Sinus for yrkesfag Bilde inn

Matematikk etter P-plan og T-plan Sinus yrkesfag på vg1 i 2006 –80,9 % P og 19,1 % T Sinus yrkesfag på vg1 i 2008 –88,6 % P og 11,4 % T Sinus for påbyggingskurset i 2008 –93,1 % P og 6,9 % T (6933 P og 478 T) Oppmeldte til eksamen i påbygg i 2009 –96,1 % P og 3,9 % T (4533 P og 176 T) Oppgave –Regn ut markedsandelene til Sinus på påbygg!

Hva er problemet med P-kursene? De gir ingen kompetanse for dem som vil ha spesiell studiekompetanse De er en blindvei for dem som skal på ingeniørhøyskoler

Beste løsning mot spesiell studiekompetanse Ta 1T (5 timer vg1) –2 timer fra prosjekt til fordypning Ta R1 i vg2 –5 timer fra prosjekt til fordypning

Sinusnyheter i 2009 Sinus 1TIP-P –For TIP etter P-planen Sinus 1BA-P –For BA etter P-planen Sinus 1EL-P –For EL etter P-planen Sinus 1YP –Revidert utgave

Hvilke bøker har vi for yrkesfag på vg1? P-planT-plan HSSinus 1HS RMSinus 1RM SSSinus 1SS DH og MKSinus 1DHMK TIPSinus 1TIP-PSinus 1TIP BASinus 1BA-PSinus 1BA ELSinus 1EL-PSinus 1EL Alle og spesielt NASinus 1YP AlleSinus engangsboka

Hvordan er de nye P-bøkene? Kapitlene og delkapitlene er omtrent de samme som i de andre P-bøkene Alle P-bøkene kan brukes i en og samme klasse Noen delkapitler er yrkesrettet med egne eksempler og oppgaver fra programområdene Fagstoffet i de nye P-bøkene er stort sett hentet fra de tilsvarende T-bøkene I elektroboka 1EL-P har vi tatt med et kapittel om trigonometri og sinusfunksjoner –Ikke eksamensstoff!

Hvordan er yrkesfagbøkene bygd opp? Den første delen inneholder lærestoffet og øvingsoppgaver som er nær knyttet til lærestoffet Innholdet i kapittelet er ordnet etter vanskegrad, det enkleste stoffet kommer først, det tyngste på slutten av kapittelet Også delkapitlene er ordnet etter vanskegrad, først kommer helt enkle eksempler og oppgaver, deretter mer sammensatte eksempler og oppgaver De svake elevene bør ikke lese slutten av kapitler og delkapitler På slutten av hvert kapittel finner vi et sammendrag Bak i boka er den nivådifferensierte oppgavesamlingen –Kategori 1: De helt lette oppgaven for de som sliter –Kategori 2: Oppgaver med normal vanskegrad –Blandede oppgaver: Litt av hvert Til slutt finner vi fasit og stikkordregister

Sinus-sidene på nettet For hver Sinus-bok inneholder nettsidene –mange interaktive oppgavesekvenser –løsninger av alle oppgavene i teoridelen –kontrolloppgaver til hvert kapittel og løsninger av dem Sinussidene

Hvorfor er Sinus blitt størst? Vi tror at vi er blitt størst fordi Bøkene holder et godt faglig nivå Bøkene er ryddige og pedagogisk gode Vi har bøker til alle programområder og til alle elevtyper Vi har gratis nettsider med variert og godt innhold Vi yter god service til brukerne med blant annet terminprøver hvert halvår

Nye Sinus 1P og nye Sinus 1T Bilde inn

Hvorfor reviderte vi 1P og 1T? Vi ønsket å tilpasse bøkene til pc-brukere –Tradisjonelt lommeregnerstoff samlet bak i boka –Tilsvarende pc-stoff på nettsidene Vi ville gjøre det lettere for elever å gå fra 1T til 1P utover høsten Vi ønsket å forbedre blant annet økonomistoffet i 1P Vi ønsket å forbedre strukturen i 1T Vi ville samle teori og oppgavedel i ei bok –Færre bøker for skolene å låne ut

Hvordan er bøkene tilpasset PC-brukere? Lommeregnerstoffet er tatt ut av kapitlene og samlet bak i boka Elever med pc er på nett og henter tilsvarende stoff på Sinussidene på nettet Det står beskjed i boka om slikt hjelpestoff

Overgang fra 1T til 1P Sinus 1T Kapittel 1 Geometri –1.1 Geometri i mangekanter –1.2 Vinkler i formlike figurer –1.3 Lengder i formlike figurer –1.4 Rettvinklede trekanter –1.5 Pytagorassetningen –1.6 Areal Sinus 1P Kapittel 1 Geometri –1.1 Enheter for lengde –1.2 Måling av lengde og avstand –1.3 Vinkler i formlike figurer –1.4 Lengder i formlike figurer –1.5 Pytagorassetningen –1.6 Areal –…–…

