Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Reduksjon og oksidasjon
Advertisements

Kapittel E Termokjemi.
Kap. 9 Reaksjoner i vann Løselighet Løselighetsprodukt Utfelling
Kap 17 Temperatur og varme
Kapittel C Støkiometri.
Kapittel D Gasslovene.
Kap 6. Gasser Avogadros lov p er trykk og måles i Pa, pV=nRT
Kap 18 Stoffers termiske egenskaper
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Kapittel Q Reaksjonskinetikk.
Organisk kjemi – funksjonelle grupper i molekyler
Kap. 3 Reaksjonslikninger og beregninger
Oppgaver kap 5. løsninger
Avfall og avfallsbehandling
Velkommen til kjemi
Johanne Molnes Harkjerr
Kap 1:Arbeid med stoffer Først litt repetisjon:
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Partikkelmodellen Nøkler til naturfag februar 2015
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
Binære løsninger Vi har et system bestående av to typer atomer A og B
Kap 8. Syrer og baser Definisjon av syrer og baser
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
Varme, uorden og spontanitet
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Kjemididaktikk Vivi Ringnes og Merete Hannisdal: Kjemi fagdidaktikk Kjemi i skolen.
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
Syrer, baser og salter. Syrer og baser er vanlige stoffer Syrer finner vi i mange matvarer. Baser finner vi ofte blant vaskemidler.
ELEKTRISITETELEKTRISITET KAPITTEL 11. ELEKTRISITET.
Stoffenes byggesteiner og modeller
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag Kursdeltakerne har «studentrollen» januar 2016.
Organisk kjemi - kjeder av karbonatomer Kunne fortelle om grunnleggende kjemi Kunne forklare noen typiske trekk ved organiske stoffer Kunne tegne skallmodellen.
Noen viktige ord du må lære og forstå: en kjerne et skall en type et system lurt, smart et antall å reagere en reaksjon en egenskap å bevege å bevege seg.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
ATOMET Minste del av en ting…… Elektroner, protoner, nøytroner, skall.
ET GRUNNSTOFF KAN VÆRE ET FAST STOFF, FOR EKSEMPEL ET METALL eller EN VÆSKE eller EN GASS.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Det periodiske system. MÅL FOR TIMEN: Det periodiske system MÅL FOR TIMEN: -Repetere hvordan atomer er bygget opp.
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Kjemi på ungdomstrinnet
Measures of Atmospheric Composition
Periodesystemet og atombegrepet
Kjemiske reaksjoner og egenskaper til stoffer
Plan for dagen Støkiometri – mengder av stoff Stoffmengde (mol)
Farlig gods MÅL Når du har gått gjennom dette emnet, skal du kjenne til - kjemiske begreper som atom, molekyl, binding, reaksjon, energi, forbrenning.
Atomer, molekyler og ioner
Støkiometri.
Løsninger og løselighet
Utskrift av presentasjonen:

Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4

Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller oss hvor mange partikler som deltar i reaksjoner + =

Begrepet mol Mol: → enhet for stoffmengde → symbol: n → 1 mol = 6,022·10 23 partikler (Avogadros tall) Partiklene må ”defineres”, og kan være: Atomer Formelenheter / ioner molekyler

Mol = stoffmengde

Tar utgangspunkt i atomenes masse (u) Molekylmasse er summen av atomene i molekyler Formelmasse er summen av atomene i formelenheter (salter)

Masse Molekylmasse: H 2 O: 2 H-atomer + 1 O-atom ⇒ 2 · 1,008 u + 1 · 16,00 u = 18,02 u Formelmasse: CaCl 2 ∙2H 2 O: 1 Ca-atom + 2 Cl-atom + 4 H-atom + 2 O-atom ⇒ 1 · 40,08u + 2 ·35,45u + 4 ·1.008u + 2 ·16,00u = 147,01u

Molar masse 1 u = 1,66∙10 −24 g ⇒1 Na - atom veier: 22,99 · 1,66∙10 −24 g = 3,817∙10 −23 g 1 mol = ∙10 23 partikler ⇒1 mol Na-atomer veier: 3,817∙10 −23 g ∙ ∙10 23 partikler = 22,99 g ⇒ Molar masse for Na = 22,99 g/mol

Molar masse = g/mol

Veien frem går alltid om mol Det molare volumet av en gass er 24,5 L/mol ved 25ºC og 1 atm.

Forskjellige blandinger Homogen blanding: Her er partiklene i stoffene jevnt fordelt i blandingen på mikronivå (= en løsning) Eks.: saltvann, saft og vann Heterogen blanding: Her er stoffene ujevnt fordelt i en blanding på makronivå Eks.: juice med fruktkjøtt, grønnsaksuppe med grønnsaker

Konsentrasjonen av et stoff i en blanding Konsentrasjon: hvor mye det er av et enkelt stoff i en viss mengde av en homogen blanding Kjemiske løsninger: Konsentrasjon = stoffmengde / liter vann = mol/L Bruker enheten Molar (M) = mol/L

Masseforhold / volumforhold I dagliglivet brukes disse enhetene for konsentrasjon:

Luft er en homogen blanding av gasser - Volumprosent brukes om gassblandinger (ml/100ml) - ppm brukes som konsentrasjonsmål for stoffer i vann, luft, jord og mat (partikler/1million partikler)

Molare løsninger En løsning = 1 molar (1M) når den inneholder 1 mol av stoffet i 1 liter løsning Konsentrasjon = c Stoffmengde = mol = n Volum = V ⇒ formler: ⇒ ⇒ n = c. V

Tillaging av molare løsninger En løsning på 1M betyr: Ett mol av stoffet i 1 liter ferdig løsning Nøyaktige løsninger lages i målekolbe Kvantitative påvisningsreaksjoner krever meget nøyaktig løsninger, for eksempel 1,00 M

Fortynning av molare løsninger Skal vi fortynne kan vi bruke fortynningsformelen: c 1 ∙ V 1 = c 2 ∙ V 2 Den sier oss at like mange mol av stoffet som vi tar ut av den konsentrerte løsningen (løsning 1), - like mange mol av stoffet blir det i den fortynnete løsningen (løsning 2)