Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

04.10.2004 Harald Romstad ØSIR1 Produktkalkulasjon - metoder Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 9 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 10.Oktober.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "04.10.2004 Harald Romstad ØSIR1 Produktkalkulasjon - metoder Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 9 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 10.Oktober."— Utskrift av presentasjonen:

1 Harald Romstad ØSIR1 Produktkalkulasjon - metoder Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 9 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 10.Oktober 2004

2 Harald Romstad ØSIR2 Om kalkulasjon: 1.Det er ikke noe som er så lett å overse (glemme) som kostnader 2. Det er ikke noe som er så lett å forskuttere (ta til inntekt) som inntekt 3.Det er mange bedrifter som har tatt på seg for store byrder pga manglende kunnskaper om og manglende kalkulasjon Produktkalkulasjon: Metoder

3 Harald Romstad ØSIR3 Produktkalkulasjon - læringsmål •Sette opp og forklare en selvkostkalkyle •Utarbeide selvkostkalkyler basert på divisjons- og ekvivalenskalkulasjon •Forklare begrepene materialkost, foredlingskost og tilvirkningskost •Utarbeide selvkostkalkyler på tilleggskalkulasjon •Sette opp og forklare bidragskalkulasjon og utarbeide bidragskalkyler basert på tilleggskalkulasjon •Forklare styrker og svakheter ved selvkost- og bidragskalkulasjon

4 Harald Romstad ØSIR4 Direkte og indirekte kostnader •For å lette kalkylene deler vi opp kostnadene i direkte og indirekte kostnader •Med direkte kostnader menes kostnadsarter som er av vesentlig størrelse og som uten for store registreringsproblemer kan knyttes direkte til produktet •Indirekte kostnader er kostnadsarter som ikke kan knyttes direkte til produktet, er av uvesentlig betydning eller det er registreringsproblemer knyttet til å forankre kostnadene i detalj direkte til produktet. (felleskostnader) Variable kostnader Faste kostnader Direkte kostnader Indirekte kostnader

5 Harald Romstad ØSIR5 FOR- OG ETTERKALKYLER •Forkalkyler –formålet er å beregne hva et produkt eller en ordre forventes å koste før et evt. tilbud eller produksjon igangsettes •Etterkalkyler (dette kapitlet og kapittel 9) –formålet er å vise hva virkelig skjedde –sammenligninger danner grunnlaget for analyser av avvik, for dermed å lære og gjøre det bedre neste gang •Avviksanalyser er ulike metoder for å sammenligne for- og etterkalkyler •Avviksanalyse er særdeles viktig i arbeidet med å forbedre bedriftens konkurransekraft •Avviksanalyser vil dere få i driftsregnskapet

6 Harald Romstad ØSIR6 FORMÅL - PRODUKTKALKYLER Produktets enhetskostnad danner utgangspunktet for bedriftens produktkalkyle som brukes ved: •Fastsettelse av produktets pris –gir salgsprisen full kostnadsdekning og ønsket fortjeneste? •Budsjettering •Lønnsomhetsvurderinger –generelle lønnsomhetsvurderinger må brytes ned på produktnivå –hvilke produkter tjener bedriften penger på og hvilke taper den på? •Lagervurderinger og resultatberegninger –enhetskalkylene benyttes ved “prising” av varebeholdninger -forkalkyle -etterkalkyle og forkalkyle -etterkalkyle -forkalkyle

7 Harald Romstad ØSIR7 = Salgspris SELVKOSTKALKYLEN Det prinsipielle oppsettet for en selvkostkalkyle: Direkte materialerVK Direkte lønnVK Indirekte tilvirkningskostnaderVK + FK = Tilvirkningskost + SalgskostnaderVK + FK + AdministrasjonskostnaderVK + FK = Selvkost + Fortjeneste ekskl. MVA + MVA = Salgsprisinkl. MVA

8 Harald Romstad ØSIR8 SELVKOSTKALKYLEN •Indirekte tilvirkningskostnader: +materialhåndteringskostnader +indirekte materialer +indirekte lønnskostnader, inkl. sos. kostnader +lokalkostnader for produksjonsavdelingene +avskrivninger på maskiner og inventar +reparasjon og vedlikehold +renter på kapital investert i maskiner og utstyr +elektrisk kraft •Tilvirkningskost: summen av de kostnader som går med til å produsere - tilvirke - varen

9 Harald Romstad ØSIR9 DIVISJONSKALKULASJON •Divisjonskalkulasjon benyttes i virksomheter som har ensartet produksjon: –ett produkt –ensartet produksjonsprosess –prosessindustri som treforedling, smelteverk, meierier som produserer ett halvfabrikata •Alle kostnader betraktes som direkte i forhold til produksjonsmengden; dvs. i forhold til antall produkter produsert, ant. tonn produsert eller antall timer fakturert i en gitt periode •enhetskostnad = Totale kostnader Total produksjonsmengde (liter, timer, tonn)

10 Harald Romstad ØSIR10 Eksempel - divisjonskalkulasjon •I oktober måned 20x2 produserte et teglverk murstein. Totale kostnader for måneden var kr fordelt som følger: •En enkel divisjonskalkyle gir enhetskostnaden: Det er lett å regne fortjeneste, men....