Overgang fra 1T til 1P Sinus 1T Kapittel 1 Geometri –1.1 Geometri i mangekanter –1.2 Vinkler i formlike figurer –1.3 Lengder i formlike figurer –1.4 Rettvinklede trekanter –1.5 Pytagorassetningen –1.6 Areal Kapittel 2 Tallregning og algebra –2.1 Regnerekkefølge –2.2 Brøkregning –2.3 Bokstavregning og parenteser –2.4 Rasjonale uttrykk –2.5 Kvadatsetningene –2.6 Faktorisering –2.7 Forkorting av rasjonale uttrykk –2.8 Fullstendige kvadrater –2.9 Metoden med fullstendige kvadrater Sinus 1P Kapittel 1 Geometri –1.1 Enheter for lengde –1.2 Måling av lengde og avstand –1.3 Vinkler i formlike figurer –1.4 Lengder i formlike figurer –1.5 Pytagorassetningen –1.6 Areal –1.7 Sirkelen –1.8 Volum –1.9 Pyramide kjegle og kule Kapittel 2 Tallregning –2.1 Regnerekkefølge –2.2 Overslagsregning –2.3 Forkorting og utviding av brøker –2.4 Brøkregning –2.5 Brøkdelen av et tall

Overgang fra 1T til 1P Sinus 1T Kapittel 3 Formler, likninger og ulikheter –3.1 Likninger –3.2 Formler –3.3 Rette linjer –3.4 Rette linjer med digitale verktøy –3.5 Grafisk avlesing –3.6 Grafisk løsning av lineære likningssett –3.7 Innsettingsmetoden –3.8 Ulikheter Sinus 1P Kapittel 3 Likninger og formler –3.1 Formler –3.2 Likninger –3.3 Praktisk bruk av likninger –3.4 Omforming av formler –3.5 Rette linjer –3.6 Rette linjer med digitale verktøy –3.7 Konstantledd og stigningstall –3.8 Grafisk avlesing –3.9 Grafisk løsning av likninger

Bør vi tilrettelegge for bytting fra T til P? Nasjonen trenger flere realister Vi må få opp rekrutteringen til R1 og R2 Men trenger nasjonen realister med karakteren 2 eller svak 3 i R2? Disse elevene begynner på forskjellige studier som krever realfag uten å bli ferdig Tom Lindstrøm: ”En elev med 2 i 3MX er i beste fall kvalifisert til å ta 3MX en gang til”. Nasjonen trenger flere gode realister Utdanningen må gi elevene selvtillit De svake matematikkelevene bør velge noe annet!

Perspektivtegning Oppgave Tegn et rektangel i perspektiv og del deretter rektangelet i 16 like store rektangler.

Vi tegner rektangelet

Vi trekker diagonalene

Vi deler rektangelet i fire

Trekk diagonalene i de fire delene

Del de fire rutene i fire

Ny eksamensordning i fellesfagene? Det blir sannsynligvis eksamen i 1P og i 1T fra våren Alle elever må da få standpunktskarakter etter vg1. Eksamen i 2P vi omfatte bare stoffet i 2P fra våren Faget 2T går sannsynligvis ut De elevene i 1T som ikke vil ha R1 eller S1 i vg2, må da ta faget 2P i vg2.

Hva med yrkesfagene? Slik det nå er må yrkesfagelever enten ta hele 1T (5 timer) i vg1 og R1 i vg2 eller ta T-kurs (3 timer i vg1) og påbygging T (5 timer) og deretter R1 Det bør nå åpnes for at elevene kan ta eksamen i 1T i vg1 eller i vg2 og så ta R1 når det passer. Det blir foreslått å beholde påbygging T –176 elever er oppmeldte i år!

Erfaringer med matematikken i kunnskapsløftet Bilde inn

Hvordan er vanskegraden på kursene? En undersøkelse fra Strinda vgs Karakterutviklingen i matematikk for det første kullet i kunnskapsløftet Undersøkelsen omfatter 120 elever innen studiespesialisering og 60 innen idrett

Overgang fra ungdomsskole til 1T Strinda skoleåret 0607 Standpunkt uskoleAntall eleverStandpunkt 1TAntall elever

1T-elevene Strinda skoleåret 0607 Gjennomsnitt matematikk u.skolen: 4,44 Gjennomsnitt standpunkt 1T:3,92 Nedgang:0,52

Overgang fra ungdomsskole til 1P Strinda skoleåret 0607 Standpunkt uskoleAntall eleverStandpunkt 1PAntall elever

1P-elevene Strinda skoleåret 0607 Gjennomsnitt matematikk u.skolen: 3,20 Gjennomsnitt standpunkt 1P:3,43 Oppgang:0,23

Overgang fra 1T til R1 Strinda skoleåret 0708 Standpunkt 1TAntall eleverStandpunkt R1Antall elever

R1-elevene Strinda skoleåret 0708 Gjennomsnitt standpunkt 1T: 4,47 Gjennomsnitt standpunkt R1:3,89 Nedgang:0,58

S1-elevene Strinda skoleåret 0708 Fra 1T –Gjennomsnitt standpunkt 1T: 3,17 –Gjennomsnitt standpunkt S1:3,11 –Nedgang:0,06 Fra 1P –Gjennomsnitt standpunkt 1P: 3,75 –Gjennomsnitt standpunkt S1:2,00 –Nedgang:1,75

