”..Og så kom det noen og spurte: ’Er mamma’n din blitt gal?’…” Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina Osen

Antall berørte barn barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse barn hadde minst èn forelder som misbrukte alkohol. Av disse har barn foreldre med klart alvorlig lidelse. (Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:4 ”Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser”)

Barn i risiko Barn med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre har dobbelt så stor risiko som andre barn for å oppleve alvorlige negative hendelser. Barna kan selv utvikle psykiske lidelser, bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep, eller dø tidlig. ”De fleste barn klarer seg bra til tross for vansker i familien”..

Psykisk lidelse hos foreldre virker inn på omsorgsevnen: Evnen til å engasjere seg positivt i samspill med barnet Evnen til å ha empati med barnet Evnen til å prioritere dekking av barnets mest grunnleggende behov framfor egne Evnen til realistiske forventninger til barnets mestring Evnen til å bære egen smerte og frustrasjon uten å måtte avreagere på barnet (Killén 1999)

Konsekvenser for barna: Engstelse / bekymring for foreldrene Tristhet Forvirring Skyldfølelse Skam Overansvarlighet / voksenrolle Redusert mulighet til å få dekket egne behov (praktisk, relasjonelt, sosialt)

Lovendringer ift barn som pårørende fra : Helsepersonelloven § 10 a Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a Rundskriv IS-5/2010 fra Helsedirektoratet: ”Barn som pårørende” (gir utfyllende og veiledende kommentarer til lovendringene)

Helsepersonelloven § 10 a: ”Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand.” (utdrag)

Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a ”Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter.”

Tiltak ved Tiller DPS’ døgnenhet ift barn av psykisk syke foreldre: Kartlegging av pasientens barn Samtaler med pasienten, med fokus på foreldrerollen Barne- og familiesamtale Samarbeid med 1.linjetjenesten og andre: psykiatritjeneste i kommunen, fastlege, skole / barnehage, barne- og familietjenesten, helsestasjon, PPT, BUP. Henvise videre ved behov.

Oppfølging av barn som pårørende i kommunen Ingen krav til barneansvarlig, men har et ansvar iht helsepersonelloven. Spørsmål om barn er sikret i form av fagtekstmal i en kartleggingsfase. HVK/Oppfølgingstjenesten (o.a.) har et ansvar i å sørge for… Økt fokus på barn fører til gradvis mer erfarings- og handlingskompetanse.

Samtaler med pasienten om foreldrerollen Pasienten informeres så tidlig som mulig om at avdelingen / enheten vektlegger familiefokus, kartlegger pasienters barn, at familiesamtaler er vanlig praksis, og hvorfor. Viktig: å lytte til og gyldiggjøre pasientens egne opplevelser og evt bekymringer ift foreldrerolle og barn Ofte: Skyld, skam, tabu. Mål: vise respekt, bryte tabu, avstigmatisere, gi ny kunnskap og støtte i foreldrerollen

Barne- og familiesamtale

Barnesamtaler: Formål Hovedformålet med barnesamtalen: Å gi barnet informasjon / kunnskap om hva psykisk lidelse (eller ”tankesykdom”) er, om mors / fars sykdom spesielt, la barna få se hvor forelderen er, få vite hvem som hjelper mor/ far, behandling, tidsperspektiv for forelderens opphold i sykehuset, besøksmuligheter. Å avdekke evt behov for videre oppfølging og bidra til økt mestring av en vanskelig livssituasjon

Barnesamtaler: Generalisering er avdramatisering Generalisere: ”Vi inviterer alle barn som har mamma’n eller pappa’n sin her på sykehuset” ”Mange barn som har en mamma eller pappa som har en tankesykdom har sagt at de tenker mye på………, er bekymret for,….. noen barn tror at det er deres skyld…. Å vite at en ikke er alene om en opplevelse/ situasjon er en lettelse: det er ikke bare jeg som har det sånn, det er flere barn og foreldre

Barnesamtaler: Informer om at forelderen har voksne hjelpere Vær tydelig på at mor / far har voksne hjelpere: lege, sykepleier, psykolog osv Gi kort og begripelig informasjon om sykdommen og om behandling (alderstilpasset). Bruk gjerne tegninger, bilder, bøker, historier om andre.

