Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak?
Daniel Haga 1

2 Hovedpunkter i problemforståelsen
Ingen system som understøtter helheten Alvorlig i forhold til å sikre en bærekraftig utvikling For å svare på utfordringene må vi understøtte forebygging og tidlig intervensjon Problemforståelsen: Velferdssamfunnet kommer på hælene i dagens situasjon. Ingen har ansvar for helheten. Vi har i liten grad systemer som understøtter pasientens behov for helhet i pasientforløpet. Derimot har vi mange systemer som er rettet inn mot deltjenestene som inngår i det samlede pasientforløp. Vi må gripe fatt i situasjonen av flere grunner: Av hensyn til pasienten Av samfunnsøkonomiske hensyn. Utviklingstrekk i alder og sykdom gjør at vi må gjøre endringer nå. Flere blir gamle og lever lengre med sin sykdom. KOLS, diabetes, demens, fedme, kreft, psykiske lidelser og rus er sykdommer som er i sterk vekst. Dette krever at vi griper fatt i situasjonen – både av hensyn til pasientene og for å sikre en bærekraftig utvikling. I analysen av årsaker til samhandlingsproblemene er det trukket fram at skal trendene for sterk utgiftsvekst brytes må tiltakene i større grad settes inn ”til venstre på tidsaksen”, det vil si i form av folkehelsetiltak, forebygging, understøttelse av borgernes egenmestring, helsepedagogiske tiltak, lavterskeltiltak og tverrfaglige tiltak. Det må jobbes med faktorene som gjør at sykdom skapes og utvikles. 2

3 Manglende helhet i tjenesteleveransen

4 Ressursutviklingen i helsetjenesten
Størst kostnadsvekst per innbygger i Norden Dårligere effektivitetsvekst (kostnad per liggedøgn, kostnad per behandling)

5 Krevende utvikling framover
Andelen eldre vil øke, mens andelen yrkesaktive vil bli redusert Mangel på arbeidskraft vil bli et økende problem

6 Vi blir eldre og eldre Antall eldre 2000–2050. Kilde: SSB
ELDREBØLGEN – DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Vi kan håpe at problemene går over, men det gjør de ikke. Det er flott at vi blir gamle. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og har behov for helsetjenester I 2040 vil det bli være dobbelt så mange personer over 80 år - som det er i dag: i år 2000 i 2030 i 2050 Men det vil ikke være like sterk vekst i aldersgruppen som kan ta seg av alle de gamle. Vi har tida på oss fram til 2020, før økningen i antall gamle tar av for alvor. Men det er store forskjeller mellom kommunene. Noen har stor økning i antall eldre allerede i dag. Det betyr at kommunene har ulike utfordringer. Mennesker med demens: Antallet vil fordobles fra 2006 til 2040 2008: 2040: Antall eldre 2000– Kilde: SSB 6

7 Endring i befolkningssammensetning fra 2006 - 2035

8 Utviklingen framover Antall eldre over 80 år vil øke med ca 50 % fra 2007 til 2030 Aldersrelatert sykdom med stort samhandlingsbehov vil øke: personer har KOLS. Antas å bli 3. viktigste dødsårsak på verdensbasis i 2020 personer hadde demens i Tallet vil fordobles til 2035 90 – er diagnostisert med diabetes. En like stor gruppe er i risiko for å utvikle diabetes, eller er udiagnostisert. Antall krefttilfeller vil øke. Kreft vil utgjøre 25 % av alle dødsfall i 2020

9 Hva er reformens svar på utfordringsbildet?
Sterk satsing på pasientforløp Økt satsing på forebyggende helsearbeid og tidlig intervensjon Styrking av kommunene sin evne til å håndtere oppgaver som i dag løses i spesialisthelsetjenesten Bruk av lovverk og økonomiske insentiver for å sikre at det tilrettelegges for at pasienter får rett behandling til rett tid og på rett nivå. Nasjonal styring med IKT-utviklingen Nasjonal helseplan skal sikre helhetlig politisk prioritering

