Oversikt over forelesningene 1. dag: Problemtyper, rettskilder og virkemidler 2. dag: Virkemidler og prinsipper 3. dag: Prinsipper og plan- og bygningsloven 4. dag: Plan- og bygningsloven og naturvernloven 5. dag: Naturvernloven og forurensningsloven

Miljø som et gode Miljø som privat rettsgode Miljø som fellesgoder – allmenningens tragedie Miljø i et tidsperspektiv, behovet for et langsiktig perspektiv Fordeling av miljøgoder Miljø som gode ”i seg selv”?

Ulike typer miljøproblemer Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak Problemer: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på mange nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier Noen overordnede perspektiver Naturlig utvikling / menneskeskapt utvikling Internasjonalisering av problemene Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale Langsiktige vs. kortsiktige problemer Sumvirkninger av miljøpåvirkninger: Samme art / forskjellig art

Rettskilder I Hva er spesielt for miljøretten? Samme faktorer er relevante Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen? Område for mye fullmaktslovgivning Strammet inn, mye på grunn av EØS Grunnlovens betydning Rettspraksis Skjev fordeling av saker: For dyrt? Andre fora for konfliktløsning Teknisk tungt område, mange interesser Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater Forarbeider Brukes ofte til å styre bruken av fullmakter

Rettskilder II Etterarbeider – bruk av St.meld. Forvaltningspraksis Problem med faktisk tilgang til rettskilden Folkerett EØS-rett / annen folkerett Reelle hensyn Godt resultat i enkelte sak / på generelt nivå Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn Har hensynene støtte i andre kilder? Formålsorientert tolkning: Bruk av formålsbestemmelser

Forvaltningsrett og miljø Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? Virkemiddelperspektivet Kompleksiteten i interessekonfliktene Miljø som ekstern faktor: Uvant størrelse i jussen? Tidsperspektivet Internasjonalisering Usikkerhetsfaktorer / kunnskapshull Irreversibilitet

Forv. og miljøproblemene Horisontal eller vertikal tilnærming? Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? To nivåer: Regler / utøvende myndigheter Norge vs. Sverige Lokal eller sentral tilnærming ”Subsidiaritet” vs. ivaretagelse av fellesinteresser Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn ”Bølger” eller varige trender?

Interessekonfliktperspektivet Tradisjonell juridisk tilnærming Jus vs. politikk Interessekonflikter Subjekter: Enkeltindivider, virksomheter, samfunnet/det offentlige, fremtidige generasjoner, ”miljøet” Interessekonflikter innen gruppene og mellom gruppene Det internasjonale perspektivet

Ulike miljøvirkemidler Mange måter å klassifisere på Typer av insentiver: Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske Supplere med avtalebaserte Ikke så interessant med fysiske her Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene Ikke alltid lett å klassifisere – hovedinsentiv

Normative virkemidler I Målsetning: Internalisering hos mottager Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn.eff. Teknikker for å øke fleksibiliteten: Unntaksadgang Rettslige standarder Formålsorientert anvendelse Gradvis innstramning Myke regler Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll Sanksjoner Forbud og påbud Generelle eller individuelle – dispensasjon Kompetansespørsmål – legalitetsprinsippet

Normative virkemidler II Konsesjonssystem: Krav om tillatelse Ulike grader: Speilvending – Meldeplikt Ervervskonsesjon / tiltakskonsesjon / begge deler Grad av skjønn: Politisk / faglig Miljøkvalitetsnormer Målsetninger Utløse forbud/påbud/erstatning/planer Lite brukt Aktsomhets- og hensynsregler Generelle / konkrete? Kan innebære forbud/påbud/erstatning Lite som tyder på at de har spilt særlig rolle

Normative virkemidler III Prosessrelaterte normer Hva er god / akseptabel prosess? Deltagelse gjennom planlegging og konsekvensutredning Adgang til informasjon

