Diskursanalyse En presentasjon av Aleksander Haugen Anne Kristine Olsen Hilde Bliksrud Junjie Cao Linn Therese Karstensen

Introduksjon Tekst Kontekst Diskurs Tekstsammenheng Form og funksjon Språklig ramme (kotekst) Ikke språklig ramme Tid og sted Den sosiale og psykologiske virkeligheten Diskurs

Diskurs Referanse Implisitt informasjon Deiksis Bestemthet Språkhandlinger Implikaturer

Deiksis Hva er deiksis? Sentrale deiktiske kategorier Ordet ”deiksis” kommer av det greske ordet for å peke ut noe og er en betegnelse for en viss type ord og uttrykk Sentrale deiktiske kategorier Person (jeg, du, han) Tid (nå, da, i morgen, i fjor) Sted (her, der, hit, dit, foran huset)

Deiksis og språkavvik Hva må til for å mestre bruken av deiktiske uttrykk? pragmatisk ferdighet grammatisk og / eller semantisk ferdighet kognitiv ferdighet Kan være vanskelig å vite riktig årsak til ukorrekt deiksisbruk Generelt kjennetegn ved deiksisproblemer hyppigere bruk av deiktiske uttrykk enn vanlig. Dette fører til vaghet og tvetydighet. Gjelder særlig enkelte grupper

Deiksis og språkavvik Persondeiksis Gjelder personlige pronomen Kompliserende fordi deltakerrollene, referansene, skifter hele tiden Grupper Barn i normal, men tidlig språkutvikling Autisme: generelt vanskeligheter med deiksis Afasi: i mindre grad Alzheimers sykdom: desorientering omkring bl.a. person karakteristisk

Deiksis og språkavvik Tidsdeiksis vanskeligere å undersøke fordi tid og rom er komplekst i seg selv tid og rom kan realiseres på mange forskjellige måter Grupper Afasi: ofte problemer med tempusmarkering SLI: flere deiktiske og færre ikke-kalendariske uttrykk enn vanlige barn

Deiksis og språkavvik Stedsdeiksis Gestuell deiksis: fysisk, synlig kontekst. Eks.: ”Legg boken ”Legg boken her.” Symbolsk deiksis: fysisk presisering ikke nødvendig. Eks.: ”Her er det godt å være.”

Deiksis og språkavvik Deiktisk forskyvning fortolkningsutgangspunktet vanligvis egosentrisk: jeg, her, nå perspektivet forskyves ved for eksempel indirekte setninger, eks.: du, der, da deiksisforskyvning er kognitivt komplisert

Bestemthet Bestemt og ubestemt Trekket bestemt realiseres gjennom: bestemte nominalfraser (gutten, den gutten) egennavn (Ola, Oslo) pronomener og demonstrativer (han, de, den, denne, disse, osv.) Trekket ubestemt realiseres vanligvis gjennom: ubestemte nominalfraser (en gutt, gutter)

Bestemthet Bestemt referanse: uttrykker elementer som er kjente i konteksten Ubestemt referanse: nye elementer som må introduseres ved hjelp av ubestemte nominalfraser.

Bestemthet og språkavvik Afasirammede Personer rammet av Alzheimers sykdom Barn med spesifikke språkvansker Problemene gir seg ofte utslag i Overrepresentasjon av pronomener Større mengde av vage og semantisk tomme nominalfraser Mer bruk av egennavn

Bestemthet og språkavvik Studier om introduksjon av ny informasjon Ahlsén (1985): Studerte hvordan afasirammede introduserer ny informasjon Andreassen (1997): Ser blant annet på hvordan SLI-barn introduserer og opprettholder referenter i en fortelling

Bestemthet og språkavvik Introduksjon av ny informasjon Substantiv Pronomen Afasirammet: fortelling 14,35% 12,44% Afasirammet: samtale 8,9% 12,7% Normalspråklig: fortelling 16,27% 5,62% Normalspråklig: samtale 11% 11,5%

Bestemthet og språkavvik Referanse som en interaksjonell prosess Hvordan referanse skal uttrykkes er noe samtalepartnerne i fellesskap forhandler frem Eksempel: - Anne: Kan du gi meg kniven? (Initiering) - Birger: Den som liger på kjøkkenbenken? (Omformulering/spesifisering) - Anne: Ja, den med brunt treskaft (Akseptering og ytterligere spesifisering)

Diskurs Referanse Implisitt informasjon Deiksis Bestemthet Språkhandlinger Implikaturer

