Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NAV Hjelpemiddelsentral Oppland

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NAV Hjelpemiddelsentral Oppland"— Utskrift av presentasjonen:

1 NAV Hjelpemiddelsentral Oppland

2 «Vi gir mennesker muligheter»
NAVs visjon «Vi gir mennesker muligheter» Hjelpemiddelsentralenes visjon og hovedmål skal være rettesnoren for sentralenes virksomhet og planlegging. Mulighet og mestring for alle er visjonen. Dette er i samsvar med regjeringens Handlingsplan for funksjonshemmede.

3 Hjelpemiddelsentralen har allsidig kompetanse…..
Helse Funksjon Hjelpemidler Tilrettelegging Tverrfaglige emner

4 …innenfor flere aktuelle fagområder
Ergonomi/bevegelse/ forflytning Syn Hørsel Kognisjon Kommunikasjon IT Teknisk m.fl.

5 Løsning Gap-modellen Praktiske problemer Miljøets krav
Funksjon Miljøets krav Miljøets krav Universell utforming! Opplæring Trening Omsorg Støtte Andre virkemidler Løsning Praktiske problemer Praktiske problemer Praktiske problemer Gapet kan jo minskes for eksempel at miljøet blir mer tilrettelagt generelt sett – stikkord: universell utforming, boliger med livsløpsstandard, smarthusløsninger osv. Praktiske problemer Hjelpemidler Individets forutsetninger

6 Hjelpemiddelformidling - et samspill mellom flere aktører
NAV Hjelpe-middel-sentral NAV-kontor/ NAV Arbeids- livssenter Arbeids-giver Forhandler Samferdsel Helse/ kultur/ skole Kommunal ergoterapi/ fysioterapi/ omsorg Bruker/ pårørende En hjelper er som oftest ikke alene i hjelpemiddelformidlingen! Ofte er det mange aktører med i bildet - og ofte bør nok flere inn i bildet enn vi bruker i dag, for å få en helhetlig løsning. Her er nevnt noen av aktørene eller sektorene som er med i samspillet: Helsetjenesten, sosialtjenesten, trygdeetaten, skolesektoren, arbeidsgiver, arbeidsmarkedsetaten, samferdselsetaten, kultursektoren tekniske etater og forhandlere. Brukeren har svært mange å forholde seg til, og forutsetning for gode løsninger er at disse aktørene samarbeider med brukeren og hverandre mot et felles mål.

7 Tekniske hjelpe-midler i hjem, skole og
Hjelpemidler - et av flere mulige tiltak Tekniske hjelpe-midler i hjem, skole og arbeid Div. tiltak i offentlig eller privat regi Opplæring Opptrening Behandling Tilrette-leggingstilskudd Tolkehjelp Funksjonsassistanse Endring av arbeidsmetode Tilretteleggings- garanti Personlig assistent (BPA) Støttekontakt Et hjelpemiddel er ikke det eneste tiltaket som kan løse praktiske problemer. Aktivitetsproblemet må ses på fra flere vinkler, og kombinasjoner av tiltak er ofte en god løsning. Opptrening, endring av omgivelsene, endring av arbeidsmetoder, personhjelp, støttekontakter, avlastning og transporthjelp er blant de andre tiltakene som kan overveies. Enkle endringer i omgivelsene eller omlegging av arbeidsmetoder kan ofte være bedre enn hjelpemidler. Løsningen finnes på arbeidsplassen Vurdere hele arbeidssituasjonen/livssituasjonen Motivere for at medlemmet skal ta initiativ og ansvar Fokus på arbeidsgivers ansvar Det totale ”tiltakstilbudet”.

8 Formidlingssystemet – skissemessig og eksemplifisert nivåfordeling
NAV kompetanse- senter for tilrettelegging og deltakelse Tredjelinjetjenester Brukerne tar kontakt med førstelinje-tjenesten i sin kommune hvis de har behov for hjelpemidler og tilrettelegging! NAV Hjelpemiddelsentral Oppland Sykehuset Innlandet m.fl. Andrelinjetjenester Formidlingssystemet i Oppland består av flere aktører. Hvis vi forenkler virkeligheten kan Førstelinjen er først og fremst fysio-/ ergo-/ helsetjenesten (sp.l., hj.pl., omsorgsarb.), men også lærere, f.skolelærere, PPT. Andre aktører kan være private fysiot, andrelinje som sykehus, rehab og opptreningssenter, spesialinstitusjoner etc. HMS, 1.linje har ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Som følger. Viktig for bruker at dette samarbeidet er godt. Brukeren har også et stort ansvar og plikter i denne sammenheng. Hjelpemiddelsentralen er avhengig av at førstelinjen fungerer godt, vi har ikke anledning til å opptre som førstelinje (selv om brukerne bor i vårt nærområde). Nav-kontorene Kommunehelsetjenesten Førstelinje-tjenester Kommunale fagetater Skoler Barnehager Private leger, fysioterapeuter Husbanken M. flere……