Overgang fra R1 til R2 Strinda skoleåret 0809 Standpunkt R1Antall eleverTermin 1 i R2Antall elever

R2-elevene skoleåret 0809 Gjennomsnitt standpunkt R1: 4,00 Gjennomsnitt termin 1 i R2:3,80 Nedgang:0,20

Erfaringer med 1T Det er for stor forskjell på vanskegraden på 1T og 1P Vanskegraden på 1T ligger midt mellom nivået på ungdomskole og R1 Vi bør ikke forenkle 1T for alle elevene Vi bør stille krav til 1T-elevene –Elever som ikke klarer 1T, bør skifte til 1P Nye Sinus 1T er ikke forenklet Tom Lindstrøm: –Snillisme på et nivå er slemmisme på neste nivå Arbeidsmengden i 1T er passe uten eksamen Det blir noe mer hektisk med eksamen i faget

Erfaringer med 1P Kurset er kanskje i letteste laget Kurset gir ikke særlig godt grunnlag for å fortsette med S1 Et algebrafritt år er ikke gunstig for algebrautviklingen

Erfaringer med 2P og 2T 2P er hektisk pga. eksamen som omfatter både 1P og 2P Arbeidsmengden i 2P blir veldig liten når eksamen bare skal omfatte 2P Eksamensoppgavene i 2P har vært OK Kurset 2T var ikke liv laga

Erfaringer med R1 Passe økning i vanskegrad fra 1T Arbeidsmengden er rimelig Eksamensoppgavene i fjor vår var ikke lovende … I tillegg til feilen var oppgavene lite forutsigbare Det kommer til å bli problemer med lage gode oppgaver til del 2

Erfaringer med S1 og S2 Kurset S1 fungerer godt for middels flinke elever fra 1T For elever med 1T er det nok med 3 timer undervisning per uke S1 fungerer ikke så godt for elever med 1P –Det var de elevene kurset var tenkt for S2 ser ut til å fungere bra for rimelig flittige elever Eksamensoppgavene i S1 har vært forutsigbare og greie

Erfaringer med R2 Læreplanen inneholder ikke fagord og er for unøyaktig Alle de tre læreverkene har med et stort tema som ikke er behandlet av de andre Gyldendal: Andreordens difflikninger der koeffisientene ikke er konstante Aschehoug: Teorien bak regresjon Sinus: Sfærisk geometri Eksamen: Det er sagt ”tydelig mellom linjene” at det ikke blir gitt oppgaver fra spesialstoffet i de tre verkene

Erfaringer med R2 Kurset har jevnt høy vanskegrad Med rimelig godt arbeid klarer elevene kurset Arbeidsmengden er i største laget hvis vi skal gå grundig gjennom spesialstoffet i bøkene Vi er alle spent på del 2 til eksamen …

Organisering av 1P og 1T Med nye Sinus kan elever gå fra 1T til 1P uten at det skaper faglige problemer for elevene Men hvordan kan vi organisere gruppene slik at slike overganger ikke skaper for store problemer for skolen?

Slik gjør vi det på Strinda Vi har 120 elever på studiespesialisering og 60 på idrett Matematikktimene er parallellagt for alle de 180 elevene Vi deler elevene fra første uke Delingsgrunnlag: –ungdomsskolekarakter –resultatet av en test som måler glemselskurven –ønske om 1T eller 1P

Gruppedeling 20. august Gruppe1T11T21T31T41T51P21P1 ElevtypeFlinkestFlinkVanlig+Vanlig-TvilerOKSvakest Karakterer5-654–543–4 2–3 Elevtall

Gruppedeling 20. august Gruppe1T11T21T31T41T51P21P1 ElevtypeFlinkestFlinkVanlig+Vanlig-TvilerOKSvakest Karakterer5-654–543–4 2–3 Elevtall I løpet av oktober Gruppe1T11T21T31T41P31P21P1 Elevtall

Gruppedeling 20. august Gruppe1T11T21T31T41T51P21P1 ElevtypeFlinkestFlinkVanlig+Vanlig-TvilerOKSvakest Karakterer5-654–543–4 2 –3 Elevtall I løpet av oktober Gruppe1T11T21T31T41P31P21P1 Elevtall januar Gruppe1T11T21T31T41P31P21P1 Elevtall

Undervisning i storgruppa Legger stor vekt på hvorfor Hopper ikke over noe i læreboka Tar heller med tilleggstoff –Enhetssirkel –Derivasjon –Med mer Elevene løser 300-oppgaver i stedet for kategori 1 eller 2

Undervisning i svak 1T-gruppe Mye mer hvordan-matematikk Hvorfor omtrent bare på grunnleggende ting Hopper over stoff i boka –Fullstendige kvadraters metode –Derivasjon med hjelp av definisjonen –Vanskelige eksempler Arbeider med oppgaver fra kategori 1 og 2

Hvorfor gjør vi det slik? Alle skal føle at de mestrer Bygger selvtillit Skaper trivsel for elev og lærer Alle får passe utfordringer