Økonomiske virkemidler I Målsetning: Appellere til lønnsomhet Problem: Manglende styringseffektivitet Skatter og avgifter Ambisjonsnivå og faktisk bruk Tre større utredninger på 1990-tallet Ikke øremerking, ett-årige Utforming og effektivitet På bruk / produkter / produksjon Subsidier Omfatter også fritak for skatt og gratis kvoter Rettsregler om vilkår Prosessuelle regler

Økonomiske virkemidler II Erstatning Reparasjon og prevensjon Mange transaksjonskostnader Supplement til andre virkemidler Bruk av erstatning for å skape aksept for miljøtiltak Panteordninger Kvoteordninger

Avtalebaserte virkemidler Målsetning: Kostnads- og styringseffektivitet Avtaler i kraft av privat autonomi Vanlig å legge inn miljøklausuler ved offentlige anskaffelser Vern gjennom eiendomsrett, forkjøpsrett for det off. Påvirkning av eiendomsstruktur Avtaler knyttet til bruk av myndighet, pbl. Problem knyttet til kompetanse Forhåndsbinding: Avstå fra vedtak / fremtidig vedtak Interesseorganisasjoners rolle Behov for og villighet til regulering Påvirkning av avtaler mellom private Innløsning Ekspropriasjon: Ikke for naturvernformål

Informative virkemidler Målsetning: Initiere tiltak som i utg.pkt. er lønnsomme Irrasjonell adferd Tilveiebringe og spre kunnskap Åpenhet og ansvarliggjøring Sentralt på miljøfeltet: KU Rett til informasjon Merkeordninger Samarbeide med privat sektor Samarbeide med forskningsinstitusjoner Internasjonalt samarbeide

Valg av virkemidler Eks. klimaproblemet Normative, økonomiske, avtalebaserte eller informative virkemidler? Bruk av virkemiddelpakker? Samfunnsøkonomisk effektivitet Kostnadseffektivitet Styringseffektivitet (resultateffektivitet) Prevensjon vs. reparasjon Dynamisk effektivitet Domstolskontroll: Ikke-bruk av hjemmel

Skranker for virkemidler I Fokus på rettslige skranker Grunnloven §97: Særnorsk fenomen? Folkesuverenitet Standardteorien vs. rettighetsteorien, egentlig vs. uegentlig Igangværende virksomhet / etablerte rettigheter Gamle synder – nye plikter til eldre handlinger? § 105: Ekspropriasjon vs. rådighetsregulering § 105 erstattet av EMK 1. prot. art. 1? Ulovfestet rett: Fordeling av belastning v/rådighetsregulering Bruk av særregler: N § 20 Konstitusjonell sedvanerett, legalitetsprinsippet Skranke for forvaltningen på miljøområdet?

Skranker for virkemidler II Generell folkerett Traktater vs. sedvanerett ”Positive” og ”negative” skranker Miljøtraktater: Definerer mål heller enn middel - kostnadseffektivitet. Transformasjon vs. inkorporasjon Handelstraktater Betydn. for forvaltningens skjønnsutøving (instruks) EØS-rett Valgfriheten mht om regler skal inn i EØS En trussel mot fullmaktslovgivningen? Den faste komité, ESA og EFTA-domstolen Menneskerettigheter/miljø: Konflikt/harmoni?

Miljørettslige prinsipper ”Prinsipp”: Ulike forståelser Nyanseforskjeller, overlappende, komplementære Forholdet mellom prinsipper og målsetninger Typer prinsipper Rettslige vs. politiske – hvem er adressat Internasjonale vs. nasjonale Valg av virkemiddel vs. virkemiddelets innhold Hvilke prinsipper er sentrale? Rom for ulike oppfatninger Definisjonsspørsmål Hovedprinsipper og underordnede prinsipper Litt annen inndeling enn Backer: Gi et bilde av forholdet mellom prinsippene og hvilke prinsipper som er sentrale

