© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 6 Kalkyler med skatt

© Cappelen Akademisk Forlag 2 Innledning Skattekostnaden kan ha stor betydning for lønnsomheten av finansinvesteringer og realinvesteringer. Vi må ta hensyn til skatten i økonomiske kalkyler når skattereglene ikke er nøytrale, for eksempel ved investeringsvalg. I dette kapitlet viser vi hvordan skatt beregnes og inkluderes i økonomiske kalkyler.

© Cappelen Akademisk Forlag 3 Innledning Hovedpunkter i kapitlet er: 1.Inntektsskatt 2.Finansregnskap og skatteregnskap 3.Finansinvesteringer 4.Realinvesteringer 5.Formuesskatt

© Cappelen Akademisk Forlag 4 1. Inntektsskatt Skattegrunnlag: Alminnelig inntekt og personinntekt Alminnelig inntekt (nettoinntekt) –summen av skattepliktige inntekter minus fradrag –lønnstaker: Lønn pluss renteinntekter fratrukket renteutgifter, minstefradrag, fagforeningskontingent og lignende –personlig næringsdrivende: differansen mellom de fleste inntekter og kostnader Personinntekt (bruttoinntekt) –lønnstaker: Lønnsinntekt –personlig næringsdrivende: Godtgjørelse for arbeidsinnsatsen, beregnes etter spesielle regler

© Cappelen Akademisk Forlag 5 1. Inntektsskatt Skattesatser pr. 2006: Alminnelig inntekt

© Cappelen Akademisk Forlag 6 1. Inntektsskatt Skattesatser pr. 2006: Personinntekt

© Cappelen Akademisk Forlag 7 2. Finansregnskap og skatteregnskap Forskjell mellom resultat på grunnlag av regnskapsloven (finansregnskap) og skatteloven ("skatteregnskap") –vurdering av varelager –vurdering av kundefordringer –vurdering av finansielle omløpsmidler –beregning av avskrivninger med videre For lite beregnet skatt skal føres som skattegjeld (utsatt skatt) i finansregnskapet –I finansielle kalkyler ser vi bort fra utsatt skatt

© Cappelen Akademisk Forlag 8 3. Finansinvesteringer Ideelt skal sammenhengen mellom rente/avkastning før og etter skatt være Hvor –r er rente etter skatt –p er rente før skatt –s er skattesats

© Cappelen Akademisk Forlag 9 3. Finansinvesteringer Aksjonærmodellen –gjelder personlige skatteytere –aksjeutbytte som overstiger avkastningen etter skatt for en tilsvarende risikofri plassering, beskattes som alminnelig inntekt på fysiske aksjonærers hender –fradragsbeløpet – betegnet skjermingsfradraget finnes ved å multiplisere kostprisen (inkl. kurtasje etc.) for en aksje pluss ev. ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år med risikofri rente etter skatt (skjermingsrenten) –skjermingsrenten skal tilsvare gjennomsnittlig rente etter skatt på statskasseveksler (statssertifikater) med 3 måneders løpetid –rentesatsen for inntektsåret skal nyttes

© Cappelen Akademisk Forlag Finansinvesteringer Fritaksmodellen –selskapsaksjonærer skal verken betale skatt av utbytte eller aksjegevinster –på den annen side får de heller ikke fradrag for aksjetap og utgifter knyttet til eie av aksjer –hensikten med reglene er å unngå kjedebeskatning

© Cappelen Akademisk Forlag Realinvesteringer Avskrivninger påvirker skattekostnaden og må tas med i investeringskalkyler hvor skatt inngår Driftsmidler (og ervervet goodwill) avskrives skattemessig etter saldoprinsippet –Ligningsmessig verdi multipliseres med en bestemt sats Vi vil ofte være interessert i nåverdien av skattereduksjonene fra avskrivningene

© Cappelen Akademisk Forlag Realinvesteringer Eksempel: Skattereduksjon av avskrivninger –Anleggsmiddel (AM) kr 100 og avskrivningssats 20% –Merk at årets avskrivning (AV) er lik forrige års avskrivning multiplisert med 1 minus avskrivningssatsen (AVS) –Avskrivningene reduseres følgelig i dette eksemplet med 20% hvert år

© Cappelen Akademisk Forlag Realinvesteringer Skattereduksjon av avskrivinger –Generelt: Den bokførte restverdien utvikler seg på følgende måte (CF 0 = investeringsutgift):

© Cappelen Akademisk Forlag Realinvesteringer Skattereduksjon av avskrivninger –I mange tilfeller forsvinner ikke restverdien med mindre anleggsmidlet blir solgt –I teorien må vi altså ofte avskrive i all fremtid (når restverdien på en konto kommer under kroner , bortskrives restverdien)

