Pedagogisk praksis og elevers læringsutbytte Thomas Nordahl

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Noen utfordringer i utdanningssystemet Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse i løpet av fem år. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Thomas Nordahl

Hva som ikke virker i endrings- og utviklingsarbeid Omfattende bruk av tester for alle elever og resultatansvar med sanksjoner til de som ikke har tilfredsstillende resultater. Belønningsssystemer til lærere og skoleledere Mer press på offentlige skoler ved å gi valgmuligheter til foreldre. USA: ”No child left behind” – stor bruk av standardiserte tester, belønningssystemer og straff og sanksjoner til skoler som ikke når resultater NCLB ”had not only failed to improve schools but had damaged them” (Dufour & Marzano 2011). Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kompetanse hos lærere og skoleledere Disse tilnærmingene bygger på en forståelse av at lærere og skoleledere kun mangler motivasjon og insentiver, de har kompetanse. Dette er feil, den grunnleggende utfordringen i skolen er knyttet til kompetanse og anvendelse av kompetanse (Hargreaves & Fullan 2012, Hattie 2012, Levin 2013,). Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Overordnede betingelser for en god skole (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt i forhold til forutsetningene. Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i læringsarbeidet er det nødvendig at alle ansatte samarbeider og yter en felles innsats. Det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende utbytte av den pedagogiske praksis. Hensikten skal alltid være å opprettholde god praksis og å forbedre praksis som ikke gir ønskede resultater. I sum betyr dette at skoleutvikling er utvikling av de menneskene som arbeider i skolen. Thomas Nordahl

Anvendelse av det som virker Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i å anvende de mest lovende pedagogiske strategiene for å hjelpe hver enkelt elev til å komme på et høyest mulig nivå. (Dufour og Marzano 2011). Disse lovende pedagogiske strategiene kan vi finne i forskningsbasert kunnskap. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap  Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap  Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap  Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

Forståelse av kompetansebehov Utvikling av egen kompetanse handler om to grunnleggende forhold: 1.Aktivere kompetanse som du eller organisasjonen har, men ikke bruker eller ikke bruker nok 2.Tilegnelse og bruk av ny kompetanse Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Visible learning (Hattie, J. (2009): Visible learning, Hattie, J. (2012): Visible learning for teachers) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 900 metaanalyser basert på studier med 90 mill. elever. Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring  0.00 – 0,19 ingen effekt  0.20 – 0.39 liten effekt  0,40 – 0,59 middels effekt  > 0,60 stor effekt Det bør velges strategier og tilnærminger med en effektstørrelse på over 0.40 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) OmrådeEffekt-størrelse Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. 0,82 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72 Thomas Nordahl

Motivasjon og undervisning - stianalyse Struktur Variasjon Relasjon elev lærer Motivasjon Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009) OmrådeEffekt- størrelse Effekt- vurdering Rangering av 138 variabler Redusert klassestørrelse0,21Liten effekt106 Nivådifferensiering0,12Ingen effekt121 Aldersblanding0.04Ingen effekt131 Elevens kontroll/ansvar over egen læring 0.04Ingen effekt132 Thomas Nordahl

Konklusjoner hos Hattie Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Know thy impact Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Thomas Nordahl

Forskningsbasert kunnskap og evidens Evidens handler om forskning som kan gi svar på hvilken praksis som sannsynliggjør best mulige resultater for bestemte målgrupper under et sett av betingelser. Evidens skal øke sannsynligheten for ønskede resultater, men er ingen garanti for gode resultater Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk praksis der en søker å påvirke barn og unge sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Thomas Nordahl

Grunnleggende misforståelser 1.Evidensbasert kunnskap bidrar til instrumentalisme og ukritiske og lite autonome lærere. 2.Hovedfunnene i nasjonal og internasjonal forskning kan ikke overføres til vår kontekst og vår skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

1.Evidensbasert kunnskap bidrar ikke til instrumentalisme og ukritiske profesjonelle. Å studere ”hva som virker” er ikke det samme som å jakte ”på den beste metoden” (Ogden 2012) Evidens er kunnskapsutvikling og vil ikke dreie seg om instrumentell anvendelse av teknikker og manualer Evidensbasert praksis handler om prinsipper, tiltak, standarder eller strategier som lærere kan anvende når de reflekterer, planlegger og gjennomfører pedagogisk praksis. Pedagogisk skjønn, intuisjon og autonome lærere alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra. Thomas Nordahl

1. (forts) Evidensbasert kunnskap bidrar ikke til instrumentalisme og ukritiske profesjonelle. Det er en nær sammenheng mellom rask intuitiv tenkning (system 1) og langsom rasjonell tenkning (system 2). (Kahneman 2011). Den raske intuitive tenkningen og beslutningen blir bedre når den enkelte over tid har reflektert og satt seg inn i kunnskap. Forskningsbasert kunnskap hos læreren kan slik betraktes som en forutsetning for profesjonalitet og autonomi Det er bekymringsfullt at utdanningsinstitusjonene i så liten grad bygger sin virksomhet på evidensbasert kunnskap Thomas Nordahl

2. Evidensbasert kunnskap kan ikke overføres til vår skole Standpunktet kan sammenlignes med at:  Lærere i videregående opplæring kan ikke lære noe av grunnskolen fordi videregående har en helt spesiell kontekst.  Matematikklærere kan ikke lære noe av en norsklærere på grunn av fagenes egenart.  En skole i en kommune kan ikke lære noe av de andre skolene i samme kommune Vi bør i sterkere grad se på hva vi har felles med andre institusjoner, kulturer og utdanningssystem og ikke være så fokusert på forskjellene. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kriterier og standarder Innenfor en rekke fagområder viser det seg at enkle statistiske regler og kriterier predikerer langt bedre ulike utfall enn fageksperter som baserer seg på subjektivt skjønn, autonomi og intuisjon. Et godt eksempel er Apgar-testen som brukes på alle fødsler over store deler av verden. Tre skåringsverdier (0, 1, 2) på fem variabler. Skåre over 8 ett minutt og fem minutt etter fødsel og du er i god form. En avvisning av evidens og dermed kriterier og standarder for god undervisning er å uttrykke at lærerens subjektive skjønn alltid er bedre systematisert forskning. Skoleeiere og skoleledere bør stille krav til at lærere anvender noen standarder og forskningsbaserte strategier i undervisningen Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) Senter for praksisrettet utdanningsforskning