Bærekraftig utvikling Mål eller prinsipp? Ja takk, begge deler! Grenser for økonomisk vekst? Tids- og fordelingsdimensjonene Tre elementer / perspektiver Økologisk, økonomisk, sosialt Er det mulig å konkretisere? Få tilfeller av direkte anvendelse Konkretisert gjennom andre prinsipper Betydning for relevans og vekt av ulike hensyn ved ulike typer rettsanvendelse

Forvalteransvaret Hensynet til kommende generasjoner Balanse mot grunneiers/rettighetshavers frihet Overordnet: Grl. § 110b, N § 1 Konkretisert? Forvaltning av naturressurser Naturvernloven, fjelloven (statsallmenninger), skogloven, viltloven, jordloven Fremdeles svakt utviklet, eks. vannressursloven § 5 Betydning for erstatningsplikten i forhold til grunneier?

Integrering av miljøhensyn Relevans og vektlegging av miljøhensyn Ulike grunnlag Generelle Utredningsplikt etter fvl. § 17 Utredningsinstruksen Grl. § 110b: Grunnlag for domstolsprøving? Spesielle Naturvernlovens § 1 – saker om naturinngrep Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i pbl. Arealplanlegging, pbl Sektorlover: Allmenninger, vilt, forurensning Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten

Prinsippet om forebygging Valg og utforming av virkemidler Tiltak ved kilden På hvilket stadium bør miljøhensyn integreres – tidlig i årsakskjeden Hvem eller hva tiltaket skal settes inn overfor? Hvorfor? Prevensjon vs. reparasjon Irreversibilitet Samfunnsøkonomisk effektivitet Transaksjonskostnader Gjennomslag i norsk rett ”Speilvending”: Forurensning, produktkontroll, GMO Best tilgjengelig teknologi Best mulig lokalisering (uavhengig av eierforhold) EØS-avtalen art. 73 nr. 2

Føre vàr prinsippet I Rio-erklæringen prinsipp 15 ”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.” Håndtering av usikkerhet Politisk eller rettslig? Begge deler Handlingsplikt eller handlingsrett? Når skal / kan tiltak settes inn? Hva slags tiltak skal / kan settes inn?

Føre vàr prinsippet II Begrenset anvendelsesområde Norsk rett Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense Risiko x skadepotensiale Norsk rett Ulike former for speilvending Konsesjonsordninger Fredning av truede arter / leveområder Fredning av kulturminner Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser Ikke i EØS-avtalen, men i EF-traktaten

”Tiltakshaveren skal betale” I Varierende innhold Skille forurensning / andre naturinngrep? Prinsipp om hvem som skal betale? F § 2 nr. 5 Prinsipp om hva det skal betales for? Begrenset til ”betaling”? (Backer) Prinsipp for rettsanvendelse og virkemiddelbruk Forbud mot subsidier Opprinnelige form: Forurenseren skal selv betale Plikt til erstatning Vesentlige unntak her: Grl. § 110b vs. §§ 97 og 105

”Tiltakshaveren skal betale” II Plikt til rehabilitering Ulovlige naturinngrep Lovlige naturinngrep Integrering av miljøkostnader i produkter og tjenester Bruk av virkemidler i kombinasjon med markedsmekanismene Rettferdig fordeling – hvem er ”tiltakshaver”? mellom tiltakshaver og skadelidte mellom tiltakshavere EØS-avtalen art. 73 nr. 2

Livssyklusprinsippet ”Fra vugge til grav” Prinsipp om virkemiddelbruk og utredning Særlig betydning i forhold til miljømerking og bruk av økonomiske virkemidler

Retten til en viss miljøkvalitet På generelt nivå, ja takk!, Grl. § 110b De tre elementene helse, produksjonsevne og mangfold Selvstendig rettsgrunnlag? Ny og vesentlig rettskildefaktor? HR vs. andre rettsanvendere På konkret nivå, nei takk? Frykt for tap av fleksibilitet Utviklingstendenser: Forurensningsloven § 9 og vannressursloven § 9 EØS-avtalens betydning

