Forebygging av selvmord; Bakgrunn for tiltakspakken, målinger og erfaringer Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging,

Presentasjon om: "Forebygging av selvmord; Bakgrunn for tiltakspakken, målinger og erfaringer Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forebygging av selvmord; Bakgrunn for tiltakspakken, målinger og erfaringer
Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diakonhjemmet Sh.

2 Agenda Hvorfor selvmord som innsatsområde?
Bakgrunn for utvikling av tiltakspakken Målinger Erfaringer

3 Ekspertgruppe; Psykisk helse og rus :
Ness, Ewa Klinikk psykisk helse og avhengighet, Ullevål, OUS HF (leder) Walby, Fredrik Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, UiO Johannesen, Arne Helsedirektoratet Rønneberg, Unni Helsetilsynet Klunderud, Anne Grethe Mental Helse Terjesen, Anne-Grethe Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) Hatling, Trond Nasjonalt kompetansesenter psykisk helsearbeid (NAHPA) Dahl, Nils Håvar Psykiatrisk klinikk, Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF Høifødt, Tordis Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling, UNN HF Johannessen, Jan Olav Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF Lossius, Kari Avdeling Klinisk virksomhet ved Stiftelsen Bergensklinikkene Vågen, Randolf Terje Nidaros DPS, St Olavs hospital Wahlstedt, Anders Sørlandet Sykehus HF Har sortert navn alfabetisk, med unntak av ditt som leder. Redusert til ett lysbilde.

4 Innsatsområder Fall Slagbehandling Urinveisinfeksjoner Trygg kirurgi
Legemiddelsamstemming i sykehus Infeksjoner i sentrale venekatetre Trykksår Legemiddelsamstemming i hjemmesykepleien Forebygge overdoser Legemiddelsamstemming i sykehjem Forebygge selvmord 4

5 Pasienter i psykisk helsevern er største og viktigste høyrisikogruppe for selvmord
Psykisk lidelse > 90 % av alle suicid (Cavanagh, 2003) Betydelig økning i PHV fra 1950-tallet i Norge (Hansen et.al 2001, Hytten & Mehlum 1993) Populasjonsattribuerbar risiko = 40 % (Qin et al 2003) Suicidalitet involvert i 50 – 70 % av alle akutt innleggelser (Walby et al 2005, Mellesdal et al 2005, Ruud et al 2006)

6 Copyright © 2012 American Medical Association. All rights reserved.
From: Suicide Risk in Relation to Psychiatric Hospitalization:  Evidence Based on Longitudinal Registers Qin, P & Nordentoft, : Arch Gen Psychiatry. 2005;62(4): doi: /archpsyc Date of download: 3/6/2013 Copyright © 2012 American Medical Association. All rights reserved.

7 Gjennomgang av tilsynssaker etter selvmord: Rønneberg & Walby TDNLF 2008
Svikt særlig ved selvmord på sykehus og selvmord < 2 uker etter utskrivelsen Typiske områder for svikt: Vurdering av selvmordsfare Rutiner for opplæring av helsepersonell i prosedyrer for Selvmordsrisikovurdering Beskyttelsestiltak i avdeling, inkl utgang og permisjonsrutiner Oppfølging av pårørende Kritiske hendelser brukes ikke til kvalitetsforbedrende tiltak

8 Prediksjon er umulig! Suicid første 28 dager etter utskrivelse = 1 / 500 pasienter utskrivelser = 40 suicid Tenkt instrument med 80 % sensitivitet og spesifisitet Instrumentet ville plukke ut 4024 32 predikert riktig (sanne positive) 3992 predikert feil (falske positive) (Geddes BMJ 1999)

9 Oppsummering Pas. i psykisk helsevern = høyriskogruppe
Under innleggelse ”Utgang” + permisjon Første år etter utskrivelse  Sikre oppfølging Selvmord er en sjelden hendelse  Kan ikke predikeres på individnivå Forebyggingstiltak må rette seg mot hele gruppa Spesifikt: Sikring Generelt: Behandling Selvmordsmetoder Henging  fysisk sikring + gjennomgang Skarpe gjenstander  gjennomgang osv.

