Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Heldøgns omsorg – kommunenes dekningsgrad Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester FoU 9342 Liv Wergeland Sørbye, Sidsel Sverdrup og Birgit.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Heldøgns omsorg – kommunenes dekningsgrad Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester FoU 9342 Liv Wergeland Sørbye, Sidsel Sverdrup og Birgit."— Utskrift av presentasjonen:

1 Heldøgns omsorg – kommunenes dekningsgrad Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester FoU 9342 Liv Wergeland Sørbye, Sidsel Sverdrup og Birgit Brunborg Per Schanche, Svein Lyngroth

2 Bakgrunn I Norge er det store kommunale forskjeller på heldøgnsomsorg til eldre. De andre nordiske landene har trappet ned den klassiske institusjonsmodellen, mens Norge langt senere er kommet i gang med alternative tilbud til heldøgns omsorg.

3 Mandat og problemstillinger KS er opptatt av å ikke svekke incentivene til kommunenes arbeid med forebygging i eldre- omsorgen. En storstilt utbygging av heldøgnsomsorg er ikke bærekraftig Overordnede spørsmål 1.Er det er mulig å tenke seg en mer lik praksis for beregning av behovet i kommunene? 2.Lar en slik praksis seg overføre til et nasjonalt nivå?

4 Metode og gjennomføring Vår hypotese var en dekning av heldøgnsomsorg på mellom 16 og 20 % (for eldre over 80 år). Vi benyttet litteratur og tilgjengelig statistikk, intervjuer med ledere og planleggere på strategisk nivå og praktisk utføring av tjenester. Videre ble det gjort vurdering av omsorgsbehov til eldre med omfattende omsorgsbehov* og intervju med de pårørende. I tillegg har det vært gjennomført en dialogkonferanse. *Resident Assesment Instrument for Home Care (RAI-HC),

5

6 Funn Sentrale aktører som Husbanken, SSB og kommunene anvender begrepet «heldøgns omsorg» forskjellig. Informantene forteller at heldøgnstilbudet er et samlebegrep for svært ulike tilbud når det gjelder type plass, hvor plassene blir tilbudt og omfanget av bemanningen. Vel halvparten av informantene mente de ikke hadde god nok statistikk som grunnlag for planlegging

7 Ledere fornøyd med tilbud i egen kommune, men behov for bedre statistikk

8 Eldre får plass i sykehjem ved behov Mange eldre hadde hatt et eller flere korttids- opphold i sykehjem i løpet av de siste fem årene. Vel en fjerdedel hadde vært innlagt i sykehus i løpet av de tre siste månedene. En tredjedel hatt hjemmesykepleie i mer enn 5 år. Omfanget av hjemmesykepleietimer pr uke var i snitt 8, og de hadde ca 2,5 besøk hver dag.

9 Figur 7.4. Pleietyngde målt i MAPLe (skala fra 1-5) relatert til boligtype. N=56 (%)

10 Fornøyde pårørende, men noe stresset Eldre klarte seg langt lengre i egen bolig når ektefeller bodde sammen. Få pårørende klaget over tunge pleieoppgaver. Mange pårørende hadde imidlertid konstant dårlig samvittighet for ikke å stille opp nok. Ordningen med korttidsopphold gjorde det lettere å ta ansvaret som omsorgsgivere

11 Konklusjoner og anbefalinger Begrepene i statistikken må defineres på nytt Statistikken kan utvides og gjøres mer tilgjengelig. Sentrale aktører bør ha en felles bruk av begrepene. Sentrale aktører kan gi metodisk støtte i planleggingen av heldøgnstilbudet

12 Anbefaler ikke en nasjonal norm En nasjonal norm for dekningsgrad anbefales ikke som følge av en rekke utfordringer: Nivået i den enkelte kommune er avhengig av levealder, kulturelle forhold, geografi, velfungerende trinn i omsorgstrappen, hjemmetjenestenes kompetanse og en vellykket boligpolitikk for eldre. En kommunal veiledende norm kan være aktuell.


Laste ned ppt "Heldøgns omsorg – kommunenes dekningsgrad Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester FoU 9342 Liv Wergeland Sørbye, Sidsel Sverdrup og Birgit."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google