Barnesamtaler: Hjelp til mestring Hvem kan barnet snakke med når det blir bekymret, redd eller trist? Finne viktige voksne barnet kan kontakte ved behov (andre i familien, lærer, barnehagekontakt el.a. ) og hvordan barnet får tak i disse. De voksne som barnet har daglig / hyppig kontakt med er langt viktigere enn oss helsepersonell. Derfor viktig å gi relevant informasjon til disse! (obs: samtykke). Eksempel.

Hvilke ”viktige voksne” er aktuelle å informere? Barnehage / barnehagekontakt Skole / lærer Helsestasjon Fastlege Barne- og familietjenesten (bekymringsmelding ved behov) Oppfølgingstjenesten (mors/fars kontaktperson)

Informere i samarbeid med foreldrene Foreldrene må samtykke Foreldre kan selvsagt informere selv, men mange ønsker hjelp til det! (eks) God erfaring med å gi informasjon sammen med foreldre (eks) Noen ganger informere for foreldrene (eks) Bekymringsmelding når nødvendig – kan også gjøres sammen foreldrene (eks)

Barne- og familieperspektivet Oppfølging av voksne (i kommunen) skjer på ulike arenaer; individuelle samtaler, hjemmebesøk, gruppetilbud og i kontakt med andre tjenester. Oppfølging sett i lys av 5 livsområder –Helse- Arbeid/sysselsetting –Bolig- Fritid –Økonomi

Barne- og familieperspektivet Lytte til hvordan de voksne omtaler sine barn. Ta imot evt. bekymringer, eller gi tilbakemelding om bekymring, vedr. barn. Be om samtykke ved behov for kontakt/samarbeid med andre tjenester. Eksempler…

Bekymringsmelding til barnevernet

Samarbeid/samhandling Tiller DPS Tilbud om barnesamtaler til alle barn med foreldre i behandling Fokus på foreldrefunksjoner Opplyse i overføringsmøter Melde bekymring Barneansvarlige med merkompetanse Undervisning Deltar i Modellkommune Trondheim kommune Barne- og familieperspektivet – en gjennomgående holdning BFT gir tilbud til barn, voksentjen. ”ser” og ”sørger for..” Melde bekymring Fokus på å styrke foreldrekompetansen Undervisning Deltar i Modellkommune

Litteratur Helsedirektoratet: Rundskriv IS – 5 / 2010: Barn som pårørende Glistrup, Karen:”Det barn ikke vet, har de vondt av. Familiesamtaler med psykisk syke foreldre og deres barn” (Pedagogisk Forum, Danmark 2004). Øvreeide, Haldor: ”Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner” (Høyskoleforlaget, 2000, 2009). Nordenhof, Ingelise: ”Narrative barnesamtaler – med udsatte børn og deres forældre” (Akademisk forlag, 2008) Haukø, Britt H.og Stamnes, John H.: ”Barnas time.En temafokusert barne- og familiesamtale når mor eller far har psykisk sykdom og / eller rusproblemer” (Tapir Akademisk forlag 2009). Raundalen, Magne og Schultz, Jon-H: ”Kan vi snakke med barn om alt?” (Pedagogisk forum, 2008) Eide, Gunnar og Rohde, Rolf: ”Sammen så det hjelper. Metoder i samtaler med barn, ungdom og familier” (Fagbokforlaget 2009). Killén, Kari: ”Sveket I og II” (Kommuneforlaget, 2009 og 2010) Voksne for Barn’s hefter til bruk i samtaler med foreldre og barn, av den finske barnepsykiateren Tytti Solantaus: ”Hva er galt med foreldrene mine?”, ”Hvordan hjelper jeg mitt barn?”, ”Hvem kan hjelpe Jesper?”, ”Rusavhengig og forelder”, ”Når mamma og pappa drikker”.

Filmer: ”Hvem kan hjelpe Jesper?” ”Sinna mann” ( ”Små skuldre, store byrder” (

Nettsteder: Barns Beste (nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, Sørlandet sykehus HF): (OBS: e-læringsprogram!) (nettsted for barn og unge med psykisk syke foreldre) Organisasjonen Voksne for barn:

Takk for oppmerksomheten