GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur Kongsvinger 15. oktober 2015

Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner i Glåmdalen Oppsummering

Mandatet er å utrede syv ulike alternativer for kommunesammenslåing Følgende alternativer skulle utredes: a)En Glåmdals-kommune med alle syv kommuner b)Kongsvinger, Grue, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal c)Åsnes og Våler d)Kongsvinger, Grue og Eidskog e)Sør-Odal og Nord-Odal f)Solør kommune (Grue, Åsnes og Våler) g)0-alternativet (dagens kommunestruktur Prosjektets hovedformål er å gi svar på hvordan kommunene best kan ivareta de grunnleggende rollene som kommunene skal forvalte i fremtiden. Analyse av alternativene skal ta utgangspunkt i følgende temaer: Tjenesteproduksjon Myndighetsutøver Samfunns- og næringsutvikler Demokrati Økonomiske situasjonen

x Base-Camp II Base-Camp III Base-Camp I Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati og flere oppgaver. Stolte medarbeidere Godt omdømme Kommunale vedtak om sammenslåing Iverksettelse av endringer i kommunestruktur

Relativt små forskjeller mellom kommunene med unntak av Grue kommune Høye utgifter i Grue skyldes: Mange barnehager med få barn Høy andel små barn Høy andel med barn med ekstra ressurser Nord-Odal er den eneste kommunen i regionen som ikke har innslag av private barnehager Tjenesteyting: - Barnehage

Tjenesteyting - Grunnskole Relativt store forskjeller mellom kommunene vedrørende utgifter per innbygger mellom 6-15 år. Kongsvinger kommune er den eneste som ligger under gjennomsnittet for landet Vålers høye utgifter skyldes: Laveste andelen elver per skole Minste gjennomsnittlige gruppestørrelsen Høy andel elever med spesialundervisning

Tjenesteyting - Pleie- og omsorg Nord-Odal, Eidskog og Åsnes har høyere utgifter sammenlignet med gjennomsnittet for landet innenfor institusjonstjenester. Dette skyldes: God tilgang på institusjonsplasser Høy bemanningsfaktor Høy andel eldre Grue kommune er det neste kommunen som ligger over landsgjennomsnittet i forhold til hjemmebaserte tjenester. Dette kan skyldes som følger: Høy andel eldre Omsorgsboliger med høy bemanning Uhensiktsmessig struktur

Tjenesteyting - Barnevern Alle kommunene i regionen ligger over gjennomsnittet for landet. Grue, Åsnes og Våler vesentlig høyere utgifter enn de øvrige kommunene i regionen. Dette kan blant annet skyldes: Høy andel av eksterne tiltak, spesielt knyttet til barn i fosterhjem Fortsatt usikkerhet knyttet til andre årsaker som kan forklare de høye utgiftene.

Tjenesteyting - Sosial Mange kommuner i regionen som har særskilte utfordringer knyttet til dette tjenesteområdet Flere av kommunene i regionen skårer høyt på delkriteriene «opphoping» og «andel uføre». Kommunene har store utfordringer knyttet til en høy andel bruker som mottar stønad Eidskog har den høyeste andelen brukere som mottar sosialhjelp i regionen. Dette kan skyldes: Høy andel uføre, skilte og fattige

Demografisk utvikling For regionen som helhet er det forventet en moderat befolkningsvekst. Fra 2015 til 2040 er regionen i følge middelalternativet til SSB forventet å vokse med om lag 9 %. Liten vekst i antall unge fra 1-15 år. Alle kommuner vil ha store utfordringer knyttet til den forventede eldrebølgen.

Myndighetsutøving Utfordringer knyttet til å være liten innenfor myndighetsutøving er fremhevet av kommunene (med unntak av Kongsvinger). Mindre kommuner i regionen er: Mer sårbare i perioder med stor saksmengde og ved eventuell sykdom Utfordringer knyttet til habilitet Utfordringer knyttet til å ivareta frister for saksbehandling Sliter med rekrutering innenfor tekniske tjenester

Samfunns- og næringsutvikling Sysselsetting Lav sysselsettingsandel i region Sør-Odal har den høyeste andelen sysselsatte og Kongsvinger den laveste. Fra 2000 til 2013 har der vært en nedgang på nesten 700 arbeidsplasser i privat sektor.

Samfunns- og næringsutvikling pendling Høy andel pendling i regionen med om lag 20 % av alle sysselsatte Største andelen pendling foregår inn til Kongsvinger. En stor andel pendler også til Oslo og Akershus men dette har gått ned siden 2006 Felles BA-region med unntak av Våler

Samfunns- og næringsutvikling Næringssammensetting De dominerende næringene i regionen er jordbruk, skogbruk og fiske. Nedgang i basisnæringene over tid som skyldes nedgang i industri Liten vekst i total omsetting I 2013 kom Glåmdal ut litt over middels når det gjelder nyetableringer og andel vekstforetak, men lav andel lønnsomme foretak og et forholdsvis lite næringsliv trekker ned.