Retten til miljøinformasjon Grl. § 110b, EØS, Århuskonvensjonen Forhold til ytringsfriheten Offentlighetsloven Organisering av off. sektor Private rettssubjekter Praktiseringen av meroffentlighet Ny miljøinformasjonslov 9/5-03 nr. 31 Hva er nytt – informasjon fra private og klagesystem

Borgermedvirkning Viktige hensyn Ulike typer beslutninger Demokratihensyn Styringseffektivitet Ulike typer beslutninger Konkret nivå Strategisk nivå Særlig utviklet i pbl., se § 16 og kap. VIIa Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område

Ikke-diskriminering Ikke forskjellsbehandle på grunnlag av hvor miljøskaden inntreffer eller hvem som rammes Den nordiske miljøvernkonvensjon F § 2 nr. 6

Lovstudier – hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre Illustrasjon av virkemiddelbruk innen forvaltningsretten

Arealplanlegging utg.pkt. Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! 1. NOU fra planlovutvalget: 2001:7 2. NOU fra planlovutvalget: 2003:14 (lovutkast) 3. NOU fra bygningslovutvalget: 2003:24 (del I) 4. Endelig forslag fra bygningslovutvalget: Sommer’05 Visse ferske lovendringer: Lov 03/26: Byggesaksbehandling, lov 03/32: Tidsfrister m.m. Formål: § 2 Horisontal og vertikal samordning Grunnlag for vedtak / ivaretagelse av ulike hensyn Estetikk Virkeområde Problem: Virksomhet utenfor grunnlinjen Forholdet til forvaltningsloven PBL § 15: Særregler for klager

De viktigste elementene Rett eller plikt til å utarbeide planer Kart over område Skille mellom kartbaserte planer og andre planer Kompetansefordeling I hvilken grad styring utenifra? Inndeling av området i ulike soner - hvilke aktiviteter skal / kan finne sted innenfor sonene? Rettsvirkning av planene Overfor private rettssubjekter Overfor andre planmyndigheter I tillegg: Dispensasjon, innsigelse, rullering

Oversikt over planer I Ivaretagelse av miljøhensyn i planarbeidet Fokus: Kommuneplan og reguleringsplan Riksnivå Rikspolitiske retningslinjer og -bestemmelser (§ 17-1) Relativt mye bruk av RPR, lite bruk av RPB Ivaretagelse av overordnede / statlige interesser Tematiske planer Fylkesnivå: Fylkesplan (kap. V) Plikt til å utarbeide slik plan (§ 19-1, 4. ledd) Generell plan - retningslinjer for bruken av arealer (§ 19-1, 5. ledd): Behov for samordning mellom kommuner

Oversikt over planer II Kommunalt nivå Kommuneplanens arealdel (kap. VI) Generell plan Del av den generelle kommuneplanen Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen (§ 20-1, 2. ledd) Reguleringsplan (kap. VII) Spesifikk plan Begrenset plikt til å utarbeide slike planer (§ 23 nr. 1) Fastsatt i kommuneplan, ”større bygge- og anleggsarbeider”, eller gjennomføring av oversiktsplan Bebyggelsesplan (§§ 24 og 28-2) Detaljplan for konkret prosjekt

Forholdet mellom plannivåene I hvilken grad er det et hierarki mellom planene? I utg.pkt. nei, men RPB og bebyggelsesplan ”legges til grunn” / være ”retningsgivende” Brukt om hverandre, lite sannsynlig at meningsforskjell er tilsiktet Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser, klager Hva skjer hvis motstrid? Problem med å konstatere motstrid ”Lex posterior”: §§ 20-6, 3. ledd

Inndeling i soner Lovfestede kategorier: Er det adgang til å: Spesifisere bruken i sonen? Arealdel: Kommunen har adgang til spesifisering Er oppregningen i § 20-4, 2. ledd uttømmende? (”utfyllende bestemmelser”) Unntak: § 20-4, 1. ledd nr. 2 Reguleringsplan: Hjemmel i § 26. ”Vilkår” Adgang utover det som er lovfestet? Er nok uttømmende ”fremme eller sikre formålet med reguleringen” Uklart hvor grensen går Gi adgang til annen bruk – dispensasjon? Pbl § 7, ”særlige grunner” Benytte flere formål for samme sone? Arealdel: Begrenset adgang, litt uklart hvor grensen går Reguleringsplan: Ja: § 25, 2. ledd, men merk unntak