11 Harald Romstad ØSIR11 Eksempel - divisjonskalkulasjon •Divisjonskalkulasjonen kan utarbeides i mer detalj, f.eks. vise virksomhetens tilvirkningskostnad og/eller splittes opp på ulike avdelinger. •Til eksempel vil tilvirkningskostnaden pr. murstein være: •Salgs og administrasjonskostnader uttrykkes ofte for seg selv som et påslag i prosent på tilvirkningskostnaden.

12 Harald Romstad ØSIR12 Eksempel - divisjonskalkulasjon

13 Harald Romstad ØSIR13 EKVIVALENSKALKULASJON •Benyttes når bedriften fremstiller flere produkter basert på de samme innsats- faktorer og den samme produksjonsprosess, men hvor innsatsfaktorenes sammensetning varierer fra produkt til produkt •Mengdene av de forskjellige produkter omregnes til en felles benevning slik at de kan sammenlignes; •EKVIVALENSENHETER –feks kostnadene ved enkeltfag kan uttrykkes som en studentekvivalent = 20 vekttall på ett år

14 Harald Romstad ØSIR14 Eksempel - ekvivalenskalkulasjon •I november måned 20x4 fremstillte teglverket både murstein og takstein murstein og takstein. Råmaterialene er de samme og produksjons- prosessen krever kun mindre omstillinger ved skifte av produkt. •Bedriften har beregnet at en takstein krever 40% av de råvarer som medgår pr. murstein, 60% av direkte lønn og 50% av de indirekte tilvirkningskostnader som medgår til mursteinsproduksjonen. •Salgs-og administrasjonskostnadene regnes som et prosenttillegg på tilvirkningskost.

15 Harald Romstad ØSIR15 Eksempel - ekvivalenskalkulasjon. •Totale kostnader i november var: •Beregning av salgs- og adm.kostnaders prosenttillegg:

16 Harald Romstad ØSIR16 •Følgende ekvivalenstall er oppgitt for de forskjellige produksjonsfaktorene: Prodmengde = murstein og takstein Eksempel - ekvivalenskalkulasjon.

17 Harald Romstad ØSIR17 Eksempel - ekvivalenskalkulasjon. •Tilvirkningskostnadene pr. produktenhet finner vi ved å multi- plisere kostnadene pr ekvivalensenhet med ekvivalenstallene:

18 Harald Romstad ØSIR18 Kostnadssted og kostnadsbærer •De indirekte kostnader fordeles på de enkelte avdelinger for å få mer ensartede kostnadsgrupper •Industribedriften har en svært sammensatt kostnadsstruktur. •Å fordele de indirekte kostnadene er derfor en stor utfordring •Kostnadssted –Et kostnadssted er en avdeling eller et arbeidssted hvor kostnader oppstår •Kostnadsbærere –de produkter eller ordrer som blir belastet kostnadene

19 Harald Romstad ØSIR19 FORDELING AV KOSTNADER •De fleste industribedrifter –tilvirker mange ulike produkter av ulik foredlingsgrad –har mange tilvirkningsavdelinger med ulik og sammensatt kostnadsstruktur •De direkte kostnader kan relativt enkelt knyttes til de enkelte produkter •De indirekte kostnadene er felleskostnader og må fordeles på de enkelte produkter iht. et fordelingsgrunnlag •De indirekte kostnader varierer normalt med forskjellige typer aktivitetsmål og kostnadsdrivere

20 Harald Romstad ØSIR20 Fordeling av kostnader - AKTIVITETSMÅL •Eksempler –dir. materialforbruk er aktivitetsmålet som materialhåndteringskostnadene varier med –maskintimer er aktivitetsmålet som rep. og vedlikehold varierer med –arbeidstimer eller dir. lønn er aktivitetsmålet som indirekte lønnskostnader varierer med •AKTIVITETSMÅL ER MÅLBARE UTTRYKK FOR OMFANGET AV EN ØKONOMISK VIRKSOMHET (TOTALT ELLER EN DEL AV VIRKSOMHETEN) SOM FOREGÅR I EN GITT PERIODE

