Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Deltaking, inkludering og velferd

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Deltaking, inkludering og velferd"— Utskrift av presentasjonen:

1 Deltaking, inkludering og velferd
Deltaking, inkludering og velferd. Utfordringer for kommunene og for IMDi Nina gran, rådgiver KS

2 MÅL: DELTAKING, INKLUDERING OG VELFERD
Noen faktorer som påvirker integrering Samfunnets tilrette- legging av tiltak Innvandrernes Motivasjon Medbrakte kvalifikasjoner Muligheter Folks holdninger

3 Viktige elementer for integrering
Bosettingsmønsteret Hvor er det best forutsetning for integrering? Kvalifisering Språkopplæring, utdanning og introduksjon til samfunnet Rekruttering til arbeidslivet Likestilling ved ansettelser 1.Vi kan ikke bestemme hvor folk skal bo, men mht nyankomne flyktninger kan vi styre bosettingen til en viss grad. 2 viktige hensyn å ta: Bosette til arbeid, bosette der folk vil bo.

4 BOSETTING Bosettingsmodellen fra 2001 - avtale mellom staten og KS
KS forplikter seg til å arbeide for at alle som har fått opphold skal bosettes raskest mulig. For at KS skal påta seg denne oppgaven, må rammebetingelsene være gode. Bosetting skal baseres på frivillighet Bosetting i de områder som har grunnlag for god/stabil bosetting. Det skal tas hensyn til flyktninger som har spesielle behov ved bosetting.

5 Flest mulig kommuner skal bosette, men ikke alle. Kriterier:
Stabil bosetting…. Flest mulig kommuner skal bosette, men ikke alle. Kriterier: - Størrelse og geografisk beliggenhet - Arbeidsmarkedet - God kvalifisering og god erfaring med integreringsarbeid - At flyktningene vil bo der Flyktninger skal tildeles kommune ut fra: Familie, nære venner Arbeids/utdanningsmuligheter Behov for oppfølging (helse) Det er viktig at kommuner hvor mange har behov for å komme til bosetter. Dette gjelder også deres nabokommuner. Norge har en langt bedre bosettingspolitikk enn våre naboland. Sverige. Oppsamling i de 3 største byene, med stor sosial nød. Danmark: fordeling prosentvis til alle kommuner uavhengig av arbeidsmuligheter m.m.

6 Utfordringer STABIL og RASK bosetting
Ofte vanskelig å matche behov og tilbud. - nasjonalitet - familiestørrelse Kommunene bruker lang tid på å finne bolig, slik at mange venter lenge i mottak Uvisst i hvilken grad den enkeltes behov fanges opp ved bosetting. Viktig med rett plassering for de som har spes behov. Pkt 4. Hvis alle de som ønsker seg til en populær by kommer inn foran de som har familie eller andre behov for å komme dit, kan plasseringen av disse bli feil ved at de må til en annen kommune når det er fullt. Viktig at kommunene har flerårige vedtak og at de kan være fleksible mht behovene de forskjellige årene.

7 KVALIFISERING Utfordringer v/Introduksjonsordningen:
- Gode heldagstilbud, variasjon av tiltak - Gi tilbud om program til de svakeste - Samarbeid mellom de forskjellige aktørene i tilrettelegging av programmet - Sikre at det blir en overgang fra introduksjonsordningen til arbeid/utdanning - Bidra til at deltakeren selv er drivkraften i veien til arbeid. Veiledningsmetodikk! - Ikke sett for store mål mht resultatene - IKKE glem de som faller utenfor programmet! Interkommunalt samarbeid for å etablere et bedre tilbud? I utgangspunktet skulle halvparten av programmet for mange være utenfor voksenopplæringen. Pga at det ikke kom nye midler med loven, ble ikke dette mulig i kommunene. Det har foregått et enormt arbeid de siste årene for å etablere introduksjonsprogram, og vi har sett mange gode resultater. Jeg ser fortsatt at mange sliter med å få på plass varierte tilbud, noe som er viktig for de svakeste. Ikke lås fast tidsmessig på 2 år. Mange av de som går ut i arbeid gjør det tidligere, og mange av de svakeste trenger 3 år. Deltakerne i programmet bør forespeiles å komme ut raskest mulig, ikke nødvendigvis etter 2 år.