Litt om strandvernet Strandloven -> § 17-2 + særregel for vassdrag i § 20-4, 2. ledd a) Mulighet for unntak via kommuneplanens arealdel, spredt bebyggelse, § 20-4, 2. ledd c) Mulighet for unntak via reguleringsplan Problem: Tiltak som går inn under § 17-2, men som ikke krever byggetillatelse

Rettsvirkninger for borgerne I Inngrep i handlefrihet, virkninger der: Det er generell handlefrihet Begrensninger etter andre regler: Skjønnsutøvelse ”Lex specialis”: Forutsetning at det finnes konkret hjemmel for forrang for planen – innarbeid lovsamlingen! Kommunale planer er bindende for borgerne Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter (inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 20-6 og 31 nr. 1) Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner

Rettsvirkninger for borgerne II Gir planen borgerne rettigheter? Ikke noen ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen Konsekvenser for kommunen Rett til å ekspropriere Reguleringsplan ( 35 nr. 1) Krav om innløsning (§§ 21 og 42) og erstatning (§ 32) Byrdefullt for kommunen! RPB er bindende for borgerne, jfr. § 17-1, 2. ledd. Tidsbegrenset (10 + 5 år) Bruk: Sikre påtenkte verneområder (sjelden)

Kompetansedeling Hvem har ansvaret for igangsetting Myndighetene (§20-1, 5. ledd: En gang i valgperioden) Den som planlegger inngrep, i praksis viktig! Ikke adgang til delegasjon Kontrollmuligheter Forhåndskontroll Innsigelser: Kan ha grunnlag i RPB, RPR og fylkesplan: Overføring av myndighet til departementet. Skille innsigelse / merknad Etterfølgende kontroll Statlig plan etter § 18 Endring av plan, lite brukt (§§ 20-5, 7. ledd og 27-2, nr. 3) Klageadgang kun for reguleringsplan (§§ 20-5, 9. ledd og 27-3)

Prosessuelle forhold Nytt krav om konsekvensutredning for planer EU-direktiv 2001/42, ot.prp. underveis Borgermedvirkning står sentralt Plikt til å gjøre alternative forslag kjent For reguleringsplan: Skillene mellom ordinære og mindre vesentlige planendringer (§ 28-1 nr. 2) / dispensasjoner (§ 7) Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet Momenter: I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? Hvor stort areal gjelder tiltaket

Byggesaksbehandling I Når trenges byggetillatelse? Utg.pkt. § 93 Forenkling Gjort visse unntak (§ 93, 2. ledd), men tillatelse kreves etter andre bestemmelser i pbl. Nye regler om ”automatisk begunstigende vedtak” Tillatelse må foreligge før igangsettelse (§ 95a) Forholdet til legalitetsprinsippet Eksempel på ”lovbundet vedtak” Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset Men visse unntak (§§ 78 nr. 2 og 79) Midlertidig bygge- og deleforbud etter § 33

Byggesaksbehandling II Lovbundet vedtak, forts. Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? Ja, må finnes særlig hjemmel! Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår I tillegg, kan være behov for andre tillatelser etter pbl. – grunnlag for å stille vilkår (også grunnlag i dispensasjonsbestemmelser under disse) Må ha tillatelser etter andre lover Koordinerende funksjon? Ja (§§ 95 og 95a) Mulighet for å ivareta miljøhensyn?

