Forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnavdelinger - Slik har vi gjort det i Sykehuset i Vestfold HF Martin Hegdahl Magnhild Klingenberg-Liholt Ove Westgård
Parallell L: Forebygging av selvmord Innledning Bakgrunn for tiltakspakken og målinger v/ Fredrik Walby, forsker NSSF / sjefpsykolog Diakonhjemmet Sykehus Slik har vi gjort det v/ Ove Westgård, overlege Psykiatrisk fylkesavdeling, Sykehuset i Vestfold HF Magnhild Klingenberg-Liholt, Psykologspesialist, PFA SiV HF Martin Hegdahl, avdelingspsykolog, PFA, SiV HF Pause Teamene planlegger implementering 2
VESTFOLD - FAKTA: innbyggere Små avstander 1 fylkesdekkende avd 2 DPS 3
Psykiatrisk fylkesavdeling (PFA) Fylkets akuttpsykiatriske døgnavdeling 1450 innleggelser per år 3 organisatoriske seksjoner: PAM (9 senger) Akutt døgn psykose (15 senger) Akutt døgn allmennpsykiatri (12 senger) 4
Gjennomføres for hvem? ”Høyrisikopasienter”? Alle? 5
6
Post 1 7
Baseline-målinger % 8
Leger/psykologer/sykepleiere Seksjons nivå Avdelingssjefs nivå Klinikksjefens nivå Adm.dir / direktørens gruppe Kvalitetsrådgivere på HF-nivå SiV HFKPRMed avdKir.avd…PFAPAMLeger/psykologerP1Leger/psykologerP3Leger/psykologerNVDPSSVDPSARBBUPA 9
Gjennomføring: –Forankring i ledelse –Involvering av nøkkelpersoner –Informasjon, undervisning, nyhetsbrev og tavlemøter –Utarbeidet kriseplan, innført som mal i PAPS (Krisehåndteringsplan: KRIP). –Revidert prosedyre for oppstart/avslutning av behandling 10
Nøkkelpersonell hos oss for å lykkes Seksjonsledere Koordinatorer / ledende sykepleiere Faste overleger og psykologer i akuttseksjonene 11
Pasientsikkerhet Skummelt ord? Skremmer klinikere? Hvem utøver det? 12
Informasjon og undervisning –Omdanne det skumle ordet ”pasientsikkerhet” til noe den enkelte behandler opplever meningsfullt. –Strukturering av nasjonale retningslinjer heller enn nypålagte krav. –To forskjellige opplæringsprogrammer. Lege/psykologgruppen info om kunnskapsgrunnlag og de punkter som er vesentlige for dem, noe mindre vekt på de andre delene. Miljøterapeutene/sykepleierne –Nyhetsbrev –Info på fellesmøter om progresjon. –Innholdet i programmet innlemmes også i den regelmessige selvmordsrisikovurderingsundervisningen 13
Post 1 Baseline-målinger % 14
15
Kriseplan /mestringsplan Det vi hadde definitivt mest å hente på Ikke noe vi hadde etablert systematisk fra tidligere Utarbeidet utkast på basis av tidligere planer og etter samarbeid med andre HF på læringsnettverk Samarbeid med rus-feltet om felles kriseplan som inngår i innsatsområdet ”Overdosedødsfall” 16
17
Endring i punktet kriseplan 18
19 Endring i kriseplan
20
21
Samlet utvikling i hvert punkt 22
Status i Vestfold –Registreringsskjema legges i pasientens mappe ved innkomst og fylles ut fortløpende av ansv. behandler. Øker eierskapet til programmet hos alle. –programmet er rullet ut i våre fire DPS døgnseksjoner og BUPAs døgnseksjon. –Målinger kontinuerlig i alle seksjoner –Etablert et ”lokalt” læringsnettverk med samlinger av alle seksjoner hvor problemstillinger og resultater drøftes. –Klinikk- og foretaksledelsen støtter og motiverer. 23
Utrulling i Vestfold –Strategisk viktig at klinikkledelsen var bestiller. –Egen koordinator for selvmordsforebyggende arbeid som også koordinerer utrulling av programmet. –Innsatsgruppen fra akuttavdelingen introduserer og underviser på første samling. Deretter samlinger med erfaringsutveksling. 24
Våre erfaringer –Klinisk relevant og konstruktivt for Innsatsgruppen Behandlere Pasienter. –Mye jobb. Viktig å sette av ressurser. Måling Registrering Undervisning Oppfølging Kontinuerlig fokus. 25
Kritiske spørsmål –”Er det evidens for at tiltakspakken faktisk reduserer antall suicid?” –Avveining mellom kvantifisering/målbarhet og kvalitet? 26
27
28
Kontaktinformasjon: Ove Westgård, Sykehuset i Vestfold HF: Marie Brudvik, Helsedirekatoratet: Fredrik Walby, Diakonhjemmet sykehus: 29