ROGALAND KONFERANSEN 17. oktober 2009 Randi Reese, Fellesorganisasjonen (FO)

Retten til bolig er en menneskerett. Et hjem er noe mer enn en bolig Å ha et sted å bo gir en ikke nødvendigvis følelsen av å ha et hjem og å føle seg hjemme Opplevelsen av å ha et hjem handler ikke kun om boligens fysiske rammer, men også om sikring av det enkeltes identitetsdannelse, integritet, verdighet og selvbestemmelse. Et hjem er et sted hvor man bestemmer selv og som er en plattform for deltakelse i det mer offentlige liv og et hjem er våres tilbaketreknings arena, når vi føler behov for det Hjemmet er også det stedet hvor vi kan være private personer.

2.3 millioner boliger totalt per 1. jan 1009 Eneboliger er ca halvparten blokkleiligheter boliger i rekkehus, kjedehus og andre småhus tomannsboliger boliger i bygninger for bofellesskap Ca boliger i bygninger hvor hovedandelen av arealet er knyttet til annet enn boligformål De tre siste årene har boligmassen steget med nær Av disse nye er 60% boligblokker

80% bor i bolig som husholdningen selv eier (Forbrukerundersøkelse 2006) 81% i 2004 (Levekårsundersøkelsen) ble registrert som bostedsløse i 2008 (NIBR) Økning på ca 600 sammenlignet med I Oslo oppgir 60% rusmisbruk som årsak Behovet er boliger til personer med psykiske lidelser som i dag bor i institusjon og som kommer til å trenge et sted å bo (Fafo / 2009) To av tre løslatte har ikke noe sted å bo når de løslates (ca løslates hvert år fra norske fengsel)

Leiesektorens politiske sprengkraft 1. januar 2010 oppheves prisregulering på leide boliger i store byer Riktig prissetting på leide boliger gjennom regulering kan gi større boligtilbud til alle i samfunnet også i dag Nødvendig å ha et lovverk for riktig prissetting av boliger om en ønsker å bryte markedsdominansen og forhindre nye boligbobler Norge er det eneste landet i verden som ikke har prisstabilisering av utleieboliger ?

Bostøtte – plaster på såret? For å løse problemet med økte husleier øker regjeringen bostøtten til de som har svak økonomi Bostøtte er ingen varig løsning Inntekt til utleier med leietakeren som mellomkonto

Fra sosial boligpolitikk til markedsstyrt boligpolitikk 1940-tallet: Gjenreising og nyreising Andre verdenskrig satte en fullstendig stopper for all boligutbygging. I 1946 ble Den Norske Stats Husbank opprettet, og folket ble tilbudt gunstige finansierings- og støtteordninger Staten skulle føre sosial boligpolitikk :De ekspansive årene Høy inflasjon. Høye kostnader Norsk boligbygging nådde en topp i 1973 med nesten fullførte boliger ca 70% ble finansiert gjennom Husbanken Egne lån til utbedring og til miljøtiltak

Romsås 1970-tallet

1980 tallet: Deregulering av boligmarkedet Boligpolitikken ble underlagt de frie markedskreftene, og utbyggingen svingte i takt med etterspørselen, noe som førte til synkende boligproduksjon. Forbud mot forkjøps- og prisregulerende bestemmelser. Tiåret preges også av jappetid og høyt låneopptak. Helt mot slutten av tiåret kom krakket. Bunnen falt ut av boligmarkedet, mange fikk alvorlige gjeldsproblemer og boligbyggingen gikk i stå. Boligprisene til himmels I 1993 nådde boligprisene sitt absolutte bunnivå siden slutten av åttitallet, men derfra gikk det bare en vei. Fra 1993 og fram til i dag har boligprisene økt jevnt og relativt mye Prisutvikling1 for eneboliger og blokkleiligheter, og konsumprisindeksen

Låner til ”over pipa” Stadig dyrere å etablere seg med egen bolig Prisene på blokkleiligheter har økt mest Økte boligpriser går særlig ut over personer i etableringsfasen Mange unge er henvist til leiemarkedet Belåningsgraden har økt for alle som låner til bolig, særlig de unge

Problemer med husleia Flere havner i økonomisk uføre Sats på den offentlige gjeldsrådgivningen Antallet utkastelsessaker går ned i mindre kommuner, antallet begjærte utkastelser vokser i flere av våre største byer fra 2007 – 2008 (NIBR sept 2009) Sammenheng med økonomidisponering, psykisk helse, rusproblemer Med økt arbeidsledighet øker antallet leieboere som sliter med husleia. Forklaringene er mistet jobb og ikke fått utbetalt lønn

Gjenreis sosial boligpolitikk! De norske hjem er overlatt til markedskreftene, løftet bort fra den politiske diskusjon og håndteres som en vare av profesjonelle selgere (eiendomsmeglerne) Boligsektoren har vært forsømt av politikerne i over 20 år Flere europeiske land har reguleringsregimer

Gjenreis sosial boligpolitikk! I dag har vi en ekstrem kommersialisering av boligsektoren Ikke kommersielle boliger er mangelvare Finansspekulasjon i eiemarkedet har utsatt leietakere for skyhøye leiepriser I dag utgjør bokostnader en urimelig høy andel av inntektene for mange