10 Diabetes type 2 – forløp og kostnader
I dag Rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Kostnader DIABETES TYPE 2 – FORLØP OG KOSTNADER Kronikerne blir taperne i dagens system (Rus, psykisk syke, demente, kronisk syke). Vi har ikke insitamenter som motiverer til å skyve ressursene mot tidlig identifisering av sykdom, god og målrettet behandling for å unngå funksjonstap og uførhet. Dagens økonomiske ordninger stimulerer ikke til samhandling for å ivareta koordinerte, helhetlige vurderinger. Bruker diabetes som eksempel – men det kunne også handlet om andre kronikere: Jo mindre man gjør tidlig, jo mer blir det å gjøre senere Ressursene må settes inn tidligere for å unngå komplikasjoner, nyresvikt, dialyse. Helhetlige tjenester - økt vekt på forebygging – råd og veiledning Fakta: Diabetes type 2: kjent og som ikke er klar over at de er syke eller er i stor risiko for å bli syk. Diabetes type 1: (kan ikke forebygges) Dialyse: dialysebehandlinger i pasienter fikk dialyse 2-3 ganger i uka, 52 uker i året. Det er 8000 flere behandlinger i 2007 enn i 2006 (7% økning). Tid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner

11 Bedre folkehelse – god forebygging
Opptrappingsplan for folkehelse Lærings- og mestringssentra Lavterskeltilbud Helsefaglig rådgivning Ernæring – kosthold

12 Tverrfaglige team på flere områder
Diabetes KOLS Rus Psykisk helse Rehabilitering / habilitering Demens Palliativ behandling

13 Nødvendig styrking av en rekke personellgrupper i kommunehelsetjenesten
Sykepleiere Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere Fysioterapeuter Ergoterapeuter Fastleger Helsepedagoger Andre

14 Flere og bedre legetjenester
Fastleger Offentlig legearbeid: Legevakt Sykehjem Helsestasjon Skolehelsetjeneste Fengsel Asylsøkere Palliativ behandling Tverrfaglig teamarbeid Forskning, undervisning, veiledning Fastlegen er nøkkelperson i primærhelsetjenesten og portneren til spesialisthelsetjenesten Legevaktlegen henviser flest til sykehus, ikke fastlegen. 50 % av legevaktlegene er ikke fastleger Under 20% av øhjelp-pasienter henvises til sykehus av fastlegene. 77% av legevaktpasientene kunne ha ventet til neste dag hos fastlegen. 25% av pasientene i akuttmottak skulle vært behandla i primærhelsetjenesten.

15 Før, istedenfor, etter – sykehus
Lokalmedisinsk senter i kommunen (DMS, sykestue, intermed.enhet) Faglig ”skammel” i kommunen Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

16 Kommunesamarbeid – Midt-Telemark
5 500 Sauherad 4 200 Nome 6 500 Helsekommuner Var i Bø før jul – stor interesse for å samarbeide på tvers av kommunegrenser. 16 200 innbyggere Telemark Kilde: Wikipedia

17 Organisering av helsetjenester
Landsfunksjoner Folkehelse – forebygging ”Før, istedenfor, etter” sykehus Lavterskeltilbud Tverrfaglige team Læring og mestring Ambulante team Regionfunksjoner Lokalsykehus Legetjenester Hjemmesykepleie Heldøgns omsorg Sykehjem (Sosiale tjenester) Basiskommune Kommunesamarbeid Sykehus

18 IKT skal på plass – nasjonal styring
Nasjonal enhet Nasjonalt helsenett Felles standard for elektronisk pasientjournal E-helse Telemedisin Teknologien skal tas i bruk! IKT- skal på plass - nasjonal styring Nasjonalt helsenett – ut av RHF og inn i nasjonalt selskap. Bygge ut standarder og lage tempoplan for når alt skal på plass? Felles EPJ: Epikriser, henvisninger, resepter, meldingsutveksling E-helse: Prøvesvar, timeavtale, råd, beskjeder

19 Viktig å understøtte helhetstenkning gjennom arbeid med ”forløp”
Departementet organiserer nå forløpsgrupper på til sammen 13 områder, der pasientenes/brukernes erfaringer med brudd i behandlingskjeden vil stå sentralt. Viktig å understreke at det utvalget av grupper som er gjort har som hovedmål å komme i gang med bruk av metoden, og er ikke ment å være dekkede for alle forløpstyper.

20 Det skal lønne seg å gi pasienten rett behandling rett sted

21 Hvordan kan økonomisk virkemidler understøtte reformens mål?
Eksempler på mulige modeller: Program for folkehelse/forebyggende arbeid Styrket kommunal økonomi Betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehus Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten


Laste ned ppt "Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google