Økonomi Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

Netto finansutgifter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter

Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene

Hvordan vi vurderer alternativene Fokus på mulighetsrommet en ny kommunestruktur kan skape i regionen Et viktig skille mellom direkte og indirekte effekter Eksempel på direkte effekt: Større sentraladministrasjon Eksempel på indirekte effekt: Bedre tjenesteproduksjon som resultat av økt kapasitet og kompetanse i organisasjonen I tillegg vektlegger vi regjeringen målsettinger med reformen: «Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne» «Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling» «Styrket lokaldemokrati»

Stor-Glåmdal kommune Fakta Antall kommuner i dag: 7 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 45 Antall skoler: 29

Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer Tjenestestruktur som begrensning PPT, barnevern, jordmor og kommuneoverlege Merkantile tjenester Større rom for justering av tjenestenivå internt i kommunene Bredde i tilbudet Gevinster ved sammenslåing Fortsatt desentralisert tjenestestruktur Større avstander Harmonisering av tjenestenivået Mulig stordriftsulemper knyttet til samarbeid om utsatte grupper? Utfordringer med sentralisering Hver arbeidsplass teller Plassering av administrasjon Utfordringer

Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Ny giv for samarbeidet Felles bo- og arbeidsmarked (med unntak av Våler) Utfordringer Svak nærings- og befolkningsutvikling over tid Dårlig score i nærings-NM, lav attraktivitet

Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø – mer robuste tjenester – profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning – og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggere Heltidspolitikere uten arbeidserfaring i det lokale arbeidslivet

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon Potensielt bedre stabilitet Tilført 90 millioner i engangsstøtte og reformstøtte Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre

Nordre Glåmdal, Indre Glåmdal og Odal Fakta: Nordre Glåmdal: Antall kommuner i dag: 2 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 12 Antall skoler: 8 Fakta Indre Glåmdal: Antall kommuner i dag: 3 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager:21 Antall skoler:12 Fakta: Odal: Antall kommuner i dag: 2 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager:12 Antall skoler:9

Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer Likere fordeling av barn i Nordre Glåmdal. Bredde i tilbudet Gevinster ved sammenslåing Spredt barnehage- og skolestruktur i Odal Odal og Nord-Glåmdal for små til å kunne tilby et fullt spekter av tjenester innenfor eksempelvis PLO Høy andel uføre i alle tre kommunene Høye utgifter til barnevernstjenesten i alle tre kommunene Utfordringer

Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Ny giv for samarbeidet Utfordringer Svak nærings- og befolkningsutvikling over tid Fragmentert virkemiddelapparat: Fortsatt flere aktører i regionen Deler opp BA-regionen Få «utenrikspolitiske» effekter for Odal og Nordre Glåmdal: De små kommunene blir relativt mindre enn i dag

Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø – mer robuste tjenester – profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning – og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggerne Små kommuner kan måtte reforhandle IKS avtaler med nye, større enheter i flere av sammenslåingsscenarioer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon i begge kommunene Indre Glåmdal vil være stor nok til å kunne skape stabilitet og robusthet Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen for alle tre kommunene Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre kommunene Odal og Nordre-Glåmdal er små og vil kunne ha utfordringer knyttet til å opprettholde stabile resultater over tid

Solør og Sør-Glåmdal Fakta: Solør: Antall kommuner i dag: 3 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 17 Antall skoler: 9 Fakta Sør-Glåmdal Antall kommuner i dag: 5 Samlet befolkning per 2015: Beregnet befolkning per 2040: Antall barnehager: 33 Antall skoler: 21

Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større fagmiljøer og mer kompetanse Bedre mulighet for å videreutvikle tjenestene Øke bredden av tilbud Lettere med rekrutering? Gevinster ved sammenslåing Spredt barnehage- og skolestruktur Rekrutering av nye lærere Høy andel uføre Høye utgifter til barnevernstjenesten Distanse Utfordringer

Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gevinster ved sammenslåing Enklere å få på plass felles næringsstrategi og virkemiddelapparat Større muligheter for kommunal «utenrikspolitikk» Frigjøring av ressurser som kan brukes til nærings- og samfunnsutvikling Byregionprosjektet: Endret giv for samarbeidet Utfordringer Mindre effekter for Solør Fragmentert virkemiddelapparat: Mange aktører og svak koordinering Deler opp BA-regionen Felles næringsstrategi: Behov for regionalt samarbeid? Liten «utenrikspolitisk» effekt for Solør

Styrket lokaldemokrati? Gevinster ved sammenslåing Større kompetansemiljø – mer robuste tjenester – profesjonalisering Større muligheter for frikjøp av politikere Rammestyrte storkommuner kan bli mer autonome ift oppgaveløsning – og tydeligere overfor sentrale myndigheter Utfordringer Større avstand mellom politikere og innbyggerne Større grad av frikjøp av politikere Små kommuner kan måtte reforhandle IKS avtaler med nye, større enheter i flere av sammenslåingsscenarioer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gevinster ved sammenslåing Større kapasitet i administrasjon i begge kommunene Indre Glåmdal vil være stor nok til å kunne skape stabilitet og robusthet Utfordringer Økt behov for investering knyttet til eldrebølgen for alle tre kommunene Redusert antall personer i arbeidsfør alder sett opp mot antall eldre kommunene Odal og Nordre-Glåmdal er små og vil kunne ha utfordringer knyttet til å opprettholde stabile resultater over tid

Vår anbefaling og konklusjon På bakgrunn av analysene vurderer vi det dit hen at Stor-Glåmdal kommune er det alternativet som nærmest oppfyller regjeringens mål med reformen. En storkommune vil etter vår vurdering ha de beste forutsetningene for: Å levere gode tjenester gjennom større fagmiljøer, økt kapasitet og økonomisk handlefrihet Å kunne satse mer helhetlig på samfunns- og næringsutvikling for å skape bærekraftig vekst for fremtiden