Byggesaksbehandling III Nærmere om andre krav i pbl. Må oppfylles før tillatelse kan gis Gir anvisning på ulike typer skjønn Adgang til omgjøring / ugyldighet Problem mht. ”irreversibilitet” Regulert dels gjennom straffansvar i kap. XVIII og dels gjennom regler om ulovlig byggearbeid i kap. XIX

Dispensasjonsadgang Pbl § 7: ”særlige grunner” Minstevilkår, og deretter fritt skjønn? Hva er i tilfelle innholdet i minstevilkåret? Tungtveiende grunner / sjeldne grunner / klare og spesifiserte grunner / grunner som ikke motvirker formålet med regelen det skal dispenseres fra Retningslinjer for forvaltningsskjønnet? Graden av interesseovervekt i favør av dispensasjon Dispensasjoner skal ikke gis rutinemessig - konkret skjønn Uavklart I praksis: Helhetsvurdering basert på relevante hensyn Betydningen av hvem som har dispensasjonsadgang

Naturvernloven I Områdevern vs. artsvern Legalitetsprinsippet Forholdet til pbl. Legalitetsprinsippet Krav om hjemmel for å kunne opprette verneområde Særlige vilkår oppregnet i bestemmelsene (eks. krav om statsgrunn i § 3, Rt 86/199 Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk bruk av reelle hensyn Ikke bruk av speilvending Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen) Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt

Naturvernloven II Ulike vernekategorier Tradisjonsbundne vernekategorier – nasjonalpark, naturreservat og naturminne vs. landskapsvern Ikke fritt velge hva slags type vern, men vage grenser Bruken av vernebestemmelser: Forskrifter Skjønn innen den enkelte vernekategori – mulighet for å gi bestemmelser om ”området og dets skjøtsel” og ”bruk” (vernebestemmelser, §§ 4, 6, 10 og 12) Verneformål: Ramme for skjønnsmyndigheten Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser Unntak: Tiltak som etter sin art ikke påvirker miljøet ”Dobbeltforbud” – virkninger for kompetanse

Naturvernloven III Dispensasjonsadgangen, § 23 Skjøtsel Dispensasjon fra vernebestemmelser Adgangen til å stille vilkår Skjøtsel Ikke påleggshjemmel overfor private, men rettet til myndigheter Grenser for hvor langt man kan gå i forhold til grunneier – ikke overdragelse! Erstatning: Særregler i kap. VII Merk: Betydning for valg av verneform! Landskapsvern vs. naturreservat Etterarbeider: Snevrere rammer for bruk av landskapsvern?

Forurensningsloven I Samle alle regler om forurensning i en lov Alle typer forurensning og resipienter Hva er forurensning – uklar grense: CO2-utslipp, fyllmasser En viss dynamikk Må kunne være til ulempe for miljøet De største stasjonære punktkildene Organisering av off. myndighet på området EØS-avtalen: Direktiv om forurensning (IPPC) Energieffektivitet: § 16 Generell speilvending, § 7 Unntak i loven, ved forskrift eller enkeltvedtak Innebærer at det ikke er et rent konsesjonssystem

Forurensningsloven II Rekkevidde av konsesjonsplikten vs. lovens virkeområde Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis Spesielt: I tillegg til formål: ”Retningslinjer” for gjennomføring av loven: § 2 Prinsipper: prevensjon, BAT, forurenser skal betale, ikke-diskriminering Konsesjon Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 4. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn Lunner pukkverk Rt 93/528: Plikt til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål Har vi et ”spesialitetsprinsipp” i forvaltningsretten?

Forurensningsloven III Vilkår Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning Suppleres med alminnelig vilkårslære Snevre inn og supplere vilkårsadgangen etter §§ 16 og 17 Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning Omgjøringsadgangen, § 18 Til skade for forurenser: Etter 10 år: Generell adgang Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 og 6 Grensen mot ekspropriasjon Til gunst for forurenser: ”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4 og 5 Gjelder 10 års regelen også her? Rammer for skjønnet: § 18, 3. ledd

Forurensningsloven IV Inntruffet forurensning Ulovlig forurensning Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) Grunnlag for omgjøring Grunnlag for stansning Lovlig forurensning Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng? Saksbehandling Særregler i loven og saksbehandlingsforskrift + forarbeider Bredere deltagelse og utvidet partsbegrep