Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KUNNSKAPSLØFTET INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KUNNSKAPSLØFTET INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE."— Utskrift av presentasjonen:

1 KUNNSKAPSLØFTET INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE

2 HVORFOR KOMMER KUNNSKAPSLØFTET?  INDIVIDETS KUNNSKAP OG LÆRINGSEVNE ER GRUNNLAGET FOR ELEVENS OG NORGES FREMTID  EN BEFOLKNING MED LANGT FLERE ELDRE OG FÆRRE HENDER OG HODER I ARBEID  GLOBALISERING

3 Hva er driverne bak K-LØFTET?  YTRE DRIVERE  INDRE DRIVERE : KUNNSKAP OM SKOLENS OG ELEVENES RESULTATER  KUNNSKAP OM SKOLENS VIRKEMIDLER  KUNNSKAP OM SKOLENS UTVIKLING

4 Individers læring Fag- og alders- gruppers læring Synet på læring, trening og utvikling Læringsut- byttets fordeling: Sosialt, kjønna, kulturelt INDRE DRIVERE: Kunnskap om opplæringas resultater

5  Dårlige grunnleggende ferdigheter: lese, skrive, regne og digital kompetanse  Mange lærer ikke å lese  Dårlige i matematikk  % av elevene fullfører ikke videregående opplæring  Gutta kommer dårlig ut  Skolen hjelper ikke elever med fremmedspråklig bakgrunn nok

6 HVORFOR KOMMER KUNNSKAPSLØFTET?  MATTEUS I NORSK SKOLE  NORDMENN SER IKKE LÆRING OG UTDANNING SOM VIKTIG NOK I DAG  NORSK SKOLE ER GOD, MEN IKKE GOD NOK  NORSKE ELEVER ER GODE, MEN IKKE SPESIELT FLITTIGE, MOTIVERTE OG DISIPLINERTE

7 De viktige utfordringer  Elevers lave læring begynner tidlig i grunnskole og ser heller ut til å forsterkes enn svekkes.  Når elever begynner på vgo, går rullgardina ned for manges del.

8 høy lav Norske elevers læring gjennomsnittlig

9 HVA ER KUNNSKAPSLØFTET?  Å SETTE LÆRING AV KUNNSKAP I SENTRUM  Å HEVE ALLE ELEVERS KUNNSKAP- Å GI ALLE MER LÆRING  Å FORPLIKTE SKOLEN, ELEVENE OG FORELDRE PÅ KUNNSKAP  KOMPETANSE FOR FREMTIDEN AVHENGER AV GOD OG NYTTIG KUNNSKAP

10 HVA ER KUNNSKAPSLØFTET?  PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGA  Å VEKTLEGGE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER:  Lese, skrive, regne, digital kompetanse  VEKTLEGGE KOMPETANSE FOR FREMTIDEN  LÆRINGSSTRATEGIER OG MOTIVASJON  SOSIAL KOMPETANSE

11 Grunnleggende ferdigheter er  Å kunne uttrykke seg muntlig  Å kunne lese  Å kunne uttrykke seg skriftlig  Å kunne regne  Å kunne bruke digitale verktøy  (engelsk)  Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er avgjørende for utvikling og for utvikling av faglig kunnskap og viten, og for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger.

12 HVA ER KUNNSKAPSLØFTET?  Å GI ELEVENE MULIGHETER TIL Å ARBEIDE I SITT EGET TEMPO MED RASK PROGRESJON DER HVOR DETTE ER MULIG  Å GI SKOLENE STOR FRIHET TIL ORGANISERE SITT ARBEID SLIK AT DET TJENER DEN ENKELTE ELEV  Å KREVE AT SKOLENE DOKUMENTERER ELEVENES LÆRING BEDRE

13 Om kompetansemål  Kompetansemålene i læreplanene for fag angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn.  Elevene vil i ulik grad nå eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene.  Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, jfr. Opplæringslovens § 1-2. Dersom en elev ikke har utbytte av eller er i stand til å arbeide med mål i en eller flere læreplaner for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i opplæringsloven.

14 Tilpasset opplæring  Hva er Kunnskapsløftets krav?  Hva tenker skoler å gjøre?  Hvordan skal arbeidet tilrettelegges for den enkelte elev?  Individuelle løsninger – gruppeløsninger

15 Utfordringene i tilpasset opplæring  Elevene får læremidler som passer den enkelte  Oppgaver og innhold som passer den enkelte  Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev

16 Utfordringene i tilpasset opplæring  Lære i sitt tempo og med vanskegrad som passer den enkelte  Tilpasning i tempo og vanskegrad, også i arbeidsmengde  Oppløsning av aldersbestemte løsninger/årstrinntenkning

17  Slik omdisponering av timer forutsetter at målene i læreplanene for fag ikke blir fraveket, og krever samtykke fra den enkelte elev/lærling/foresatte. Både i grunnskolen og i videregående opplæring må omdisponeringen innenfor prosentrammen ta utgangspunkt i den enkelte elev og bygge på individuelt samtykke.

18 HVA TRENGER SKOLEN HJELP TIL FOR Å LYKKES  KULTUR FOR LÆRING - VERDSETTING  FORESATTES MEDVIRKNING- TID TIL LÆRING, RESPEKT FOR LÆRING OG LÆRERES ARBEID  GUTTER SOM EN SPESIELL UTFORDRING  MINDRE TID TIL SPILL, MEDIEBRUK – MER TID TIL LESING, SKRIVING OG REGNING

19 HVA TRENGER SKOLEN HJELP TIL FOR Å LYKKES  AKSEPT PÅ AT ELEVER GJØR FORSKJELLIGE TING PÅ SAMME ALDER, HAR FORSKJELLIGE LÆREBØKER OG LÆREMIDLER, ARBEIDER I ULIKE GRUPPER, HAR ULIKE UTFORDRINGER PÅ SKOLE OG HJEMME  BRUKER MER TID PÅ LÆRING HJEMME

20 HVA KAN SKOLEN GJØRE?  Profesjonelle lærere med fagkompetanse  Klare mål og klare krav til elevers læring  Klare tilbakemeldinger på elevers arbeid og læring i forhold til målene  Utfordringer til elevene som er tilpasset elevenes forutsetninger

21 HVA KAN FORESATTE MEDVIRKE TIL?  FORELDRES INTERESSE OG OPPFØLGING – I DET MINSTE VERDSETTING  ETTERSPØRRE TILBAKEMELDINGER PÅ ELEVES LÆRING  BYGGING AV GODE VANER RUNDT ELEVENES SKOLEARBEID


Laste ned ppt "KUNNSKAPSLØFTET INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google