Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

27.03.2015 1 Samhandlingsreformen og kommunene - innlegg høstkonferansen Agder Per Kristian Vareide, fagsjef KS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "27.03.2015 1 Samhandlingsreformen og kommunene - innlegg høstkonferansen Agder Per Kristian Vareide, fagsjef KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen og kommunene - innlegg høstkonferansen Agder Per Kristian Vareide, fagsjef KS

2 “Before I speak, I have something important to say.” (Groucho Marx)

3 Virkemidler i samhandlingsreformen Lover og forskrifter –Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester –Ny lov om folkehelsearbeid Nasjonal helse- og omsorgsplan –Virkemiddel for realisering og videreutvikling av nasjonal helse- og omsorgspolitikk –En konkretisering av samhandlingsreformen, herunder utfordringsbildet Finansieringsmodeller Nasjonale faglige retningslinjer Avtalesystem –Nasjonal rammeavtale –Regionale/lokale planer –Arénaer for jevnbyrdig dialog

4 Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler og kommunerollen OppgaverFinansiering Lov- og avtaleverk Kommune- rollen Ansvar og myndighet Fullfinansiering? De facto Samsvar? Incitament? De jure

5 Før – i stedet for – etter sykehusbehandling… Før sykehusinnleggelse: –Økt vekt på forebygging. –En oppgave kommunene ikke har mye erfaring med –Usikker effekt og gevinsten kommer på lang sikt, og hentes ut andre steder enn i kommunehelsetjenesten I stedet for sykehusinnleggelse –Tidlig intervensjon – spesielt i forhold til kronikergrupper –Alternativ til ø-hjelp innleggelse på sykehus – et kommunalt ”hastetilbud”? –Hva er omfanget av ”unødvendige” sykehusinnleggelser? Etter –Forsterket sykehjem –Oppfølging av pasienter etter sykehusinnleggelse –”Hospial at home” - hjemmesykehustjenester Kan samhandlingsreformen erstatte den ”stille reformen” – at kommunene i en årrekke har opptatt oppgaver fra spesialisthelsetjenesten?

6 Døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering Tverrfaglige team, herunder ambulante team og distriktsmedisinske sentra Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling Forebygging, tidlig intervensjon og lavterskel tilbud innen psykisk helsevern og til rusavhengige Forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen ved psykiske lidelser Ambulante team og distriktspsykiatriske sentra Oppgaver i kommunehelsetjenesten: Nærhet Tjenester som med fordel tilbys i eller nært hjemmet Horisontal integrering Tjenester som bør/må samordnes internt i kommunene Effektivitet Tjenester det samfunnsøkonomisk er lønnsomt å legge til kommunehelsetjenesten Kvalitet Tjenestetilbud som kvalitativt bedre kan tilbys i kommune-helsetjeneste Kommunenes styrke ligger i å tilby generalistkompetanse nært den enkelte bruker

7 Finansielle virkemidler Finansielt ansvar fra 2012 for utskrivningsklare pasienter fra dag én En generell medfinansieringsmodell for alle pasienter legges sannsynligvis på is. I stedet vurderes: –Medfinansiering for somatiske pasienter over 80 år –Medfinansiering for medisinske innleggelse/behandlinger –Kommunal medfinansiering av psykiske helse og rusbehandling må utredes videre – og KS er svært skeptiske til slik medfinansiering nå. Vil slik medfinansiering gi kommunene et incitatment til å iverksette tiltak som reduserer sykehusinnleggelser? Hva kreves av kommunal ”bestillerkompetanse” for å ivareta et medfinansieringsansvar?

8 Ny kommunehelse- og sosialtjenestelov Harmonisering av tjenester som i dag er regulert i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Vil forsterke og tydeliggjøre kommunenes ”sørge for” ansvar! Kommuneoverlegen vil sannsynligvis ”bestå” Vil kommunenes ”sørge for” ansvar balanseres med en tydeliggjøring av kommunenes myndighet? Vil kommunenes ansvar og oppgavedeling i forhold til spesialisthelsetjenesten bli tilstrekkelig avklart?