9 Formidlingssystemet i Oppland - kommunikasjonslinjer
Kommunen (førstelinje) HMS (andrelinje) Brukeren Formidlingssystemet i Oppland består av flere aktører. Hvis vi forenkler virkeligheten kan hovedfaktorene skisseres slik. Andre aktører kan være private fysiot, andrelinje som sykehus, rehab og opptreningssenter, spesialinstitusjoner etc. HMS, 1.linje har ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Som følger. Viktig for bruker at dette samarbeidet er godt. Brukeren har også et stort ansvar og plikter i denne sammenheng.

10 Hva innebærer hjelpemiddelformidling?
Hjelpemiddelformidling kan innebære flere ulike aktiviteter etter hverandre eller samtidig, for å løse funksjonshemmede menneskers praktiske problemer med hjelpemidler eller tilrettelegging av omgivelsene. Løsning Behov Hjelpemiddelformidling er en metode for å løse funksjonshemmedes praktiske problemer ved hjelp av hjelpemidler eller tilrettelegging av omgivelsene (ergonomiske tiltak). I tillegg kan det være nødvendig med personhjelp. Bruk av et hjelpemiddel er ikke et mål i seg selv Formidling av hjelpemidler kan ikke ses som et isolert tiltak, men som en integrert del i en prosess Vurdering av behov for hjelpemidler er en del av den individuelle rehabiliteringsplanen som lages når noen har en medfødt funksjonshemning eller en sykdom eller skade som medfører funksjonshemning.

11 Den generelle arbeidsprosessen
Problem: funksjon aktivitet deltakelse Kartlegging: funksjon aktivitet deltakelse omgivelser Evaluering: er målene nådd? er andre tiltak nødvendige? Arbeids- prosessen Behandling Opplæring Rehabilitering Yrkesrettet attføring Pleie/omsorg Mål: funksjon aktivitet deltakelse Oppfølging: informasjon opplæring Arbeidet vil alltid være en prosess hvor problem og behov kartlegges, hvor man i samarbeid med brukeren setter mål for hva som skal oppnås, og hvor man velger ulike tiltak for å nå målet. Oppfølging og evaluering bør inngå som en naturlig del av prosessen. Ofte vil man bevege seg frem og tilbake i prosessen, eller man må gå flere runder dersom målene ikke ble nådd i første runde. (Diskutér hvordan og hvem som fanger opp brukerens behov, og hvem som har eller tar ansvar for å gjøre noe med det.) Formidling av hjelpemidler kan være et aktuelt kompenserende tiltak. Da beveger man seg over i en ny prosess - formidlingsprosessen. Denne vil da gå som en integrert del av prosessen, og ofte parallelt med andre tiltak og prosesser. Tiltak: Medisiner,kirurgi veiledning/trening/terapi Opplæring kompenserende tiltak Tekniske hjelpemidler og ergonomisk tilrettelegging 11 ADL-hjelpemidler

12 Formidlings- prosessen
Hovedansvar: kommune/førstelinje Hovedansvar: Hjelpemiddelsentral Hovedansvar: delt Praktisk problem Kont.oppfølging, endret behov innleveringer Utredning av totalsituasjon Reparasjoner og teknisk service Målsetting Rehab.plan/ Attf.plan Formidlings- prosessen Tiltak: tekniske hjelpemidler og ergonomisk tilrettelegging Evaluering/ Oppfølging Utprøving, vurdering, søknad Formidling av hjelpemidler er altså også en prosess, der man gjør en kartlegging i forhold til det aktuelle problemet hjelpemidlet er tenkt å løse. Deretter følger utprøving, før man velger hjelpemiddel og søker om dette. Dersom hjelpemidlet innvilges følger levering, montering, endelig tilpasning og evaluering. Oppfølging over tid er i de fleste tilfeller nødvendig. Det bør også være rutiner for hvordan hjelpemidlet skal tilbakeleveres når brukeren ikke lenger har behov for det. I det følgende vil de ulike stadiene i prosessen gjennomgås trinn for trinn. Søknad, vedtak, anskaffelse Veiledning, opplæring, trening Tilpasning/ Spesialtilpasning/ utlevering 12 ADL-hjelpemidler

