basistilskudd i 2016 for kommunene som skal slå seg sammen – basistilskudd til den nye kommunen i nytt inntektssystem.

33 Det som er vist foran er en isolert analyse av en kommunesammenslåing for 3 kommuner Men hva hvis det blir mange sammenslåinger; Hvordan skal inndelingstilskuddet finansieres?

Inntektssystemet for kommunene 2016 Likt innbyggertilskudd, kr per innb. 117,6 mrd.kr Skjønn mill.kr N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommune- tilskudd Storbytilskudd 1 612mill.kr 964 mill.kr 460 mill.kr Saker med særskilt for-deling 790 mill. kr, herav Inndelingstilskudd 102 mill. kroner 409 mill.kr Distriktstilskudd for Sør-Norge 441 mill.kr Vekstkommunetilskudd 124 mrd. kr

EKSTRA LYSARK

De enkelte delkostnadsnøklene - pleie og omsorg Innbyggere 0-66 år og basiskriteriet vektet opp Innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil også berøre toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

Pleie og omsorg – Kriterieendringer (kroner per innbygger)

Delkostnadsnøkkel grunnskole Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl Skandinavia) er tatt ut (har lav vekt allerede i dag). Sone og nabokriteriet vektes ned. Innbyggere 6 – 15 vektes litt opp.

Grunnskole – Kriterieendringer (kroner per innbygger)

Delkostnadsnøkkel barnehage Barn 1 år uten kontantstøtte vektes ned fra 0,18 til 0,10 Barn 2 til 5 år vektes opp fra 0,71 til 0,78 Utdanningskriteriet uendret vekting Alternativ kostnadsnøkkel Barn 1 – 5 år med vekt 0,8093 Antall heltidssysselsatte 20 – 44 år med vekt 0,1907

Barnehage – Kriterieendringer (kroner per innbygger)

Barnehage – Alternativ nøkkel (kroner per innbygger)

Delkostnadsnøkkel administrasjon, miljø og landbruk Foreslås splittet i: Delkostnadsnøkkel administrasjon og miljø Delkostnadsnøkkel landbruk Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Administrasjon: Ingen endring i kriteriene Nøklene samlet: Landbruk og basis vektes litt ned og antall innbyggere tilsvarende opp.

Adm., miljø, landbruk – Kriterieendringer (kroner per innbygger)

Delkostnadsnøkkel sosiale tjenester Urbanitetskriteriet erstattes av aleneboende 30 – 66 år, med litt lavere vekt. Dette gjør også at øvrige kriterier endrer vekt:  Opphopningsindeks vektes ned fra 0,28 til 0,17  Innbyggere 16 – 66 år, Flyktninger uten integreringstilskudd og Uføre 18 – 49 vektes opp

Sosiale tjenester – Kriterieendringer (kroner per innbygger)

Delkostnadsnøkkel kommunehelse Dødlighetskriteriet tas ut av delkostnadsnøkkelen. Innbyggere over 22 år splittes i innbyggere 23 – 66 år, og innbyggere over 67 år. Disse endringene utløser omvekting av nøkkelen:  Innbyggere 0 – 22 og 23 – 66 år vektes ned, mens innbyggere over 67 vektes opp.  Sone og nabo vektes ned, mens basis vektes opp.

Østfold – Kommunehelse – Kriterieendringer (kroner per innbygger)

Delkostnadsnøkkel barnevern Ingen endringer i kriteriene Innbyggere 0-22 vektes ned. Barn 0 – 15 år med enslig forsørger og Lavinntektskriteriet vektes opp.

Østfold – Barnevern – Kriterieendringer (kroner per innbygger)

Samlede kriterieendringer (kroner per innbygger)

Utslag av endret vekting av delkostn.nøklene (kroner per innbygger)