21 Harald Romstad ØSIR21 TILLEGGSKALKULASJON •De fleste bedrifter har en sammensatt produksjon og forskjellig foredlingsgrad i de forskjellige avdelinger •Tilleggskalkulasjon gir oss en metode for fordeling av bedriftens indirekte kostnader på de enkelte produkter eller ordrer Forholdet mellom direkte-og indirekte kostnader og kostnadsbærere: Direkte kostnader Indirekte kostnader Kostnads- bærer Direkte kostnadstilknytning Kostnads- fordeling i.h.t. fordelingsgrunnlag Tilleggssats * aktivitetsmål aktivitetsmål = kostnadsdriver el. Kronebeløp * aktivitetsmål

22 Harald Romstad ØSIR22 TILLEGGSSATSER •De indirekte kostnader fordeles på bedriftens avdelinger iht. hvor kostnadene er forbrukt •Summen av de indirekte kostnader pr. avdeling regnes ut som et prosent- eller kronetillegg av et forutbestemt fordelingsgrunnlag i avdelingen •avdelingsvis tilleggssats = Fordelingsingsgrunnlaget må relateres til det “viktigste” aktivitetsmålet (kostnadsdriveren) for avdelingen

23 Harald Romstad ØSIR23 TILLEGGSSATSER Innkjøpsavdelingen • direkte materialer •+ indirekte material-og innkjøpskostnader 1 •= materialkost 1 som tilleggssats: f.eks. de indir. kostnader i % av dir. mat 2 som tilleggssats f.eks. de indir. kostnader i % av maskintimer 3 som tileggssats: f.eks de indir. kostnader. i % av dir. lønn Tilvirkningsavdelingene (foredlingsavdelingene) • direkte lønn, maskinavdeling •+ indirekte tilvirkningskost i maskinavdeling 2 •+ direkte lønn, monteringsavdeling •+ indirekte tilvirkningskost i monteringsavdeling 3 •= foredlingskost

24 Harald Romstad ØSIR24 TILLEGGSSATSER Innkjøpsavdelingen • direkte materialer •+ indirekte material-og innkjøpskostnader 1 •= materialkost Tilvirkningsavdelingene (foredlingsavdelingene) • direkte lønn, maskinavdeling •+ indirekte tilvirkningskost i maskinavdeling 2 •+ direkte lønn, monteringsavdeling •+ indirekte tilvirkningskost i monteringsavdeling 3 •= foredlingskost 1 som tilleggssats: f.eks. de indir. kostnader i % av dir. mat 2 som tilleggssats f.eks. de indir. kostnader i % av maskintimer 3 som tileggssats: f.eks de indir. kostnader. i % av dir. lønn Aktivitetsmål

25 Harald Romstad ØSIR25 SELVKOSTKALKYLEN • materialkost •+ indirekte tilvirkningskostnader TILLEGGSSATSER 1 som tilleggssats: de indir. kostnader i % av tilvirkningskost 2 risiko tas normalt ikke med i et teoretisk oppsett, men bør være med i praktisk forkalkulasjon •= tilvirkningskost •+ salgs-og administrasjonskostnader 1 •= selvkost •+ tillegg for fortjeneste og tillegg for risiko 2 •= kalkulert salgspris, ekskl. mva.

26 Harald Romstad ØSIR26 BIDRAGSKALKULASJON •I bidragskalkylen knyttes de direkte kostnadene direkte til kostnadsbæreren, mens kun de variable indirekte kostnader fordeles på kostnadsbæreren iht. en tilleggssats •De faste indirekte kostnader fordeles ikke på kostnadsbærere, men behandles som en ren periodekostnad Direkte kostnader Indirektevariablekostnader faste Indirektekostnader Kostnads- bærer Direkte kostnads- tilknytting Forholdet mellom direkte og indirekte kostnader, og kostnads- bærere og periodekostnader Kostnadsfordeling iht fordelings- grunnlag Periodekostnader (bedriftens driftsuavhengige (faste) kostnader)

27 Harald Romstad ØSIR27 BIDRAGSKALKYLEN Det prinsipielle oppsettet for en bidragskalkyle: • Direkte Materialer(VK) •+ Direkte lønn(VK) •+ Indirekte var. tilvirkningskostn.(VK) •= Tilvirkningsmerkost(VK) •+ Salgskostnader(VK) •+ Administrasjonskostnader(VK) •= Salgsmerkost (minimumskost)(VK) •+ Dekningsbidrag •= Salgspris ekskl. MVA Terminologiskille mellom bidragsmetoden og selvkostmetoden