13 Hva er et hjelpemiddel? Et hjelpemiddel er en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å: bedre funksjonsevnen øke selvhjulpenheten og deltakelsen lette pleien av funksjonshemmede. Et hjelpemiddel er en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å redusere funksjonshemmedes praktiske problemer. Ut fra definisjonen av funksjonshemming, er hjelpemidler gjenstander som reduserer gapet mellom personens funksjonsevne og omgivelsenes krav. Et hjelpemiddel er derfor en gjenstand som: *Bedrer funksjonsevnen *Øker selvhjulpenheten *Letter pleien av funksjonshemmede. Et hjelpemiddel som dekkes av trygden kan ikke defineres ut fra hva befolkningen vanligvis bruker av tekniske innretninger i sin hverdag. Det er funksjonsnedsettelsen og produktets problemløsende evne som er avgjørende

14 En hjelper er som oftest ikke alene i hjelpemiddelformidlingen
En hjelper er som oftest ikke alene i hjelpemiddelformidlingen! Ofte er det mange aktører med i bildet - og ofte bør nok flere inn i bildet enn vi bruker i dag, for å få en helhetlig løsning. Her er nevnt noen av aktørene eller sektorene som er med i samspillet: Helsetjenesten, sosialtjenesten, trygdeetaten, skolesektoren, arbeidsgiver, arbeidsmarkedsetaten, samferdselsetaten, kultursektoren tekniske etater og forhandlere. Brukeren har svært mange å forholde seg til, og forutsetning for gode løsninger er at disse aktørene samarbeider med brukeren og hverandre mot et felles mål.

15 Stønad til hjelpemidler (ftl. §10-5 og §10-6)
Hvor/på hvilke arenaer? Hjelpemidler på alle livsarenaer Det betyr i dagliglivet, barnehagen, skolen og arbeidslivet Hvem har krav på hjelpemidler? Personer som har varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, kan få støtte til hjelpemidler. Med varighet menes sykdom over to år. Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre evnen til å løse praktiske problemer i dagliglivet, eller for å kunne bli pleiet i hjemmet. Det kan gis stønad til hjelpemidler for trening og aktivisering til barn og unge under 18 år (dette utdypes senere). Det er viktig at hjelpemidler ikke settes inn som tiltak i tilfeller der medisinsk behandling og hjemmebaserte tjenester er bedre tiltak for å dekke brukerens behov. Stønad ytes vanligvis til billigste type hjelpemiddel av merker/typer som er hensiktsmessig, det vil si hjelpemiddels om er nøye tilpasset brukerens behov. Det ytes ikke stønad til hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av ikke-funksjonshemmede. Bestemmelsen er ment å omfatte hvitevarer, brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr. Hjelpemidler i arbeidslivet Arbeidsgiver har ansvar for tilrettelegging av arbeidsplassen, i henhold til arbeidsmiljøloven § 13. Men det kan gis stønad stønad til hjelpemidler, ombygging og tilrettelegging av arbeidsplassen ifølge folketrygdloven(§ ), dersom utgiftene overstiger halvdelen av folketrygdens grunnbeløp. Ved støtte til yrkesmessig attføring, skal det foreligge handlingsplan for attføring, utarbeidet av attføringssøkeren og arbeidsmarkedsetaten.

16 Stønad til hjelpemidler (ftl. §10-5 og §10-6)
Hvem? Personer som har varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne Med «varig» menes mer enn ca. 2-3 år. Hvem har krav på hjelpemidler? Personer som har varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, kan få støtte til hjelpemidler. Med varighet menes sykdom over to år. Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre evnen til å løse praktiske problemer i dagliglivet, eller for å kunne bli pleiet i hjemmet. Det kan gis stønad til hjelpemidler for trening og aktivisering til barn og unge under 18 år (dette utdypes senere). Det er viktig at hjelpemidler ikke settes inn som tiltak i tilfeller der medisinsk behandling og hjemmebaserte tjenester er bedre tiltak for å dekke brukerens behov. Stønad ytes vanligvis til billigste type hjelpemiddel av merker/typer som er hensiktsmessig, det vil si hjelpemiddels om er nøye tilpasset brukerens behov. Det ytes ikke stønad til hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av ikke-funksjonshemmede. Bestemmelsen er ment å omfatte hvitevarer, brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr. Hjelpemidler i arbeidslivet Arbeidsgiver har ansvar for tilrettelegging av arbeidsplassen, i henhold til arbeidsmiljøloven § 13. Men det kan gis stønad stønad til hjelpemidler, ombygging og tilrettelegging av arbeidsplassen ifølge folketrygdloven(§ ), dersom utgiftene overstiger halvdelen av folketrygdens grunnbeløp. Ved støtte til yrkesmessig attføring, skal det foreligge handlingsplan for attføring, utarbeidet av attføringssøkeren og arbeidsmarkedsetaten.