8 Kvalifisering….. Språkopplæring
-den nye loven om rett og plikt sammen med en ny finansieringsordning Arbeidsmarkedsetatens tiltak og samarbeidet A-etat kommuner Barn og unge - Språkopplæring av barn (barnehage) -Språkopplæring i skolen - Sikre foreldrenes oppfølging i skolen - Arbeide for at flere gjennomfører vg skole, 40% slutter før fullført vg. størst frafall i yrkesfaglig studieretning. KS arbeider for å endre finansieringsordningen, slik at også de mindre kommunene kan fortsette drift av voksenopplæring. Den nye loven skal sikre alle norskundervisning. Den eneste måten kommunene kan klare seg økonomisk er hvis mange med rett ikke benytter seg av dette. Det legge altfor lite fokus på ungdom og deres språkferdigheter. Her må det inn mer ressurser. Altfor mange faller ut av videregående. Leksehjelp er et viktig tiltak for barn med språkvansker. Økt norskundervisning er også viktig, samt mer fagopplæåring på eget språk inntil det norske språket beherskes. Innenfor yrkesfaglig studieretning er frafallet % for innvandrere. 40% av barn m innv bakgrunn slutter uten fullført vg. strategiplan for likeverdig utdanning i praksis

9 DILEMMAER Introduksjonsloven -- heldags kvalifisering
Kommunene skal doble aktivitetene innenfor samme ressurser som tidligere. Rett og plikt til norskopplæring – sikre alle en grunnleggende språkopplæring. MEN ingen garantert rett til opplæring for språkoppnåelse, kun et minimum antall timer. Kommunene skal gjennomføre opplæringen med et langt lavere tilskudd enn før loven. A-etat som er den viktigste samarbeidspartneren i introduksjonsprogrammet har ikke fått økte ressurser til tiltak eller informasjon og oppfølging i programmet. Tilskudd til ekstra morsmål og norsk er halvert de siste årene, mens behovet for økt innsats her blir stadig tydeligere. Prioritere integreringstilskuddet til drift av program. Benytte funksjonshememde tilskuddet til å tilrettelegg for de som trenger ekstra tiltak. NAV. Flyktningarbeidet må på en aller annen måte inn i NAV. Som en spesial kompetanse.

10 REKRUTTERING TIL ARBEID
TILTAK: Språkpraksisplasser et viktig redskap for å lære språket (spes for de svakeste) Etablere god kontakt med arbeidslivet. viktig å orientere om hva en slik plass er Praksisplass. Et av de viktigste midler for å komme ut i arbeidslivet Innvandrere må ofte vise hva de kan før de mottar tilbud om arbeid. Andre tiltak via A-etat - viktig å orientere om hva en slik plass er - sørge for god opplæring av faddere på arbeidsplassen - god oppfølging av faddere og arbeidsplass

11 Rekrutteringsprosessen Holdningsskapende arbeid
Forts rekruttering…. Rekrutteringsprosessen Holdningsskapende arbeid Innføre rutiner for å ivareta at søkere med innvandrerbakgrunn likestilles - oppfordre innvandrere til å søke - sikre at kvalifiserte innkalles til intervju Viktig å skape rollemodeller Arbeide aktivt mot de som ansetter Vise til betydningen av å benytte innvandrernes ressurser Sikre at ungdom får tro på at det nytter å ta utdanning. (ofte ser de kkun de voksne i egne butikker eller som hjemmeværende.

12 Påstand (?): En arbeidssøker fra utlandet ses på som en ressurs for vårt arbeidsliv En arbeidsledig innvandrer som søker arbeid i norge ses på som unyttig for arbeidslivet……. Hvis dette stemmer , er hovedutfordringen å fjerne dette stemplet!

13 Den største utfordringen fremover:
Hvordan dekke fremtidig arbeidskraftsbehov? jfr nye årsverk i pleie og omsorg Ta i bruk innvandrernes kompetanse Kvalifisere for yrker med stor etterspørsel etter arbeidskraft


Laste ned ppt "Deltaking, inkludering og velferd"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google