9 Kommunerollen Kommunene får større ansvar og flere oppgaver (eks pålagt plikt til å ta i mot ”øyeblikkelig hjelp” Kommunene vi kunne få finansielle virkemidler til å påvirke oppgave- fordelingen mellom kommunene og helseforetakene Lovverket vil forsterke kommunenes ”sørge for” ansvar – altså kommunenes plikt. Viktig at lover og forskrifter også tydeliggjør kommunenes myndighet Statlige virkemidler gir nye rammebetingelser, men den framtidige kommunerollen vil i stor grad avhenge av de grep kommunene selv gjør! Oppgaver Før, i stedet for, etter Flere oppgaver Mer kompetansekrevende oppgaver En mer robust kommunehelsetjeneste? Finansiering Tilstrekkelig økning i rammen? Medfinansieringsmodell? Betalingsplikt fra dag 1 (utskrivningsklare pasienter) Lov- og avtaleverk ”Sørge for” ansvaret En myndiggjort kommune? Helsetjenesteloven versus kommuneloven

10 Samhandlingsreformen: Behov for ledelse og styring OppgaverFinansiering Lov- og avtaleverk Kommune- rollen Ledelse og styring

11 Samhandlingen mellom kommuner og helseforetak Hvordan sikre likeverdighet, og unngå at ”kjøttvekta” teller? Kommunene må håndtere ulike samarbeidslinjer – intrakommunalt samarbeid, interkommunalt samarbeid og samarbeid med helseforetakene Helseforetakene har ett fokus, kommunene har mange andre oppgaver enn ”helse”. Kommunene er ulike og vil kunne ha ulike løsninger og prioriteringer – aksept for lokaldemokratisk styring? Helseforetakene er spesialiserte og diagnosefokuserte. - Helsetjenestefokusert - Foretaksorganiserte Kommunene er mange og ulikt organisert - Fokus på funksjonsevne - Demokratisk styring Helse bare en av mange oppgaver ”Asymmetrisk” samarbeid

12 Avtalesystemet Det vil bli lagt stor vekt på avtaler – de vil bli ”obligatoriske” Sannsynligvis et ”hierarki” av avtaler –Sentral rammeavtale –Individuelle avtaler mellom det enkelte helseforetak og den enkelte kommune Det forventes at det blir en forskriftsfesting av avtaler med tilhørende minstekrav til hva avtalen skal regulere –Innleggelsesrutiner og utskrivningsrutiner –Kompetanseutvikling og samarbeid –Konfliktløsningsprosedyrer Hvordan sikre likeverdighet mellom kommuner og helseforetak? Hvilke krav stilles til forhandlingskompetansen og innsikt i avtalerettslige spørsmål i kommunene?

13 Partenes erfaringer med samarbeid Andelen som opplever gode erfaringer med samarbeidsformer:

14 Kommunene og legetjenesten Fastlegereformen har vært en suksess og på mange måter løst de utfordringer den var ment å løse Ulempene og utfordringene knyttet til fastlegereformen trer tydeligere fram når samhandlingsreformen skal implementeres Samhandlingsreformen gir behov for en mer integrert legetjeneste i kommunene En styrking av kommunenes ”sørge for” – ansvar og økt statlig styring gjennom kvalitetsindikatorer og –standarder gir et økt kommunalt behov for styring av legetjenesten. Det er særlig tre forhold som krever styring: –Sikre befolkningen tilgang på legetjenester og medisinsk hjelp –Sikre at kvaliteten i legetjenesten er tilfredsstillende og møter nasjonale krav –Sikre en riktig prioritering av ressursene i kommunehelsetjenesten

15 Styring av fastlegene Kommunene får utvidet ansvar (styringsrett?) for allmennlegetjenesten Forskrift som presiserer at fastlegen får et tydelig ansvar for alle pasienter på lista Nasjonale kvalitets- og funksjonskrav for allmennlegetjenesten med krav til rapportering Endret finansieringsmodell for fastlegeordningen? Allmennlegetjenesten er en integrert del av en samlet kommunehelsetjeneste Det er behov for en forsterket legetjeneste i kommunene Fastlegeordningen har vært en historisk suksess, men alternative tilknytningsformer må også være mulige Kommunalt ansvar må balanseres med reell kommunal myndighet Sannsynlige forslag: KS mener: På hvilke områder det er behov for større kommunal styring og hvilke styringsvirkemidler er egnet? På hvilke områder har kommunene behov for mer kompetanse og ressurser for å utøve styringsretten de allerede har


Laste ned ppt "27.03.2015 1 Samhandlingsreformen og kommunene - innlegg høstkonferansen Agder Per Kristian Vareide, fagsjef KS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google