Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Imagine… Hvor vil vi være i 2027? Ungdomskonferanse 8.februar 2014 Lisbeth Reed, Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for LIM-planen.
Advertisements

Hvem skal bestemme?.
Barns perspektiv. Av Gruppe 5. F1a Jon E. Brendsrud Trine Schanning
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Offentlige anskaffelser og interkommunalt samarbeid
7 Demokrati.
8 Det politiske systemet i Norge
10Velstand og velferd.
Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Språk og sosialisering
Nettdebatten – en ny arena for lokalpolitisk deltakelse? Marte Winsvold Norsk institutt for by- og regionforskning.
Samfunnsøkonomi timer Modul 2 bygger på modul 1
Næringsmakt og statsmakt Fredrik Engelstad - Institutt for samfunnsforskning.
11. Legitimitet og makt Påstandene:
1. Innledende påstander om organisasjoner
Stemmerett 16 år: Skolens rolle Kompetansemål Demokratisk deltakelse Elevenes læring – i og utenfor skolen Stemmerett 16 år: Skolens rolle.
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Vergemålsreformen Fylkesmannen overtar som lokal vergemålsmyndighet fra 1.juli 2013 v/ seksjonssjef Janne Woie Informasjon til hjelpeverger og verger i.
INNFALLSVINKLER Styringsmekanismer Skolens funksjoner
Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk
Eierskap og Eierstyring.
9 Politikk – noe for meg?. Stemme ved valg Frie politiske valg er et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati. Ved å delta ved valg stemmer vi på.
14 Samarbeid over grenser
POLITIKK.
Hva er god kvalitet i eldreomsorgen? Faglig Forum for helse og sosialtjenesten, Oslo juni 2003 Politisk rådgiver Roger Iversen, KRD.
Etikk i pedagogisk arbeid
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Fagforbundets Internasjonale Trepartssamarbeid Arbeidsseminar august 2014 Anne K Grimsrud.
Eierstyring og lønnsomhet: Ny innsikt fra store norske selskaper Øyvind Bøhren Bernt Arne Ødegaard Institutt for finansiell økonomi Handelshøyskolen BI.
Reaksjonær eller progressiv? Islamismen, demokratiet og kvinnene.
Høgskolen i Oslo Folkebibliotekpolitikk Forelesning BoS januar 2002.
Case 1 Makt og demokrati i Norge
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
MAKT OG ORGANISASJONER
Filosofien bak velferdsstaten.
Verdens beste land å vokse opp i? forpliktelse.html?id= Engelstad(2005)
IMDi Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Gjøvik
Hvorfor skal vi ha barnehager?
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Samfunnsutviklingens konsekvenser for yrkesutøvelsen i oppvekstsektoren.
Kommunenes oppgaver og kompetanse 8. januar 2015 Dosent Ingun Sletnes.
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag) lokus.no/open/samfunnsfag.
Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Menneskerettigheter - kjennetegn Enkeltindividene har dem og statlige myndigheter skal oppfylle dem De er universelle De er normer med høy prioritet De.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Kan bistand fremme demokrati og menneskerettigheter? Seminar i regi av Høyres utenriksfraksjon Oslo 14. januar 2011 Vidar Helgesen.
Framtidens ledelse i kommunene
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Kapittel 7 Demokrati.
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Den internasjonale arenaen
Framtidens ledelse i kommunene
1. Innledende påstander om organisasjoner
1. Innledende påstander om organisasjoner
Menneskeretter og demokrati som skolefag.
Etikk og politikk Filosofiske og praktiske tanker om
Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07

Demokratisk deltakelse Befolkningens muligheter til å utøve makt gjennom demokratiske prosesser. Flertallets vilje som også tar hensyn til mindretallets rettigheter. En opplyst debatt hvor alle skal komme til orde.

Borgere = likeverdige Hvilke normer, regler og rettigheter som oppfattes som legitime demokrati er en debatt om betingelsene for å delta i samfunnet. Demokratisk likhet oppnås gjennom ulike ordinger for særbehandling: for eksempel kjønn, alder og funksjonsevne

mønstre De fleste nordmenn deltar i organisasjoner. Dette er en opplæring til demokrati. Liten kjønnsforskjell Skille: utdanning og alder. Norge har litt mindre deltakelse enn de andre skandinaviske landene, men mer enn Europa.

Demokrati, individualitet og deltakelse. Demokratiets kollektive side: organisasjoner og politiske beslutninger. Individuelle side: enkeltpersoners valg og deltakelse i markeder. Balansen mellom disse er både et filosofisk og et ideologisk spørsmål. Lav eller høy deltakelse - hva er best?

Maktfordeling og maktforskyvning Tradisjonelt: Offentlig forvaltning, Bedrifter, Interesseorganisasjon er, masse medier. Nettverksteori (Mann 1986):militær, økonomisk, politisk, og ideologisk makt.

Sikkerhetspolitikk Fare for militærkupp Utenrikspolitikk Militære allianser

Økonomisk makt Økonomisk vekst fører til økte transaksjoner og en mer uoversiktlig. Globalisering øker utenlandske eierskap og visa versa. Staten eier store verdier, men mindre enn før. Fagforeningene taper makt og har endret seg

politikk Staten ”bryr” seg mer. Samtidig skjer det en økt politisk retrett på noen områder. EØS FN konvensjonene Økt kommunal forvaltning Mediene setter dagsorden, men har økt konkurranse fra internett.

Ideologi som maktfelt Et samfunns ideer og kultur sammenfatter samfunnsborgernes tolkning av verden. Ideer gir makt legitimitet – maktkamper handler ofte om legitimitetens grunnlag. Kirke/stat Individualisering - Økt forventning om likhet gir økt fokusering på særtrekk. Rasjonalitet og økt kunnskapsnivå.

Maktens forskyvning Svakere politisk styring av økonomien Borgere eksperter og eliter (s 133 og 34) Borgerne og markedet Ekspertene og institusjonene Påvirker politikken

Makt og demokrati ”Politikken er den kanalen der borgerne kan gjøre seg sterkest gjeldene og få garantier for sin frihet”. Stemmene når kortere? Jo mer utfoldelse jo mer disiplinering. En god skole fordrer at elevene /studentene gjør lekser. Hvem bestemmer? Engasjement fra borgerne en forutsettning mener Engelstad

Barnehagens rolle Hvor finner du spor av demokratitenkning i rammeplanen? den samfunnsengasjerte førskolelærer finnes den? Hvordan bør førskolelæreryrket profilerere seg i framtida? Hvordan vil du presentere din profesjon for andre profesjoner?