Språkhandlingsteori Hva er språkhandling Funksjon: Det man vil uttrykke for å oppnå noe Form: Måten man uttrykker seg for å oppnå dette Direkte språkhandling: Ytringens form samsvarer med ytringens funksjon Indirekte språkhandling: Ytringens form samsvarer ikke direkte med dens funksjon

Språkhandlingsteori Eksampel Funksjon: Uttykke at du vil at noen skal skynde seg (anmodning) Direkte språkhandling (form) Skynd deg! Indirekte språkhandling (form) Kan du skynde deg? Vet du hvor mye klokka er? Det ville vært fint om du kunne skynde deg litt. Vi skal være der om fem minutter.

Språkhandlingsteori En og samme form, flere språkhandlinger Hvem er det? (spørsmål) Hvem vet? (påstand, som ”jeg vet ikke”) Hva er det du sier? (overraskelse) Språkhandling uten grammatisk korrekt ytring Nøkkelord Intonasjon Kroppspråk

Språkhandling og språkavvik Indirekte språkhandlinger og språkavvik Studier av alzheimerpasient: H. E. Hamilton Eksampel Lege: Do you know what to call this? (viser frem et armbåndsur) Pasient: Of course I do. Why do you ask? Studiet av afasirammede: Molloy et al

Språkhandling og språkavvik Indirekte språkhandlinger i dialog Eksampel Melker, vet du hva? (Tjorven i Saltkråkan) Skal jeg fortelle deg hvem som burde spille spiss på landslaget? (taxisjåføren i reklamen)

Implikaturer Hva er implikaturer? Implikaturen kan være: Eksampel Per: skal vi gå på kino i dag? Kari: jeg har eksamen i morgen Implikaturen kan være: Kari ikke kan gå på kino fordi hun må lese til eksamen. Glimrende forslag, da får hun koblet ut litt før eksamen.

Implikaturer Samtalemaksimene (først lansert av Grice 1975) Kvantitet: vær verken mer eller mindre informativ enn påkrevet Kvalitet: vær oppriktig (handler om å snakke sant). Måte: vær klar, kort, ryddig, utvetydig Relevans: vær relevant

Implikaturer og språkavvik Et generelt prinsipp: Alle må komme med kontekstuelt målrettede og relevante bidrag Brudd på maksimene fører normalt ikke til at samtalen faller sammen. Derimot må vi trekke en implikatur av informasjonen for at den skal gi mening og være koherent.

Implikaturer og språkavvik Brudd på kvantitet Mindre informasjon (mindre enn det som normalt forventes) Mer informasjon (utenomsnakk) Eksampel 1 Brudd på måte Brocas afasi gjør språkstrukturelle feil. (syntaks, morfologi, semantikk, fonologi). Wernikes afasi snakker rundt grøten, kommer med neologismer eller erstatninger fordi de ikke finner passende ord Eksampel 2

Implikaturer og språkavvik Brudd på kvalitet Eksampel 3 Brudd på relevans Overordnet maksime som de andre maksimene bare er spesifiseringer av. Etter hvert brudd kan tolkes som brudd på relevans. Alt man sier bør være relevant for samtalen. Direkte brudd på relevansmaksimen ser vi ved semantiske erstatninger, omskrivninger og bruk av sjargong.

Implikaturer og språkavvik Noen farer ved å beskrive avvikende adferd henhold til Grices samtalemaksimer Ytringer er ikke alltid irrelevante Det er ikke slik at alle legger den samme tolkningen til grunn. Normal samtaleadferd innebærer stor variasjon. Adferd som først kan tyde på å være avvikende diskursforståelse, kan skyldes vanskeligheter med andre lingvistiske nivåer. For eksempel semantisk forståelse. Eksampel

Implikaturer og språkavvik Reverserte slutninger: vitsen som eksempel Vitsen er morsom fordi den først er misvisende Koherens Overraskelse

Implikaturer og språkavvik En mann gikk bort til en dame på en overfylt plass, ”Unnskyld meg”, sa han. ”Du har ikke tilfeldigvis sett en politimann her?”. ”Dessverre, sa damen. Jeg har ikke sett snurten av en”. Da sa mannen: A) Ok, da kan du gi meg klokken og lommeboken din litt brennkvikt. B) Søren og, nå har jeg lett etter en politimann i halvannen time, og jeg kan ikke finne noen. C) Baseball er favorittsporten min D) Alle hjulene har falt av bilen min