DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Forskning og utvikling
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Åsmund Sollien Schau og
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Den Norske Skolen i London
Veiledet lesing Mørkved skole
IKT og læring 1 for TOS Fagvalgspresentasjon januar 2013 Tonje Hilde Giæver/ Louise Mifsud.
IKT i GLU-utdanningen: Hva kan vi forvente at studentene kan?
Læring av grunnleggende ferdigheter!
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Tidligere læreplaner.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Pedagogiske utfordringer og fremtidige utviklingstrekk
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
KVALITET I LÆRING MED DIGITALE MEDIER I TILPASSET OPPLÆRING Obligatorisk fremlegg IKT 2 4 mai 2011 Lise Meier 1.
Levanger kommune Rådmannen Dialogseminar, Åre – Utfordringer på oppvekstfeltet - Trude Nøst, kommunalsjef 1 Barnehager Lokal rammeplan for.
Verktøy for kreativ og språklig produksjon NKUL etterutdanning Halden september 2009 Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå
Velkommen til et nytt skoleår!
Utdanningsforbundet Bergen Seksjon grunnskole Nettverk våren 2011 Den digitale lærer.
Velkommen til Varden skole Program i kveld
SFO Kultur- og fritidsaktiviteter. Skal være tilpasset barna og foreldrenes behov.
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
Digital kompetanse Innledning. FYLL UT Hovedpunkter i min forståelse av dette tema! (Hva kan jeg?) Hva vil jeg bidra med i tema- behandlingen? Læreplan.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Noen sentrale momenter
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Læring i digitale omgivelser Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold UIO MEVIT Høst 2005 (Medier, undervisning og læring)
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft.
Digital skole hver dag Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Foreldremøte 10. trinn Velkommen Roar Bjarne Kvamme.
IKT for læring Mattias Øhra.
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Revidert læreplan i engelsk
Hagaløkka skole Hagaløkka skole, verden i miniatyr.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Utskrift av presentasjonen:

DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra

Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn  Forskjeller mellom skoler  Forskjeller mellom kommuner (ITU Monitor 2005)

Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Mye kan tyde på at det i grunnskolen blir brukt svært liten tid ved PC-en i løpet av en vanlig skoleuke PC-bruken er også lite integrert i det faglige arbeidet. I 2003 ble det konstatert at 50% av elevene brukte datamaskinen mindre enn 1 time pr uke. God nyhet: Markant bedring i videregående skole??? (2005) Kilde: ITU Monitor 2003 og 2005

Hvor er vi i norsk skole ift. IKT?  Forskjeller mellom grunnskoler og videregående skoler  Ungd.trinnet 6,5 elever pr PC  Videreg.skole 2,5 elever pr PC Kilde: ITU Monitor 2005

Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon Hvordan utnytte ferdighetene til læring i fagene og på tvers av fag? Digital dømmekraft, kildekritikk, nettvett, etikk, dannelse i en digital tid Egenproduksjon og skapende virksomhet ift bruk av digitale medier. Hvordan skal vi forstå digital kompetanse?

Ny læreplan: Ny læreplan: Grunnleggende kulturelle verktøy Clemet: 1.å kunne uttrykke seg muntlig 2.å kunne lese 3.å kunne uttrykke seg skriftlig 4.å kunne regne 5.å kunne bruke digitale verktøy Djupedal*: 1.Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse. 2.Ferdigheter i engelsk. 3.Digital kompetanse. 4.Læringsstrategier og motivasjon. 5.Sosial kompetanse. * Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale til deltakerne på arbeidsseminar i regi av Utdanningsdirektoratet i forbindelse med læreplanutvikling , Gardermoen.

” Det er ikke relevant å diskutere om man er for eller imot IKT i skolen” 1.Det er ingen vei tilbake!  Visjonen “Digital kompetanse for alle” gjelder i høyeste grad. Digitale skiller kan ikke aksepteres. 2.Den nye læreplanen er fastsatt – nå starter konkretiseringen, implementeringen og utfordringene!  Den femte grunnleggende ferdigheten: ”å kunne bruke digitale verktøy” er vedtatt. Det er et handlingsimperativ! 3.Digital kompetanse hver dag krever en helhetlig tilnærming og innsats. Kilde: Marit Synnevåg, samt Digital Skole Hver Dag 2005

Suksesskriterier Vi tenger en sentral minstestandard for PC tetthet og hastighet En helhetlig organisatorisk forankring for pedagogisk bruk av IKT. Involvere:  Skoleledere  Lærere  Foreldre  Elever

lærerrollen Fremtre som en tydelig leder for læringsfellesskapet og den enkelte elev Deler kunnskap og erfaringer kontinuerlig med sine lærerkolegaer Mestrer ulike arbeidsmåter tilpasset ulike læringskontekster Opprettholder en klar og tydelig ledelse av et læringsfellesskap hvor ansvar opprettholdes gjennom klare regler og kontrakter Tydelig på forventninger Tydelige læringsmål Ulike roller: Lærer, Veileder, prosjektleder, kommentator Katalysator, inspirator for elevenes læreprosesser Guide for bruk av Internett/kildekritikk Formidler av relevant fagkunnskap Fleksibel samarbeidspartner Forsikre at skolen har en felles forankret norm om regler for elev og læreransvar i læringsfellesskapet. Videre forsikre at en slik forankring er skapt i samarbeid med skolen, elever og foreldre

elevrollen Økt selvstendighet og refleksjon Deltagelse og problemorientering Lage egne mål/ta initiativ Tilrettelegge/overblikk over stoff Vurdere tidsbruk/styre tid Kommunikativ kompetanse Samarbeidsevne Ansvar for å følge de regler/kontrakter som gjelder for læringsfellesskapet

Den rød-grønne regjeringens plattform* ”Regjeringen vil styrke satsingen på IKT og læremidler for øvrig i skolen. Skolene må få nok IKT-utstyr, og lærernes kompetanse må heves.” ”At alle lærere og elever skal ha tilgang til PC og Internett.” *Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet s 46,47.

S L U T T