Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Unge voksne og arbeid Hva sier forskningen om effektive tiltak.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Unge voksne og arbeid Hva sier forskningen om effektive tiltak."— Utskrift av presentasjonen:

1 Unge voksne og arbeid Hva sier forskningen om effektive tiltak

2 Innhold  Statistikk på psykisk helse og arbeidsdeltakelse  Modeller for sammenhengen mellom arbeidsliv og nedsatt psykisk helse  Er arbeidslivet brutalisert?  Arbeidsledighet og psykisk helse  Metoder for arbeidsinkludering (hva sier evidensen)

3 Psykisk helse og arbeidsdeltakelse  Omtrent prosent av de med svært alvorlige og stabile psykiske tilstander (f eks schizofreni) antas å være uten arbeid. (Marwaha & Johnson2004; Ruesch et al. 2004).  For lettere psykiske lidelser, som angstlidelser, har man anslått at mellom 20 og 35 prosent er uten arbeid (Cook2006; Crowther et al. 2001b; Stuart 2006).  Samtidig er det mange med psykiske lidelser som på tross av sine problemer har en tilknytning til arbeidslivet. En tverrsnittsundersøkelse i psykisk helsevern i 2003/2004 viste at overhalvparten av pasientene ved poliklinikkene var tilknyttet arbeidslivet i løpet av siste år (Gråweet al. 2005).  Blant pasientene som mottok døgntilbud hadde 13 prosent eget arbeid eller sykepenger som hovedinntektskilde (Hagen &Ruud 2004).

4 Psykiske lidelser gir større risiko for uføretrygding blant unge enn annen sykdom

5 Psykisk lidelse  tidlig arbeidsufør?

6 Psykisk Muskel- og skjelett

7 Øker forekomst av psykiske lidelser?  NEI, forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil  MEN; Endring i samfunnets måte å forholde seg til disse på:  Økende andel av de med jobbfravær har psykiske lidelser

8 Er arbeidslivet brutalisert?

9 Tre sentrale modeller for studiet av arbeidslivet og psykisk helse  KRAV / KONTROLL modellen  Innsats – belønning ubalanse  Job-fit hypotesen match mellom arbeidets art og individets egenskaper

10 Sosial støtte (Karasek &Theorell) Sosial støtte

11 Waddell and Burton (2006); Is work good for your health and well-being? London: Department of work and pensions  Arbeid helsefremmende for de aller fleste  Tap av arbeid kan ha betydelig negativ helseeffekt  Retur til arbeid kan forbedre helse Er arbeid helseskadelig? Aronsson og Gustafsson (2005):

12 Tilrettelegging for sykenærvær  Individuell tilrettelegging for sykenærvær.  Personer med depresjon rapporterte at i forhold til arbeidsfunksjon opplevde man størst utfordringer i forhold til mental/interpersonlig funksjonsevne (konsentrasjon og teamarbeid). Burton, Pransky, Conti, Chen og Edington (2004)  Ansatte med ulike lidelser trenger ulik tilrettelegging for å kunne fungere i sitt arbeid og være sykenærværende.  Graden av individuell tilrettelegging er en nøkkelfaktor for muligheten de med redusert arbeidskapasitet har til å arbeide. Johansson og Lundberg (2004)

13 Arbeidsledighet og psykisk helse  Ledighet fører til økning i psykiske plager  Ledige som er aktive jobbsøkere får ofte økte plager  Alternative mestringsstrategier gir symptomlette (men ikke jobb)  McKee-Ryan et al 2005 metaanalyse

14 ARBEIDSSØKERE OG ARBEIDSTAKERE – BARRIERER OG UTSTØTING  Individuelle barrierer  åpenhet omkring at man har en psykisk lidelse (Boyce et al. 2008;Marwaha & Johnson 2005).  Frykt for å bli syk(ere) ikke tåle prestasjonskravene, egne ambisjoner, selvtillit  Samfunnsbarierer  Stigma/holdninger hos arb. Giver og kolleger

15 Hjelpeapparatet  Problemer med brukere med sammensatte bistandsbehov og som trenger parallell bistand og langvarig oppfølging  Anerkjenner ofte ikke det ordinære arbeidslivet som en mulighet for ‘recovery’: Får mange i ”aktivitet”, men ikke i ordinært arbeid  De som kommer i arbeid, ramler fort ut igjen  De svakeste får ofte ikke tilbud  Innsatsen legges før jobb, ikke nært eller innenfor arbeidslivet  Det brukes mer tid med brukere skjermet enn ute på arbeidsplasser  Svake samarbeidsrelasjoner mellom tiltak, bedrift og resten av støttesystemet  Uklar finansiering og uklare insentiver  Svak bestillerkompetanse  Kilde: Spjelkavik

16 Arbeidsretta tilbud til utsatte grupper  Skjermet: Utenfor det ordinære arbeidslivet  vernet/skjermet sysselsetting, aktivitet  Kvalifisering: Overgang til ordinært arbeidsliv  kvalifisering, økt kompetanse  arbeidsforberedende trening, avklaring  Integrert: I det ordinære arbeidslivet  kontakt, praksis, opplæring  jobb på spesielle vilkår  ordinær jobb, ev med kompens støtteordninger  Kilde: Spjelkavik