© Cappelen Akademisk Forlag Realinvesteringer Skattereduksjon av avskrivninger Nåverdi av skattereduksjonene som følge av en uendelig serie saldoavskrivninger Hvor –s er skattesats –k er diskonteringssats (etter skatt) –AV 1 er første års avskrivning –AVS er avskrivningssats

© Cappelen Akademisk Forlag Realinvesteringer Maksimalsatser avskrivninger

© Cappelen Akademisk Forlag Realinvesteringer Eksempel –Forutsetninger

© Cappelen Akademisk Forlag Realinvesteringer Eksempel –Nåverdi før skatt

© Cappelen Akademisk Forlag Realinvesteringer Eksempel

© Cappelen Akademisk Forlag Realinvesteringer Eksempel

© Cappelen Akademisk Forlag Realinvesteringer Generelt: –Nåverdien av en investering kan beregnes på følgende måte (alternativ 2): Hvor –CF 0 er investeringsbeløpet –CF t er kontantoverskudd på tidspunkt t –n er antall perioder –s er skattesats –k er diskonteringssats (etter skatt) –AV 1 er første års avskrivning –AVS er avskrivningssats

© Cappelen Akademisk Forlag Formuesskatt Formuesbeskatning: Enkelte tilfeller stor avstand mellom virkelig verdi og skattepliktig formue –ligningstakst i stedet for markedsverdi på fast eiendom ved beregning av skattepliktig formue for for eksempel personlige skatteytere og ikke- børsnoterte aksjeselskaper –børsnoterte aksjer og andeler av verdipapirforetak oppføres med 80% av markedsverdi –aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper oppføres med 80% av skattemessig formuesverdi –skattepliktig formue krympes ved å legge formuesgjenstander inn i et ikke-børsnotert aksjeselskap –beholdes gjeld privat, kan skattepliktig formue elimineres siden verdien av eiendelene nedvurderes med 20% når de legges inn i et ikke- børsnotert aksjeselskap, mens privat gjeld fratrekkes med pålydende beløp

© Cappelen Akademisk Forlag Formuesskatt Eksempel: Fra pluss 40 til minus 28 –en privatperson eier et forretningsbygg verdt 100 millioner kroner –hennes gjeld beløper seg til 60 millioner kroner –nettoformue 40 millioner kroner knyttet til bygget Effekt av ligningstakst –anta at ligningstakst for byggene er 40 millioner kroner –skattepliktig formue er -20 millioner Vi skal vurdere 3 mulige foretaksorganiseringer

© Cappelen Akademisk Forlag Formuesskatt Effekt av foretaksorganisering – alternativ 1 Bygg og gjeld legges in i et ikke-børsnotert selskap –eiendelene verdsettes til 40 millioner (ligningstakst), gjelden til 60 millioner –netto skattbar formue i eiernes selvangivelse: 0 –forklaring: ligningstakst – gjeld (40 – 60 = - 20), men settes til 0 da aksjer ikke kan oppføres med negativ verdi

© Cappelen Akademisk Forlag Formuesskatt Effekt av foretaksorganisering – alternativ 2 Bygg legges inn i et ikke-børsnotert selskap, gjelden beholdes privat –eiendelene legges inn i et ikke-børsnotert aksjeselskap med 100 millioner i aksjekapital –aksjekapitalen verdsettes til 32 millioner (80% av ligningstaksten på 40 millioner) –netto skattbar formue er -28 millioner (32-60) –28 millioner kommer til fradrag i eventuelt andre formuesposter

© Cappelen Akademisk Forlag Formuesskatt Effekt av foretaksorganisering – alternativ 3 Bygg og gjeld legges i børsnotert selskap –markedsverdien av aksjene antas å være 40 millioner (markedsverdi bygg 100 millioner – markedsverdi gjeld 60 millioner) –skattepliktig formue: 32 millioner (80% av aksjeverdi) I disse tre eksemplene ser vi at ulike organisering gir et spenn i skattepliktig formue fra minus 28 til pluss 32 millioner kroner

© Cappelen Akademisk Forlag Formuesskatt Maksimal formuesskattesats er 1,1% Vi trekker stort sett ikke formuesskatten inn i økonomiske kalkyler Dette kan imidlertid være relevant, idet formuesskatten virker sterkt diskriminerende –Favoriserer for eksempel investering i eiendom fremfor banksparing Reglene for beregning av skattepliktig formue er meget vilkårlige