Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

GNIST LOKAL LÆRERSATSING I SKI. Program for samlingen november 2011 Innledning: Hva er GNIST? Bakgrunn for lokalt GNIST. Presentasjon av tiltak i lokalt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "GNIST LOKAL LÆRERSATSING I SKI. Program for samlingen november 2011 Innledning: Hva er GNIST? Bakgrunn for lokalt GNIST. Presentasjon av tiltak i lokalt."— Utskrift av presentasjonen:

1 GNIST LOKAL LÆRERSATSING I SKI

2 Program for samlingen november 2011 Innledning: Hva er GNIST? Bakgrunn for lokalt GNIST. Presentasjon av tiltak i lokalt GNIST. Dialog, veien videre

3 Langsiktig plan for lokalt samarbeid fra februar 2011 GNIST: Lokal lærersatsing; samarbeid mellom skoleeiere (KS) og ansatte (Utdanningsforbundet). Se vedlegg: Grunnlagsdokument for lokal lærersatsing datert Arbeidsseminaret For Utdanningsforbundet i Ski deltok hovedtillitsvalgt Bodil Kirkerød. For Ski kommune deltok Lene Fosser Minge, konsulent skole, administrasjon / IKT. Vi tenker at GNIST ikke bare er lærersatsing, men også satsing på læring. Rosenquist; Kunnskapsdepartementet: ”En skole i utvikling avhenger ikke bare av gode lærere, men også av gode holdninger blant elever og foresatte!”

4 GNIST: Sitat fra ambisjonene i Partnerskapsavtalen ( ): Om fem år har vi Bedre tilrettelegging for at lærene skal kunne konsentrere seg om læringsaktivitetene. Tydeligere ledere som tar aktivt ansvar for utviklingen i skolen. Raskere implementering av ny, praksisrelevant kunnskap.

5 Intensjonen med samarbeidet lokalt i Ski: Vi ønsker å skape det best mulige læringsmiljøet for elevene i Ski kommune innenfor de rammene vi har. Videre vil vi gi informasjon til de folkevalgte i Ski om skolens behov og de muligheter og utfordringer som er nevnt nedenfor.

6 Mange forventninger til skolene fra mange hold Forventninger fra elever. Forventninger fra foreldre. Forventninger fra politikere. Vi ønsker med GNIST i Ski å plassere ansvaret der det hører hjemme: Elevens rett og plikt, foreldrenes rett og plikt, skolenes rett og plikt.

7 Arbeidsmåte: Våren 2011: Representant fra skoleadministrasjonen og utdanningsforbundet i Ski arbeider fram forslag til tiltak. Samhandling med rektorer, tillitsvalgte. Samarbeid med KFAU og politikere i noen tilfeller. I løpet av våren 2012: Plasstillitsvalgte og rektor samarbeider og gir tilbakemelding til skoleeier/HTV på iverksatte tiltak, og fremmer evt forslag til nye behov/tiltak. Vinteren 2012: Dialog skoleeier/HTV. Deretter ny dialogsamling skoleledere / plasstillitsvalgte / skoleadm / Utdanningsforbundet våren Ny dialog med KFAU våren 2012.

8 Ski kommunes uttalte visjoner for grunnskolen Ski kommunes uttalte visjoner for grunnskolene pr. mars 2011 slik det står i høringsutkastet til Kommuneplan : ”Visjon for skoleverket i Ski: SKIkkelig god!” ”Kjerneverdier: Glødende, raus, kompetent.” ”Skolens hovedoppgave er å utvikle hele mennesket på en slik måte at barn, unge og voksne trives og får et grunnlag for livslang læring. Elevene skal utvikle grunnleggende ferdigheter og faglig kunnskap slik at de kan mestre sitt liv og delta i arbeid og fellesskap. I samarbeid med hjemmet skal skolen sørge for opplæring av høy kvalitet, tilpasset elevenes evner og forutsetninger. De faglige resultatene til elevene i Ski skal ligge på nivå med den beste tredjedelen i landet. Skolen skal fremme elevenes arbeid med grunnleggende ferdigheter og faglige kunnskaper. Hver enkelt elev skal få hjelp til å nå sitt maksimale læringsnivå. Ski kommune har mange velkvalifiserte lærere og vil legge til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling for lærere.”

9 Andre lokale faktorer av betydning: Resultatene på nasjonale prøver 2010 var noe dårligere enn forventet. KFAU har uttrykt misnøye med skolenes økonomiske rammer.

