Dividendepolitikk Miller og Modiglianis dividende irrelevans hypotese

Presentasjon om: "Dividendepolitikk Miller og Modiglianis dividende irrelevans hypotese"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dividendepolitikk Miller og Modiglianis dividende irrelevans hypotese
Dividende som residual Dividende og klientelleffekter Dividende og skatt Dividende og signalling Agentteori og dividendebeslutninger Spesielle dividender

2 Warren Buffett ‘Dividend policy is often reported to shareholders, but seldom explained. A company will say something like, “Our goal is to pay out 40% to 50% of earnings and to increase dividends at a rate at least equal to the rise in the CPI.” And that’s it – no analysis will be supplied as to why that particular policy is best for the owners of the business. Yet, allocation of capital is crucial to business and investment management. Because it is, we believe managers and owners should think hard about the circumstances under which earnings should be retained and under which they should be distributed.’

3 Lerøy Seafoods

4 Hva er problemet? Dividendepolitikken går ut på å bestemme hvor stor andel av overskuddet som skal utdeles til aksjonærene I gitte perioder. Kan tidsfordelingen av betaling av utbytte (ikke størrelsen) påvirke bedriftens verdi? Vi vil anta at: a de underliggende investeringsmulighetene og avkastning på investeringene er konstante b mulig gevinstøkning ved å endre kapitalstrukturen er konstant.

5 Dividendebetalinger I Norge betales dividende som regel årlig
Ledelsen kommer ofte med forslag til utbytte, som eventuelt godkjennes av aksjonærene på generalforsamlingen Det er restriksjoner på utbetaling av utbytte i forhold til bestemmelser om forsvarlig egenkapital og beskytting av kreditorene

6 Miller og Modiglianis dividende irrelevans
Dividendepolitikken påvirker ikke aksjonærverdi Modellens forutsetninger: 1 Det er ingen skatter 2 Det er ingen transaksjonskostnader 3 Alle investorer kan låne og plassere til samme rente 4 Alle investorer har fri tilgang til all relevant informasjon 5 Investorer er indifferente mellom dividende og kursgevinst Alle penger som betales ut i dividende kan enkelt erstattes med ny emisjoner ‘Hjemmelaget dividende’

7 Dividende irrelevans eksempel
Belvoir plc er 100 % egenkapitalfinansiert og betaler ut hele årets netto kontantstrøm som dividende. Man forventer å generere netto kontantstrøm på £1m uendelig Egenkapitalkostnad er 12 % d £1m P0 = d0 + ––– = £1m + ––––– = £9.333m kE En ny investeringsmulighet vil øke kontantstrømmen med £180,000 pr år med start om ett år. Bedriften må investere £1m nå. £180, NPV = – £1m + –––––––––– = £500,

8 Belvoir plc Prosjektet finansieres ved å kansellere planlagt utbytte
Prosjektet finansieres med ny emisjon og utbytte betales som planlagt

9 Dividende som residual
Anta at det er så dyrt å hente inn ny aksjekapital at det for alle praktiske formål er umulig. Dividende bør da bare utbetales hvis selskapet har finansiert alle prosjekter med positiv nåverdi. Under slike forhold påvirker dividendepolitikken aksjonærenes formue betydelig: 1 Hvis kontanter holdes tilbake og investeres til en avkastning lavere enn avkastningskravet kE, får aksjonærene sin formue redusert og det er bedre å øke utbytteandelen 2 Hvis tilbakeholdt overskudd ikke er tilstrekkelig til å finansiere alle prosjekter med positiv nåverdi vil aksjonærenes formue bli redusert og det er bedre å redusere dividenden

10 Dividende i virkelighetens verden
Transaksjonskostnader Skattesystemet påvirker dividendepolitikk Dividendepolitikk er i praksis ikke irrelevant Nyetablerte bedrifter i rask vekst med behov for investeringskapital kan ha svært lave dividendeutbetalinger (nær 0) mens mer veletablerte bedrifter med solid kontantstrøm kan ha høy utbetaling

11 Hva påvirker dividende?
Klientell effekter Press på ledelsen for å oppnå en stabil og forutsigbar dividende Mange bedrifter har en konsistent dividendepolitikk basert på forventet inntjening og investeringsbehov på mellomlang og lang sikt. Avvik fra dette justeres gjennom andre kapitalkilder.

12 Hva påvirker dividende?
Dividende som informasjonskanal (signalling) – dividende gir signaler til ledelsen om fremtidig inntjening og dividende:

13 Risiko over tid Myron Gordon (1963) har argumentert for at investorer oppfatter det slik at dersom en bedrift ikke betaler ut dividende, erstattes en relativt sikker kontantstrøm i nær fremtid med en usikker kontantstrøm senere Markedet verdsetter aksjer som gir dividende på kort sikt høyere: d1 d dn P0 = ––––––– + ––––––––– ––––––––– kE (1 + kE2) (1 + kEn)n hvor: kE1 < kE2 < kE3 ... Risiko er ikke nødvendigvis høyere for kontantstrømmer som kommer senere, men det oppfattes slik (perceived risk) Dette argumentet har møtt mye motstand. Risikoen er allerede reflektert i bedriftens kapitalkostnad

14 Gjenkjøp av aksjer En alternativ måte for å overføre penger til aksjonærer er gjenkjøp av egne aksjer. Dette øker også gjeldsandelen i bedriften. Gjenkjøp av aksjer kan være aktuelt hvis bedriften er usikker på om en generell økning i aksjeutbytte er mulig Av og til utbetales spesielle dividender, som er høyere enn ordinær dividende.

15 Hva er riktig dividende?

16 Dividende og skatt - aksjonærmodellen
Fra 1. januar 2006 innføres et helt nytt regelsett som medfører en viss beskatning av utbytte på aksjer mv. og skatt på gevinst ved salg av aksjer mv for personlige aksjonærer. Godtgjørelsessystemet bortfaller fra dette tidspunkt. Siste fastsettelse av RISK-beløp skjer pr 1. januar 2006. Delingsmodellen oppheves fra  2006, med virkning for selskapsoverskudd fra 2005.

17 Aksjonærmodellen - anvendelse
Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper Sparebanker og andre selveiende finansieringsforetak Gjensidige forsikringsselskaper Samvirkeforetak Aksjefond Tilsvarende utenlandske selskaper mv.

18 Nærmere om modellen Modellen legger opp til at det bare er utbytte og gevinster som overstiger en viss avkastning, som skal beskattes på aksjonærens hånd. Dersom utbytte overstiger en avkastning tilsvarende kostpris ● risikofri rente, vil den overskytende delen bli beskattet på aksjonærens hånd med 28%. Den risikofrie renten settes lik årsgjennomsnitt for renten på 5 års statsobligasjoner etter skatt. Ved beregning av skattepliktig utbytte/gevinst benyttes begrepene "skjermingsgrunnlag", "skjermingsrente" og "skjermingsfradrag".

19 Aksjonærmodellen - eksempel
Du investerer for kr i en aksje tidlig i år 1, og at du selger aksjen for kr 6 000 i løpet av år 4. Du eier altså ikke aksjen den år 4, slik at det blir ikke noe skjermingsfradrag da. Vi antar at skjermingsrenten etter skatt er 4 %, og du mottar aksjeutbytte for år 1, 2 og 3 som vist under:

20 Aksjonærmodellen - eksempel

21 Aksjonærmodellen - eksempel