Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida."— Utskrift av presentasjonen:

1 ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

2 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. UNESCO pillars of education

3 PRINSIPPENE FOR OPPLÆRINGA Opplæringa skal: fremme allsidig utvikling hos elevane stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking

4 DEFINISJON Med ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.

5 KJENNETEGN PÅ GODT LÆRINGSMILJØ

6 GODT LÆRINGSMILJØ - Skolen har ansvar for at elevens rettigheter blir oppfylt. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes faglige personlige og sosiale utvikling og læring rettighet og forutsetning

7 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

8 FORSKNING OM LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSRESULTATER Elever som opplever læringsmiljøet som spesielt godt, har hatt den beste karakterutviklingen etter innføringen av Kunnskapsløftet. (Mld.St. 20, På rett vei) Elever som opplever å ha gode relasjoner til lærerne sine, skårer høyere i lesing. (PISA 2009) Det at elevene opplever at de ikke ertes eller plages, viser en tydelig positiv sammenheng med elevenes faglige resultater i matematikk og naturfag. (TIMSS 2011) Elever som opplever god klasseledelse gjennom en støttende lærer som skaper arbeidsro og har en god relasjon til elevene, skårer poeng over gjennomsnittet. (Pisa 2012)

9 EKSEMPEL FRA TIMSS 2011 Hyppighet av erting og plaging på skolen og faglige prestasjoner 8.trinn 4.trinn Nesten aldriOmtrent månedligOmtrent ukentlig ProsentPrestasjonProsentPrestasjonProsentPrestasjon Matematikk Naturfag Nesten aldriOmtrent månedligOmtrent ukentlig ProsentPrestasjonProsentPrestasjonProsentPrestasjon Matematikk Naturfag

10 HVORDAN ARBEIDE MED LÆRINGSMILJØET?

11 KVALITET I SKOLENS KJERNEOPPGAVER Personlig utvikling Faglig kompetanse Sosial kompetanse

12 HVA ER GOD KLASSELEDELSE? Forstå sitt lederansvar Ha innsikt i klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere en god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventinger og motivere elevene Kompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring.

13 NÅR KLASSEN MANGLER LEDELSE OG KULTUREN BLIR USUNN Klassens liv, eller læringsmiljøet i klassen spiller en stor rolle for utvikling av mobbing. Jo mer negativt klassemiljøet beskrives av elevene, jo mer mobbing er det i klassen. Et klima som er preget av redsel: Ikke bare for å bli mobbet, men også for ikke å være flink nok. Et klima med utstøtningsmekanismer: Klasser med liten grad av vi-følelse og inkludering. Elevene og lærerne bryr seg mindre om hverandre enn i andre klasser. Mobbing blir da en ekstrem grad av utstøtning. Helle Rabøl Hansen; 2011

14 ELEVRELASJONER Vennskap og deltakelse er viktig for elevens trivsel og læring. Hovedtema i elevrelasjoner: Tilhørighet og vennskap Sosial kompetanse Læreren og det sosiale samspillet Faglig og sosial læring

15 HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? Ulike syn på sosial kompetanse: Medisinsk, pedagogisk, aktør Læring, kjønn, kultur, kontekst Dimensjoner i sosial kompetanse: Empati Samarbeid Selvhevdelse Selvkontroll Ansvarlighet

16 EKSEMPEL - LÆREPLAN I NORSK Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling..… Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Eksempel på kompetansemål 2. trinn lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler sette ord på egne følelser og meninger 4. trinn samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon 7.trinn lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres 10. trinn drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Vg1/Vg2 lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner

17 EKSEMPEL - SKOLEEIER Den enkelte skole utarbeider, i samarbeid med lærerne, kriterier for vurdering av god lærerpraksis som følges opp i individuelle utviklingsplaner for lærerne. Kjennetegn på god lærerpraksisKonsekvensen av god lærerpraksis Læreren anvender leker og aktiviteter som en del av undervisningen Elevene viser ønsket aktivitet og deltagelse i klassen Læreren er en god rollemodell for ønsket atferd hos elevene. Eleven setter seg inn i andres situasjon, viser omtanke og respekt for andres følelser/syn. Plan for utvikling av læringsmiljø

18 EKSEMPEL - SKOLE 1. trinn 7. trinn Samarbeid Pararbeid. Kunne dele på utstyr og akseptere grenser. Utvikle positiv gjensidig avhengighet i gruppeprosesser for å fremme best mulig resultat. Empati Bli bevisst på og sette ord på følelser. Årsak og virkning i forhold til ulike oppfatninger av konfliktsituasjoner. Akseptere forskjeller. Lokal handlingsplan Skolen har utviklet en læringstrapp med konkrete læringsmål og progresjon fra trinn. Det arbeides systematisk med utvikling av elevens sosiale kompetanse på en måte som er gjenkjennelig for eleven og lærere.

19 VURDERING Vurderingen av sosial kompetanse går som en rød tråd gjennom lov og forskrift på lik linje med skolefagene. § 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i orden og oppførsel er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens orden/oppførsel.

20 DIALOG OM ANNA UTVIKLING § 3-8 Dialog om anna utvikling Eleven(…) har rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringsloven § 1-1, generell del og prinsipper for opplæringen i læreplanverket. § 20-1 Formålet med foreldresamarbeid «Skolen skal sørge for samarbeidet med hjemmet(…)Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling(…)»

21 HVORDAN GJØR DERE DET? Hva tenker dere om de eksemplene dere har sett så langt? Hvordan jobber dere systematisk med utvikling av sosial kompetanse som en del av arbeidet med lokale læreplaner?

22 OPPSUMMERING

23 Dersom en skole av ulike grunner ikke greier å skape et godt læringsmiljø for elevene sine, er det skoleeiers ansvar å ha kunnskap om dette, og gjøre noe med det. Opplæringsloven §13.10

24 VERKTØY TIL KVALITETSVURDERING Spørsmålene skal gi informasjon om hvordan elevene opplever sentrale forhold i læringsmiljøet sitt. Eksempel: Støtte fra lærerne Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Elevundersøkelsen

25 NETTRESSURS FOR BEDRE LÆRINGSMILJØ

26


Laste ned ppt "ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google