Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 5 Virkemidler Avsnitt 3.3-3.4 Foreleser: Finn R. Førsund.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Advertisements

Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Klimaarbeid fra plan til praksis Kommunal klimastatistikk og resultatoppfølging? Eivind Selvig Civitas Rådgivergruppen
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
1 A Partner for Progress? Kap. 8: Hva er næringslivets rolle i arbeidet med bærekraftig utviking? skrevet av Audun Ruud, seniorforsker ProSus- Universitetet.
Foreleser Finn R. Førsund
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Bedriftens kostnader Kostnader klassifiseres på en rekke forskjellige måter. En av de viktigste er hvordan de reagerer på aktivitetsnivået Faste kostnader.
Eksterne virkninger og offentlige goder
P-MP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter (lager) for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
Målprogrammering. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Vi fortsetter eksempel 10.2, men vil nå se på oppfyllelse av flere mål samtidig. Målprogrammering.
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Fornybar kraft og varme
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Klimakur 2020 Energikonferansen Sør 21.september 2010 Magnus Utne Gulbrandsen, Rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Forelesning i mikroøkonomi.
Forelesning 5 Forhandling og koordinering
KLIMAKAMPANJE Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen? Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen?
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Energi Statssekretær Frank Jenssen.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Subsidiering av gasskraft – fornuftig.
Verdsetting av miljøgoder1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 Foreleser: Finn R. Førsund.
Løsningsforslag Eksamen 2008
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 3 Modellering økonomi – miljø Avsnitt 3.2, 3.1, 3.3 Foreleser: Finn R. Førsund.
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 6 Virkemidler Avsnitt 3.3 Foreleser: Finn R. Førsund.
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Foreleser: Finn R. Førsund.
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Modellering økonomi – miljø Avsnitt 2.5 – 2.7 Foreleser: Finn R. Førsund.
ECON 2915 Høst 2009 Forelesning 10 Kapittel 3.2 Bævre og Vislie (2007)
Kalkulering Formål med kalkyle Kostnadsstruktur Kalkulasjonsmetode.
UFLP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter (lager) for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
Forurensninger over landegrenser1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 10 Forurensninger over landegrenser Kapittel 5 Foreleser: Finn.
Valg mellom direkte og indirekte virkemidler 1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 7 Valg mellom direkte og indirekte virkemidler.
Vekst og vern1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 12 Kapittel 7 Foreleser: Finn R. Førsund.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Busser og miljø Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 21. februar 2007.
Bedriften er en, eller en av få, produsenter og tar hensyn til at produktprisen er en funksjon av X; p= p(X), som faller når tilbudet øker p’(X)
Monopol og markedsmakt
Foreleser: Finn R. Førsund
Kapittel 3 Etterspørsel etter konsumgoder
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Kapittel 13 Kollektive goder og eksterne virkninger
Allmenningens tragedie
Biodrivstoff - kommentar
Om reguleringer Randbemerkninger til
Foreleser: Finn R. Førsund
Enovas støtte til landstrøm
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)
Kapittel 15 Public goods 1.
Klimakur 2020: Faggruppen for klimatiltak 2020
Kontantstrømanalyse Viser bedriftens inn- og utbetalinger mellom to oppstillingstidspunkter for balansen Gir regnskapsbrukerne et dynamisk bilde av likviditetsendringene.
Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Bedriftens kostnader Kostnader klassifiseres på en rekke forskjellige måter. En av de viktigste er hvordan de reagerer på aktivitetsnivået Faste kostnader.
Aggregert tilbud og aggregert etterspørsel
Kapittel 6 Tilbudskurven 1.
Kapittel 8 Bedriftens tilbud 1.
Insentiver Kapittel 15.
Analyse av konkurranseutsattemarkeder
Inntektsbestemmelsen i en åpen økonomi. Multiplikatorprinsippet
The Rise and Fall of Industries
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Konstitusjonell tingsrett
Utskrift av presentasjonen:

Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 5 Virkemidler Avsnitt Foreleser: Finn R. Førsund

Virkemidler2 Typer virkemidler Direkte regulering –Forbud Ikke slippe ut giftstoffer –Påbud Øvre grense for utslipp Bruk av en bestemt renseteknologi Bruk av en bestemt produksjonsteknologi Utslippsstandard Kildesortering, resirkulering –Utslippskonsesjoner

Virkemidler3 Typer virkemidler, forts. Indirekte regulering –Utslippsavgift Avgift på CO 2 –Subsidiering av utslippsreduksjon –Pant Flasker, emballasje, biler –Omsettelige utslippstillatelser CO 2

Virkemidler4 Vurdering av et virkemiddel Styringseffektivitet –Hvor nær kommer man miljømålet Kostnadseffektivitet –Hva påføres av kostnader ved bruk av virkemiddelet Direkte virkemidler: Styringseffektive, men ikke nødvendigvis kostnadseffektive Indirekte virkemidler: vice versa

Virkemidler5 Utslippsavgift Pigou; forskjell sosial kostnad og privat kostnad –Avgiftsbelegge aktivitet som gir negative eksterne effekter Avgift på faktisk utslipp, U, med t per enhet Forenklende forutsetning –Produksjonen gitt Tekniske muligheter til å redusere utslipp –Rensing

Virkemidler6 Modell med utslippsavgift Bedrift som utslipper Bedriftens beslutningsproblem Nødvendig førsteordensbetingelse Tilstrekkelig betingelse for minimum

Virkemidler7 Hvordan sette optimal avgift Bruke skadefunksjonen –Samfunnsløsningen gir –Kombinere bedriftsløsning og samfunnsløsning Bruke resipientstandard

Virkemidler8 Vurdering av utslippsavgift Styringseffektivitet: –Skille kort og lang sikt, før og etter teknologiendringer –Stole på bedriftens evne til å maksimere profitten Kostnadseffektivitet: –Per definisjon kostnadseffektivt når selve avgiften ikke regnes som samfunnsøkonomisk kostnad

Virkemidler9 Vurdering av utslippsavgift, forts. Fordelingsvirkning –Totalt avgiftsbeløp i forhold til samfunnsøkonomiske kostnader –Avgiftsbeløpet alltid større enn de samfunnsøkonomiske kostnader gitt våre forutsetninger om funksjonsformer –For å være fordelingsmessig nøytralt må avgifter kombineres med lump sum tilbakebetaling

Virkemidler10 Betaling for redusert utslipp Bedriftens beslutningsproblem Nødvendig førsteordensbetingelse Gir samme løsning for utslipp som avgift hvis s=t, men forskjellig fordelingsvirkning Problem: verifisere S

Virkemidler11 Pant Antall flasker som ikke blir returnert: U Kostnader ved tilbakelevering av flasker (besvær, tidskostnader): c(S-U) Panten: s Dette blir samme modell som subsidiering av reduksjon av utslipp Utvidet modell: se på gevinst ved resirkulering