28 Harald Romstad ØSIR28 Resultatregnskapet etter bidragsmetoden

29 Harald Romstad ØSIR29 Faste enhetskostnader (FK) Var. enhetskostnader (VEK) Totale enhetskostnader (TEK) Produsert mengde kost./ enhet PROBLEMER FORBUNDET MED KALKULASJONSMETODENE •Selvkostmetoden: –enhetskostnadene varierer med produksjonsvolumet –en kalkyle basert på selvkostkalkulasjon er kun riktig for den produksjonsmengde som var utgangspunktet for kalkylen enhetspris etter selvkostprinn- sippet x1

30 Harald Romstad ØSIR30 PROBLEMER FORBUNDET MED KALKULASJONSMETODENE Totale kostnader (TK) etter bidragsmetoden Produsert mengde Totale kostnader (TK) Sum faste kostnader (FK) Sum var. kostnader (VK) Totale kostnader etter selv- kostmetoden •Selvkostmetoden, totale kostnader: –enhetskostnadene varierer med produksjonsvolumet –en kalkyle basert på selvkostkalkulasjon er kun riktig for den produksjonsmengde som var utgangspunktet for kalkylen Feilestimat x1

31 Harald Romstad ØSIR31 PROBLEMER FORBUNDET MED KALKULASJONSMETODENE •Selvkostmetoden: –enhetskostnadene varierer med produksjonsvolumet –en kalkyle basert på selvkostkalkulasjon er kun riktig for den produksjonsmengde som var utgangspunktet for kalkylen –en tilstrekkelig metode for å kalkulere pris på et produkt innenfor små endringer i produksjonsvolumet •Bidragskalkulasjon: –markedspris på alle bedriftens produkter minus variable kost- nader gir nødvendigvis ikke full dekning av bedriftens faste kostnader –dette løses ved tilleggskalkulasjon –bidragsmetoden blir mer og mer brukt også i Norge

32 Harald Romstad ØSIR32 Nærmere om kostnadskalkulasjon og kostnadsfordeling •Målsatt produsert kvantum, x •Faktorkvanta som følge av salgsmålsettingen x. a v og a t er standarder (fabrikkasjonskoeffisienter) som kan ha basis i erfaring, kalkulasjon, teori, produksjonsprosessen –faktorkvanta materialer, v = a v x –faktorkvanta tidsmengde, t = a t x •a v og a t er størrelser som er normsatt og betraktes som en fast standard (jfr. forrige overhead) •Nå kan en bestemme de variable kostnadene –forventet manterialkostnad = p v v –forventet lønnskostnad = wt •Ta stilling til behandling av de indirekte variable kostnadene •Ta stilling til behandling av interne leveranser

33 Harald Romstad ØSIR33 Nærmere om kostnadsfordeling isokvanter Substitusjon V 1 og V 2 v2v2 v1v1 Neo-klassisk ett produkt og to produksjonsfaktorer Forholdet mellom V 1 og V 2 er konstante Substitusjonsbrøken er konstant der hvor vi kan tegne parallelle tangenter på isokvantene Dekningsbidraget pr enhet er her konstant, isoklin kalles derfor også for en isobidragslinje Den kombinasjonen av faktorene V 1 og V 2 som gir samme produksjonsvolum isoklin

34 Harald Romstad ØSIR34 Nærmere om kostnadskalkulasjon v1v1 isokvanter substitusjon v2v2 L-formede isokvanter isoklin gitt teknologi gir en fast kombinasjon av faktorinnsatser isoklin v2v2 v1v1 Neo-klassisk Faste standarder = fabrikkasjonskoeffisienter

35 Harald Romstad ØSIR35 Nærmere om kostnadsfordeling isokvanter Substitusjon V 1 og V 2 Neo-klassisk ett produkt og to produksjonsfaktorer •V 1 koster q 1 =1krone •V 2 koster q 2 =2 kroner isoklin omkostningslinjer =substitumalen v2v2 v1v1

36 Harald Romstad ØSIR36 En økonomivits •Two economists were walking down the street when they noticed two women yelling across the street at each other from their apartment windows. •Of course they will never come to agreement, stated the first economist. •And why is that, inquired his companion, •Why, of course, because they are arguing from different positions.


Laste ned ppt "04.10.2004 Harald Romstad ØSIR1 Produktkalkulasjon - metoder Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 9 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 10.Oktober."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google