17 Skjermet  Skjermet sysselsetting, beskyttet, alternativ eller aktiv og harmonisk vekst  Få overganger til vanlige jobber (men forsøk på å flytte beskyttet til det ordinære) “the typical sheltered workshop staff lacked knowledge of what skills should be taught, how best to teach these skills, and how best to structure their programs to facilitate movement toward non- sheltered, competitive employment” (Gold 1975, Rusch 1990)

18 Kvalifisering  Fokus på klargjøring for arbeid, opprustning, kvalifisering, bestemte ferdigheter som skal på plass før en kan delta i arbeidslivet (GAP- modellen)  Ansvaret legges til en ’rehabiliteringsindustri’ (bestiller – utførermodellen)  Brukere er ”for svake” for arbeidslivet og må rustes opp  Finansiering av innsats/oppfølging før jobb: Kurs, kjeding, skjermet  Skaper insentiver til å bruke mer tid og ressurser på brukere skjermet enn ute på arbeidsplasser  “(the flow through model) has not worked as few people actually make it through the model” (Bond et al. 1995, Bond 1997, 2004, 2008; Burns et al 2007, Storey 2000)  Innlåsning, men høy brukertilfredshet

19 Integrert  Innsats og ansvar legges til ordinære virksomheter  Først jobb, deretter trening: Læring og utvikling skjer best på arbeidsplassen og i det arbeidsmiljøet hvor jobben skal utføres  Arbeidsplassbasert opplæring (i vid betydning)  Tilrettelegging (i vid betydning) = inkluderingskompetanse  Integrerte tilnærminger øker ansettelsesgraden mer enn gradvise tilnærminger til arbeidslivet (Bond et al. 1995, Bond 1997, 2004, 2008; Burns et al 2007)  Arbeidsfokus tidlig i behandling fremmer tilfriskning. Vanlig hverdagsliv og jobb fremmer tilfriskning (Borg 2007, Borg & Topor 2007; Mykletun, Knudsen et al. 2009; Schafft 2009; Steihaug & Harsvik 2009).

20 Attføringsmetodikk - to hovedmodeller Prevocational trainingIndividual placement and support (IPS) Train and place Place and train Trinnvis prosess. Person tas ut av arbeidskonteksten og behandles, veiledes, avklares, kvalifiseres. Tilbakeføres når fungeringsnivå er forenelig med krav i arbeidslivet. Personen blir i/går ut i ordinært arbeidsmiljø og mottar behandling, veiledning, kvalifisering samtidig. •

21 Supported Employment  Den modellen som AB (Arbeid med bistand) bygger på  Utviklet først i USA for personer med alvorlige lærevansker  Etter hvert utviklet som mer generell modell for alle med redusert arbeidsevne  Europeisk modell EUSE (Europeisk Union of Supported Employment)

22 Tre elementer som må være til stedet (ansees grunnleggende)  Betalt arbeid  På det åpne arbeidsmarkedet  Kontinuerlig og individuelt tilpasset støtte på/til arbeidsplassen

23 Individual placement and support (IPS) I  begynnelsen av 1990-tallet  Alvorlige psykiske lidelser  faget psykiatrisk rehabilitering  behandling ikke nok  jobb sentralt  Sentrale navn: Gary R. Bond, Indiana University, Deborah R. Becker & Robert E. Drake, New Hampshire Psychiatric research senter

24 IPS II  IPS er en Spesialvariant av SE metodikk tilpasset målgruppen psykiske lidelser  Publiseringer siden 1996  Aksjonsforskning  Evidensbasert praksis

25 Resultater fra EQOLISE-studien • IPS-deltakere hadde dobbelt så stor sjanse til å få arbeid (55 % v. 28 %) som de som hadde gejnnomgått tradisjonell yrkesrettet attføring. • IPS-deltakerne beholdt jobben lenger og tjente mer enn de som fikk hjelp via de beste lokale yrkesrettede attføringsprogrammene. • De beste resultatene kom ved å iverksette IPS-prinsippene i sin helhet. • Samarbeidet mellom helsearbeider og arbeidsliv var en avgjørende suksessfaktor. Det er spesielt viktig å ha løsninger som integrerer yrkesrettet og klinisk støtte. • Resultatet av sysselsettingstiltakene ble påvirket av den lokale sysselsettingsandel/trygdenivåer, men IPS-tjenestene var likevel mer vellykket enn standardtiltakene. • Folks psykiske helse ble ikke verre ved at de begynte å arbeide. • En del av IPS-deltakerne forblir umotivert eller ute av stand til å opprettholde ordinær sysselsetting, men det er ikke mulig å identifisere disse menneskene i starten av et program. Dette viser at nulleksklusjon er svært viktig (Kilde Centre for mental health:Tilpasset etter Burns et al., 2007)

26 Oppsummert  Psykiske lidelser er i økende grad årsak til sykefravær og uføre for yngre mennesker  Underkapasitet i behandlingsapparatet for lettere psykiske lidelser  De mest vellykkede tiltakene tilbyr behandling integrert med tiltak for å komme i eller beholde jobben


Laste ned ppt "Unge voksne og arbeid Hva sier forskningen om effektive tiltak."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google