Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO

Presentasjon om: "Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO
Hvorfor storsatsing på CCS? Teknologipolitikk som svar på klimapolitiske dilemma Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO

2 Norsk klimapolitikk på 90-tallet – fra store ambisjoner....
1989: Stabiliseringsmålsettingen – stabilisering av utslippene av CO2 før : Virkemiddeloffensiv – CO2-avgifter på mineralolje, bensin og utslipp fra sokkelen

3 ….til realitet Generell økt oppmerksomhet rundt norske rensekostnader fra økonomene og FIN Unngå prosentvise kutt, få til «fleksible mekanismer» for kutt der det er rimeligst : Miljøavgiftsutvalget: Kostbart for norsk industri med kutt hjemme Vellykket lobbyvirksomhet mot CO2-avgift fra industrien Avgiftene truet planer om gasskraft Forsøk på å ta større kutt hjemme gjennom avgiftsutvidelser strandet igjen i 1996 og 1998 på motstand fra industrien

4 Godt organiserte næringsinteresser som hovedutslippskilder

5 Tre motiv ble varige karakteristika ved norsk klimapolitikk
Norge som pådriver internasjonalt Kostnadseffektivitet (internasjonalt) Hensyn til industrien (nasjonalt)

6 Men – en grense for hensynet til industrien: Gasskraftkampen

7 En konfliktfylt periode: 1996-2001
CCS ble promotert som mulighet av SINTEF og Bellona Jagland introduserte CCS på LO-Kongressen i 1996 Bondevik I la etter nøling opp til storsatsing på CCS Gasskraftsaken vokste imidlertid og begynte å splitte industrinettverkene: Særlig LO og AP

8 Henriksen-utvalget, et gasspolitisk kompromiss med CCS som kjerne
Nedsatt av Samarbeidskomiteen LO/AP i 2000 for å utrede innenlands bruk av gass i Norge Besto av både gasskraftmotstandere og industriinteresser «Ta gassen i bruk» 2001– utvid innenlands bruk fra 1 til 10%, bygg rørledninger, elektrifiser sokkelen, støtt CCS

9 Forskning på CCS ble Norges strategi for hjemlige utslippskutt
GASSNOVA (2004) Store forskningssatsinger: Norge som CCS-leder (2005) Mongstad Videre satsing på gassbasert industri (Gassmaks)

10 CCS som normativt kompromiss…
1) Har bilagt konflikter mellom miljøinteresser og interesser knyttet til industri, gass og olje 2) CCS-teknologi kan bli en del av en internasjonal løsning på klimaproblemet Problem 1: Teknologiutviklingen går tregt, utslippskutt har en tidsdimensjon Problem 2: CCS kan bli en sovepute og dempe pådrivet for andre tiltak i Norge

11 Eller – som Tjernshaugen (2011) sier det:
” – norske politikere har stadig grepet til CCS for å løse politiske vanskeligheter knyttet til gasskraft spesielt og klimapolitikk mer generelt (…). Konsekvensen er at norsk politikk har konvergert rundt CCS som en viktig kompromissløsning på landets klimapolitiske dilemma.”

12