10 På arbeidsseminaret kom vi fram til følgende enighet: Mål: Legge til rette for økt pedagogisk kompetanse i alle ledd og tid for skolelederne til å drive pedagogisk utviklingsarbeid. Konsekvens: Forslagene til tiltak på s. 4-5 retter seg mot pedagogisk-metodiske temaer, og er i hovedsak kostnadsfrie. Utdanningsforbundet ønsker å gi uttrykk for at det må være samsvar mellom målsetting / visjon og ressurser. Hvis spriket mellom målsetting og ressurser er for stort, reduseres motivasjonen blant ansatte og elever. Utdanningsforbundet framholder at det trengs økte ressurser til skole for å imøtekomme de folkevalgtes uttalte visjoner og mål.

11 Andre faktorer av betydning for arbeidet: PISA 2009: Kjærnslie og Roe: ”Elevenes svar på spørsmål vedrørende skolens læringsmiljø viser at de norske elevene gir uttrykk for et mindre positivt syn på utbyttet av skolegangen enn elevene i andre land. Dessuten tyder elevenes svar på at norske klasserom fortsatt ser ut til å være preget av betydelige innslag av bråk, uro og sløsing med tid, sammenlignet med forholdene i de fleste andre land. Dette inntrykket bekreftes av skolelederne.” (Fra På rett spor; kortversjonen av PISA-resultatene 2009; kapittel 9; Læringsmiljøet i skolen.)

12 PISA 2009: ”Norske elever gjør det svakere enn OECD- gjennomsnittet på oppgaver som krever stor innsats. Det kan for eksempel dreie seg om å lese gjennom en ”kjedelig tekst” nøye og kanskje flere ganger, oppgaver som krever at man finner og holder styr på mye informasjon fra forskjellige deler av teksten, og det å finne bortgjemt informasjon for eksempel mot slutten av en tekst.” (Les mer i artikkel ”Norske elever er lystlesere” av Kjærnslie og Roe.)

13 Undersøkelser viser at 96 % av rektorene mener at de har for lite tid til pedagogisk utviklingsarbeid. Det er samsvar mellom resultatene fra to ulike undersøkelser; den ene gjennomført av Utdanningsforbundet (”Tiltak for bedre leseferdighet blant elever”); den andre UDIR v. NIFU (”Rapport 40/2010”).

14 Fra ”Nasjonale prøver høsten 2010 Sak til TU090311KST v doc: ”Forskning (Hattie 2009) sier at det er foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats; dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, for leksehjelp og for dialog med sine barn om deres skoleframgang. Dette betyr mye mer enn andre faktorer i familien, slik som sosioøkonomisk status. Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for skoleprestasjoner gir videre gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldrene i grunnopplæringen. Det understrekes at samarbeidsforholdet skole - hjem er et vesentlig bidrag til skolens læringsmiljø. Engelske studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen, viser at for barn i 7-årsalderen er det foreldrene gjør hjemme, seks ganger viktigere enn det som skjer på skolen. Ved 16-årsalderen ser det ut til at skolen er mer betydningsfull for læringsutbyttet enn foreldrene. Men også i de seinere tenårene er foreldrenes engasjement viktig.”

15 Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark: ”Lærerens evne til å lede klasser har størst betydning for elevenes læring.”

16 Irgens: Utviklingshjul for organisasjon i bevegelse

17 Resultat av samarbeidet pr Dette drøftes med skoleadministrasjonen, plasstillitsvalgte, skoleledere, personalet, KFAU / FAU og politikerne.

18 Tiltak 1 Brev sendes fra ordføreren til alle elever og foresatte i Ski kommune ved skolestart hvert år, og blir på den måten en årlig påminnelse om forventninger. Brevet består av en del til eleven, og en del til foresatte. Bakgrunn: Bidra til at elevene er bevisst sine rettigheter og plikter; være læringsklar når man kommer inn i klasserommet. Bidra til at foreldre/foresatte er bevisst sine rettigheter og plikter; levere læringsklare unger til skolen hver dag. Formidle tydelige forventninger om omsorg, ansvar og respekt (PALS). Kostnad: Ingen.