17 Stønad til hjelpemidler
Medisinske/praktiske krav? Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre evnen til å løse praktiske problemer Gis det stønad til alt? Bl. a. gis ikke vanlig utstyr som brukes av alle. Hvem har krav på hjelpemidler? Personer som har varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, kan få støtte til hjelpemidler. Med varighet menes sykdom over to år. Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre evnen til å løse praktiske problemer i dagliglivet, eller for å kunne bli pleiet i hjemmet. Det kan gis stønad til hjelpemidler for trening og aktivisering til barn og unge under 18 år (dette utdypes senere). Det er viktig at hjelpemidler ikke settes inn som tiltak i tilfeller der medisinsk behandling og hjemmebaserte tjenester er bedre tiltak for å dekke brukerens behov. Stønad ytes vanligvis til billigste type hjelpemiddel av merker/typer som er hensiktsmessig, det vil si hjelpemiddels om er nøye tilpasset brukerens behov. Det ytes ikke stønad til hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av ikke-funksjonshemmede. Bestemmelsen er ment å omfatte hvitevarer, brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr. Hjelpemidler i arbeidslivet Arbeidsgiver har ansvar for tilrettelegging av arbeidsplassen, i henhold til arbeidsmiljøloven § 13. Men det kan gis stønad stønad til hjelpemidler, ombygging og tilrettelegging av arbeidsplassen ifølge folketrygdloven(§ ), dersom utgiftene overstiger halvdelen av folketrygdens grunnbeløp. Ved støtte til yrkesmessig attføring, skal det foreligge handlingsplan for attføring, utarbeidet av attføringssøkeren og arbeidsmarkedsetaten.

18 Stønad til hjelpemidler Hjelpemidler for trening og aktivisering (<26 år)
Barn og unge under 26 år kan få hjelpemidler til trening og stimulering for å opprettholde og/eller bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne. Folketrygden gir stønad til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering av barn og unge under 18 år - både med varige motoriske og kognitive funksjonshemninger. Hjelpemidlene skal være nødvendige og hensiktsmessige for trening, stimulering og aktivisering og ha som mål å opprettholde eller bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Hjelpemidler for utøvelse av konkurransesport gis det ikke stønad til. Det gis ikke stønad til vanlig leke- eller sportsutstyr som mennesker uten funksjonshemninger også bruker. Det kan gis stønad til spesial-eller ekstrautstyr i forbindelse med lek- og sportsaktiviteter. Med spesial- eller ekstrautstyr menes hjelpemidler som er spesielt utformet for funksjonshemmede, eller støtteutstyr som er nødvendige for å utføre aktivitetene. Eksempler på dette er spesielle brytere for å bruke en leke, støtteski, skilator mm.

19 Selvbetjening på nav.no
Skjemaer finnes på skjemaveilederen. Dersom dere skal veilede publikum – gå inn på hjelpemidler og tilrettelegging og bruk skjemaene som ligger under tekniske hjelepmidler. Husk at det kan være behov for hjelpeskjemaer.

20 Formidlingsvett Hensynet til brukeren: Er det dette bruker selv vil?
Er målene satt sammen med bruker? Er hjelpemiddelet søkt om fordi vi som fagfolk ”vet bedre”? Har brukeren fått den informasjon og oppfølging han har behov for og krav på ? Balansegang mellom brukers ønsker og behov, og det som er realistisk.

21 Andre aktuelle virkemidler
Lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte ved for eks. utdanning, opplæring arbeidstrening, ordinært arbeid, organisasjonsvirksomhet, politisk eller sosialt arbeid Tolkehjelp for hørselshemmede ved for eks. opplæring, endring av arbeidsoppgaver, møter og kurs Tolk- og ledsagerhjelp for døvblinde Funksjonsassistent for at sterkt fysisk funksjonshemmede skal kunne være i arbeid. Dette er ikke et lovhjemlet tiltak.


Laste ned ppt "NAV Hjelpemiddelsentral Oppland"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google