Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

En felles plattform? Konsultokrati i norsk klimapolitikks første fase Yngve Nilsen, Handelshøyskolen BI, Velferdskonferansen, 13. september 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "En felles plattform? Konsultokrati i norsk klimapolitikks første fase Yngve Nilsen, Handelshøyskolen BI, Velferdskonferansen, 13. september 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 En felles plattform? Konsultokrati i norsk klimapolitikks første fase Yngve Nilsen, Handelshøyskolen BI, Velferdskonferansen, 13. september 2010

2 Norsk klimapolitikks første år Slutten av 1980-årene til begynnelsen av 1990-årene Midten av 1990-årene Målsetting om å stabilisere de nasjonale utslippene på 1989-nivå innen 2000 Politisk konsensus om å godskrive norsk gasseksport som globalt utslippsreduserende virksomhet Miljøbevegelsen stor innflytelseOlje- og gassektoren stor innflytelse Forskningsavdelingen ved Statistisk Sentralbyrå som viktig premissleverandør ECON Senter for økonomisk analyse som viktig premissleverandør

3 Glimt fra ECONs historie: Etablert i 1986 av fire yngre forskere fra Forskningsavdelingen ved SSB 70 ansatte og 60 millioner i omsetning i 2001 Første klimapolitiske rapport i 1990, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Kjøpt av det finske konsernet Pöyry i 2007

4 ECONs rolle i samfunnsdebatten har lenge vært kontroversiell

5 ”Langsletdoktrinen” (st.meld.nr ) forsøkte å trekke et skille mellom forskning og utredning: Fagekspert/forskerKonsulent Kjenner av fagetKjenner av feltet ”Beskjedent vitne”Endringsagent Forskningsrapporter og fagartikler for henholdsvis offentligheten og fagmiljøet Notater og rapporter til internt bruk for oppdragsgiveren Oppdraget finansiert gjennom Forskningsrådet (Langsletdoktrinen) Oppdraget finansiert direkte fra departementet (Langsletdoktrinen)

6 Utredningsformen favoriserte ECON framfor forskningsorienterte Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) Rapport fra ECON til NEDRapport fra SNF til NED

7 I praksis kunne også utrederen selv definere problemstillingene: ”Bakgrunnen for studien er at norsk klimapolitikk kan få som konsekvens at eksporten av naturgass fra norsk kontinentalsokkel blir lavere enn den ellers ville ha blitt. En analyse ECON har gjennomført for Oljeindustriens Landsforening viser at tiltak på sokkelen utover dem som ble gjennomført fra 1991 til 1994 vil være svært kostbare, særlig på eksisterende installasjoner (ECON 1994). En opptrapping av avgiften vil derfor ha begrenset effekt på utslippene pr produsert enhet olje og gass. Avgiften vil imidlertid påvirke lønnsomheten i olje- og gassutvinning og dette kan føre til at produksjonsvirksomheten blir lavere enn den ville blitt uten avgift”. (Brev fra ECON til departementet, med søknad om midler til den senere rapporten ”Redusert gasseksport fra Norge, virkninger på globale CO₂-utslipp”)

8 Den påfølgende rapporten ble imidlertid snarere brukt som resultater fra uavhengig forskning enn som utredning til internt bruk:

9 Hva kan ECONs rolle i klimadebatten si oss om konsultokratiet? Utredningsoppdrag favoriserer konsulent- og konsulentliknende institusjoner framfor institusjoner hvor de ansatte er avhengige av å fremme en individuell forskningsagenda Formelt sett er skillet mellom forskning og utredning klart og lettfattelig I praksis kan utrederen sette dagsorden for oppdragsgiveren I praksis blir utredninger brukt som uavhengige ekspertuttalelser


Laste ned ppt "En felles plattform? Konsultokrati i norsk klimapolitikks første fase Yngve Nilsen, Handelshøyskolen BI, Velferdskonferansen, 13. september 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google