19 Tiltak 2 Invitere KFAU-leder til samtale med skoleadministrasjonen (kommunal) en gang hvert semester. Bakgrunn: Skape arena for samarbeid KFAU / skoleeier for å ivareta felles mål om maksimalt læringsutbytte for elevene og gjensidig forståelse og respekt for hverandres roller jfr Opplæringsloven. Kostnad: Ingen

20 Tiltak 3 Tilsette skolefaglig kompetente ansatte i skoleadministrasjonen på Rådhuset for å avlaste rektorene. Merkantile oppgaver og utviklingsarbeid. Bakgrunn: Bidra til at skolelederne kan bruke mer av arbeidstiden på pedagogisk utviklings- og veiledningsarbeid. Kostnad: Kostnad avhenger av om man skal tilsette flere etter at Lene Fosser Minge og Dag Rune Sæthre er tilsatt ila våren 2011.

21 Tiltak 4 Skoleeier og skolene bør være offensive i forhold til å kontakte media for å formidle de gode historiene om skolene i Ski med et faglig fokus. NB! Husk å informere kommunikasjonssjef i kommunen om medieoppslag i forkant. Bakgrunn: Vi ønsker å bidra til økt omdømme for skoleverket og profesjonen. Kostnad: Ingen.

22 Tiltak 5 Tilby foreldrekurs, for eksempel ved innføring av nye pedagogiske programvarer m.v. Bakgrunn: Bidra til økt engasjement i hjemmene for barnas utdanning. Kostnad: Evt leie av lokaler og honorar til kursholder.

23 Tiltak 6 Tilby etterutdanning / kurs forankret i partnerskapsavtalen GNIST. Målgruppe: Nyutdannede lærere og lærere som er nye i Ski kommune. Et introduksjonskurs med fokus på hva lærere i Ski gjør i forhold til støttetjenester, tjenestevei osv. Bakgrunn: Bidra til at nye lærere i kommunen er kjent med kommunale strukturer og støtteapparat. Kostnad: Ingen. Søke midler via UDIR; prosjektnr innen

24 Tiltak 7 Tilby etterutdanning / kurs forankret i partnerskapsavtalen GNIST med temaet klasseledelse for lærere som har behov for det. Bakgrunn: Bidra til å ivareta lærerens rolle som klasseleder. Læreren og klassemiljøet er avgjørende for elevens utvikling. Kostnad: Ingen. Søke midler via UDIR; prosjektnr innen

25 Tiltak 8 Tilby etterutdanning / kurs forankret i partnerskapsavtalen GNIST: Kurs for IKT-koordinatorer. Lokalt kurs for å heve kompetansen til IKT-koordinatorene ved skolen (IKT- koordinator og en i ledelsen ved hver skole). Bakgrunn: Bidra til økt læringsutbytte for elevene ved å sørge for økt kompetanse for IKT-koordinatorene ved den enkelte skole. Kostnad: Ingen. Søke midler via UDIR; prosjektnr innen

26 Tiltak 9 Tilby etterutdanning / kurs forankret i partnerskapsavtalen GNIST: Lokalt kurs for å heve kompetansen til lærere for å kunne bruke It´s learning, smartboards, e-Lector og annen pedagogisk programvare i undervisningen. Bakgrunn: Bidra til økt læringsutbytte for elevene ved å sørge for økt IKT-kompetanse blant lærere som har behov for det. Kostnad: Ingen. Søke midler via UDIR; prosjektnr innen

27 Tiltak 10 Innføre og gjennomføre PALS som metode for alle skolene i Ski så snart skolene er modne for metoden. Bakgrunn: Ski har god erfaring med de skolene som er i gang med metoden. Vi ønsker å ha en helhetlig skole i Ski. Kostnad: Videreføre kostnad med PALS-koordinator fra PPT lokalt.

28 Tiltak 11 Tilby etterutdanning / kurs forankret i partnerskapsavtalen GNIST: Arrangere kurs for faggrupper ved skolene. Eksempelvis kurs i leseopplæring ved en skole som har en lærer som studerer leseopplæring gjennom ”Kompetanse for kvalitet”. Bakgrunn: Ski har lærere på videreutdanningsprogrammet ”Kompetanse for kvalitet” i regi av UDIR. Vi ønsker å ivareta og implementere ny kunnskap / metode for en større gruppe lærere. På den måten gir vi kompetanseløft til hele fagmiljøet omkring den læreren som tar videreutdanning. Kostnad: Ingen. Søke midler via UDIR; prosjektnr innen

29 DIALOG Enighet om videre samarbeid om GNIST i Ski? Skoleadministrasjonen ønsker å møte KFAU i løpet av våren 2012 for videre dialog om implementering.


Laste ned ppt "GNIST LOKAL LÆRERSATSING I SKI. Program for samlingen november 2011 Innledning: Hva er GNIST? Bakgrunn for lokalt GNIST. Presentasjon av tiltak i lokalt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google