Å være eller å drite i været

Presentasjon om: "Å være eller å drite i været"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å være eller å drite i været
- om å skape et rettferdig klima

2 Klimaendringene er her
2005 – det varmeste året som noen gang er målt.

3

4

5 Klimaendringene – menneskeskapte?
Det har alltid vært klimaendringer, men de har aldri skjedd så raskt.

6

7 Tåkelegging av klimadebatten
De som tjener på fossile brensler: interesse av å skape usikkerhet. Amerikansk undersøkele: 53 % av klimarelatert stoff i de største avisene – like mye plass til synet på at klimaendringene er naturlige som at de er menneskeskapte.

8 Hvorfor skjer klimaendringnene?
Det er naturlig med karbondioksid (CO2) i atmosfæren.

9 Drivhuseffekten

10 Karbonkretsløp mellom atmosfæren og biosfæren.

11 Karbon som ikke er en del av det naturlige kretsløpet.
Fossile brensler: olje, kull og gass

12 Fossile brensler gir energi.

13 Men, de gir også forsterket drivhuseffekt.
For mye karbondioksid i atmosfæren, gjør at det holdes på mer varme enn det som er naturlig.

14 Klimaendringene er et urettferdighetsproblem
Utslippene skjer i nord Konsekvensene blir størst i sør                    

15

16 Norge – på oljedop ¼ av utslippene fra oljeindustrien – øker mest.
Tredje største oljeeksportør. Eksporterer olje som før eller siden vil bli brennes og skape utslipp. Oljen gjennomsyrer tankegangen – lite satsing på fornybar energi. Olje i nord: å binde oss til klimagassutslipp langt inn i fremtiden.

17 Norge – en kyotoversting
Vår forpliktelse: ikke øke utslippene med mer en 1% over 1990-nivå Har økt med 9% Prognosene viser at vi vil ligge 20% over innen 2012 (slutt på kyotoperioden)

18 Klimaendringenes menneskelige konsekvenser

19 Sårbarhet De fleste fattige land ligger i tropiske og subtropiske områder som er spesielt sårbare for klimaendringer. Fattige land er ofte avhengige av primærnæringer. Eks: Blir man rammet av tørke er det verre for bonden enn for industriarbeideren.

20 Tilpasning Fattige land har få ressurser til å tilpasse seg en ny klimavirkelighet. Eks: Nederland og Bangladesh ligger begge lavt over havet. Nederlands rikdom gir muligheter for tilpasning, som ikke Bangladesh har.

21 Afrika Mer tørke og flom – skade vann og mattilgang, helse og infrastruktur. Kornhøsten vil gå ned – matmangel. Spredning av smittebærende innsekter (som malariamyggen)

22 Asia Varmeste delene: Økning av ekstremhendelser som flom, tørke, skogbranner og tropiske sykloner. Kyststrøkene: Havnivåstigning vil ødelegge hjemmene til et titalls millioner mennesker.

23 Latin-Amerika Smelting av isbreer – går ut over mange menneskers drikkevann. Flom og tørke vil skje hyppigere. Intensiteten i tropiske sykloner forventes å øke.

24 Miljøflyktninger 30 millioner miljøflyktninger.
20 millioner politiske og sosiale flyktninger. FN antar at det i 2050 vil være 150 millioner miljøflyktninger (ForUM).

25 Hva kan vi gjøre? Møte de klimaendringene som vil komme.
Trappe ned utslippene for å hindre større endringer.

26 Løsninger Fornybar energi Lavere forbruk Bedre utnyttelse
Rensing og lagring av CO2

27 Norge - en oppblåst klimanasjon!
Ikke glem Kyoto: Fattige land rammes hardest av klimaendringene. Det er i hovedsak de rike landenes utslipp som er årsaken til menneskeskeskapte og farlige klimaendringer. Derfor har de rike landene et særlig ansvar for å redusere sine klimagassutslipp.

28 Slipp lufta ut av ballongen!
Kirkens Nødhjelp og Changemaker mener at: Norge må redusere utslipp av klimagasser nå! Minst halvparten av Norges Kyotoforpliktelser må tas nasjonalt. 2. Norsk bistandspolitikk må prioritere virkninger av klimaendringene i fattige land. 3. Norge må arbeide aktivt for en koalisjon av ansvarlige land som sammen forplikter seg til utslippskutt! Les mer om kravene i inspirasjonspermen

29 Her kan du få tilhørerne til å komme fram og underskrive på ballongene.