Gjenreis sosial boligpolitikk! Kommunen har ansvar for å skaffe boliger til folk flest For å sikre et godt og differensiert boligmarked må kommunene ha en aktiv boligpolitikk som sikrer billige tomter, boliger for 1. gangs etablerere, og samarbeid med boligbyggelag Kommunene skal eie og leie ut boliger for de som trenger det Det offentlige må sikre finansieringsordninger som gjør alle i stand til å ha en tilfredsstillende og verdig bolig Kommunene må settes i stand til å ha en aktiv sosial boligpolitikk. Staten må bidra gjennom bedret kommuneøkonomi og utvikling av støtteordningene til både utleiebolig og at folk kan kjøpe egen bolig. Kommunene må bygge et tilstrekkelig antall utleieboliger Kommunene må sette av tomter til selvbygging og legge til rette for opprettelse av boligbyggerlag

Gjenreis sosial boligpolitikk! Boligmarkedet må reguleres Boligprisene må holdes på et forsvarlig nivå, slik at folk flest er i stand til å skaffe seg og beholde bolig. Prisregulerende tiltak må til. Det offentlige må sikre nødvendig tilgang på boliger. Det må sikres en vedvarende tilførsel av nøkterne og rimelige boliger. Kollektiver og samlokaliserte boliger En helhetlig boligpolitikk innebærer også rom for ulike boformer. Avhengig av livssituasjon, ønske og behov må det være mulig å velge selvstendig bolig, kollektiv boform eller bolig samlokalisert med andre. Selvbestemmelse for den enkelte skal være et viktig prinsipp i valg av boform Studentboligbygging skal være et offentlig anliggende og er et viktig virkemiddel for å utjevne de sosiale forskjellene knyttet til utdanning og øker muligheten til å være heltidsstudent.

Økonomiske virkemidler Det offentlige må til enhver tid ha gode økonomiske virkemidler. Husbankens plass er sentral: lån/garanti for lån gjennom Husbanken bostøtte boligtilskudd bruk av startlån i kommunene mulighet til å refinansiere privat boliggjeld mulighet til å endre betalingsvilkår som avdragsutsettelse, betalingsutsettelse, omgjøring av renter til lån og forlenget løpetid gjeldsordning etter gjeldsordningsloven husleiegaranti og depositumsgaranti

Gode oppfølgingstjenester for de som trenger det Kvalitativt gode oppfølgingstjenester fordrer kapasitet, kompetanse, differensierte botilbud og kreativitet. Oppfølgingstjenestene omhandler: praktisk bistand og opplæring miljøarbeidertjeneste/miljøterapeutisk tjeneste individuell oppfølging i bolig opplysning, råd og veiledning gode tildelings- og innflyttingsrutiner økonomisk rådgivning støttekontakt tverrfaglige og tverretatlige tjenester

Hva sier LO-kongressen 2009 Boligpolitikken er en viktig del av fordelingspolitikken. Den sosiale boligbyggingen må gjenreises Husbanken må styrkes både økonomisk og organisatorisk og dermed få en større og mer aktiv rolle i boligpolitikken For vanskeligstilte på boligmarkedet er økt bostøtte og større muligheter til startlån viktig. Kommunene må pålegges å engasjere seg sterkere for økt boligbygging og sikre lettere tilgang på boligtomter

Hva sier LO kongressen Flere utleieboliger bør bygges med hjelp av offentlig støtte og forvaltes av kommuner og ikke-kommersielle aktører. Det må stimuleres til bygging av boliger for ulike livsfasebehov De som trenger bistand i hverdagen må få gode oppfølgingstjenester i kommunal regi

Soria Moria II Sosial boligpolitikk Regjeringen vil føre en sosial boligpolitikk slik at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken vil være en viktig del av regjeringens brede velferdspolitikk En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre Boligpolitikken skal styrkes gjennom at det legges til rette for høy nybygging blant annet gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte og en god bostøtteordning Vi vil også sikre at tilskudd til ikke-kommersielle boliger blir brukt som forutsatt

Soria Moria II Regjeringen vil legge vekt på Husbanken som boligpolitisk verktøy. Denne har med sine låne- og støtteordninger, vært det viktigste boligpolitiske verktøyet i Norge etter krigen. Regjeringen vil sørge for at lånerammene og boligtilskuddene skal stå i forhold til de behovene som skal dekkes. Husbankens ordinære låneordninger skal sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige boliger. Det offentlige må bidra til å oppnå en stabil boligbygging på et høyt nok nivå.

Soria Moria II Regjeringen vil: arbeide for å avskaffe bostedsløshet ved å skaffe flere kommunalt disponerte utleieboliger, boliger med oppfølgingstjeneste og ikke- kommersielle utleieboliger at de som kommer ut av rus og psykiatri institusjoner eller fengsel skal tilbys et egnet varig boligtilbud gi flere leiere i kommunale boliger mulighet til å kjøpe boligen vurdere en leieprisindeks som gjør det mulig for leietakere og utleiere å finne gjengs leiepris utvide ordningen med husleietvistutvalg til å omfatte flere byer videreutvikle Startlånordningen slik at flere unge får mulighet til eie egen bolig gjøre nødvendige tilpasninger for å forebygge problemer med lavinnskuddsborettslag bidra gjennom boligstilskuddet til at flere funksjonshemmede og eldre kan bli boende lenger hjemme

Sosial boligpolitikk Boligpolitikken er et viktig instrument i velferdspolitikken Gjenreis diskusjonen Utvikle allianser Utfordre de rødgrønne til aktiv satsing Vi vil at alle i Norge bor godt og trygt boligpolitikken utjevner sosiale forskjeller boligpolitikken fremmer inkludering og selvbestemmelse