10 Pasientsikkerhet i psykiatri
Flere kunnskapsoppsummeringer: Suicid og suicidal atferd er de viktigste og mest alvorlige hendelsene relatert til pasientsikkerhets I psykiatri Veldig erfaring på intervensjoner på dette området Veldig lite forskning på effekt

11

12 Kliniske anbefalinger i Nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging; 7 områder
1. Kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko  Alle pas. 2. Behandling  inkludert diagnostikk (spesialistvurdering) 3. Forebygging av selvmord i døgnenheter i psykisk helsevern Fysisk sikring (henging ) 4. Forebygging av selvmord etter utskriving fra døgnenheter i psykisk helsevern  Videre behandling (avtale) 5. Kronisk suicidalitet 6. Ivaretakelse av pårørende og etterlatte  informasjon 7. Rapportering og oppfølging etter selvmord og alvorlige selvmordsforsøk

13 Driverdiagram – Forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnavdelinger: Mål: Alle intervensjoner skal vurderes gitt alle pasienter Strukturert diagnostisk prosess for eksempel MINI, bruk av maler for innkomstnotat og andre aksepterte verktøy Observasjon Sikring av rom og omgivelser Selvmords- risikovurdering (SRV) Ved innkomst,før permisjon og før utskrivelse/overføring, i henhold til nasjonale retningslinjer Ingen permisjon før SRV og behandlingsplan er etablert og pårørende involvert Tiltak ved utskrivelse Planlegging av permisjon Iverksettelse beskyttelses-tiltak Spesialist-vurdering innen et døgn Kriseplan for pasienter, pårørende og samarbeidspartnere Time i hånda Involvere pårørende i utskrivningsprosessen Forebygge selvmord knyttet til opphold i akuttpsykiatriske døgnavdelinger

14 25.12.2018 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no

15 25.12.2018 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no

16 Etterlevelse av tiltakspakken med intervensjoner per patient (eksempel),

17 Virker tiltakene?

18 Læringsnettverk: erfaringer
Utløste mye entusiasme og motivasjon for å forbedre selvmordsforebyggende innsatser under innleggelse Tiltakspakken og forbedringsmetodikken viste seg å være mulig å bruke på travle akuttpsykiatriske avdelinger Nyttig for å monitorere etterlevelse Mange av teamene viste økt bruk av tiltakspakken og mindre variasjon fra pasient til pasient. Godt mottatt i mange ulike enheter i hele Norge.

19 Evaluering basert på sluttrapporter fra 22 team (17 helseforetak)
Selmordsforebygging i akuttpsykiatriske døgnavdelinger: Brudvik M, Ness E, Walby FA: Suicidologi :2 s Evaluering basert på sluttrapporter fra 22 team (17 helseforetak) 16 akuttposter, 1 BUP avd, 5 DPSer 14 av 22 skåret seg selv (skala 1-5): 11/ 14 skåret 4 eller 5 Mange hadde en del av tiltakene på plass før kampanjen Størst forbedring: Kriseplan, time i hånden, kontakt med pårørende, mere systematiske selvmordsrisikovurderinger, fler tiltak «i bruk». Tiltakene ble av mange oppfattet som «fornuftige» Utfordringer: Ferieavvikling, manglende stabile prosesser Begrensning: Enkel evaluering, kan ikke si noe om effekt

20 Øvrige resultater Internasjonal oppmerksomhet
USA Japan Danmark Pasientsikkerhetskampanjen inngår i Handlingsplanen for forebygging av selvmord 2014 – 17 Akuttpsykiatriprisen 2014

21

22 Forbedringsmodell Måle baseline Iverksette tiltak Bruke sjekkliste
Måle på nytt Justere Informere