1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kunnskapsløftet og fysisk aktivitet: Kompetanseutvikling i skolen
Advertisements

Veilederen fra eldst til yngst. Stortingsmelding 31 ….Legge fram en veileder om samarbeid mellom barnehage og skole. Kartlegging av enkeltelevers ferdighetsnivå.
Vurdering Iselin Høyvik Hva skal vi lære? • Hva vurdering er • Ulike former for vurdering og konsekvenser av/for disse • Kunne diskutere/trekke.
Noen utfordringer for skolene
Meir tid til naturfag gir meir tid til djupne og oppleving
Korleis skal vi få IKT inn i klasserommet? Norsk Nettskole.
Praktisk eksamen Vg2 – sensorskolering 31
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
«Fylkesbarometeret» GSI 2010/2011:
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Dagens tema Opplæringsloven § 5-4 presiseringer
Program for skulebibliotekutvikling – kva skjer? Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder Siri Ingvaldsen Hamar, 17. mars 2010.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Verdas beste skule,… på Toftøy ! Ingen utanfor - alle med ! Vi klarer alt ! Læring og trivsel for alle ! Visjon 1 Kva kan ein rektor ynskje seg Th Kittelsen.
Arbeidstidsavtalen.
Herøy vidaregåande skule Avd Herøy Herøy vidaregåande skule Avd Herøy Ligg sentralt plassert. Tett ved: Ligg sentralt plassert. Tett ved: -Herøy.
Revisjon av kommunikasjonsstrategien for Møre og Romsdal fylkeskommune Presentasjon for OD-møte september 2014.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Universitetet i Tromsø – Det medisinske fakultet uit.no Samarbeidsorgana som samordnings- aktørar – er potensialet fullt utnytta? Olav Helge Førde UiT.
Opplæringslova.
Nettverk for miljølære Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Bergensvassdrag 26. august 2004.
1. 2 ØYSTESE GYMNAS KUNNSKAPSLØFTET UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING.
1 SAMMENLIKNING: Plan for KRL-faget 2002 og Plan for KRL-faget 2005 Utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnskolen.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Samarbeidsprosjekt mellom Tjødnalio skule og HSH Elna Dahle Kannelønning, Tjødnalio skule Ann Britt Ervik, HSH.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
TILPASSET OPPLÆRING Innledning 2.Hva er tilpasset opplæring? 3.Lov og læreplan 4.Rett til spesialundervisning 5.Pedagogiske dilemmaer.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Førskule - rammeplan Volda1 Ny rammeplan for barnehagen Følgjer for norskfaget i eksisterande utdanning.
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
Konferanse om kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehagen Loen, 23.og 24. mars 2006 Tverrfagleg drøfting.
Om Kunnskapsløftet Gjennomgåande opplæring. ”Grunnopplæringa”.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Loen-konferanse mars 2006 Tema: Kunnskapsløftet Pedagogikkseksjonen ved HVO Fokus: Didaktisk kompetanse Eldrid Digernes, Stine Ekornes og Kari Anne.
Gjere for å lære Kvernsteinsparken i Hyllestad
Voss kommune Personale og økonomi Dataopplæring i Voss kommune Målsetjing i Voss kommune Kvifor dataopplæring Kva betyr dette for oss? Gjennomføring av.
Kåre J. Straume Statlege prioriteringar 2006 Regional samling Molde
FRÅ MELLOMTRINN TIL UNGDOMSTRINN Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står og med blanke ark og farjestifter tel, ……. FORELDREMØTE FOR 7. TRINN ORSTAD.
Spesialundervisning i vgo KPMG-rapport Forvaltningsrevisjon 2012 Overleveringsmøte
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
Kommunane i Sogn regionråd ”Sats på skulen - Snu Sogn!” Utviklingsprogram
BRATTEBERG SKULE ● Ein lærande organisasjon i utvikling ● Prosjektskule
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
Undersøking – SFS Kven svarar? Om kontinuitet.
VURDERING FOR LÆRING I ULSTEIN KOMMUNE Sjøborg
VURDERING FOR LÆRING MÅLSETJINGAR, KJENNETEIKN PÅ GOD PRAKSIS OG ORGANISERING AV LÆRANDE NETTVERK.
Grunnskulen, - prosjekt betre læringsresultat
Status: LeseLos og «Ungdomstrinn i utvikling»
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Lesing i matematikkfaget
Brukarundersøkjing Fokusområder:
3. trinn, Øyra Vurdering for læring.
SKULEOVERTAKING Bratteberg skule 28.januar-15.februar
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Per Olav Sørås Regionsamling 21.oktober 2010
Kort om implementering
Utdanningssystemet sitt årshjul
Rådgivar Harald Johnny Tomren - Utdanningsavdelinga
God læring og gode læringsresultat skal vere vårt varemerke
God læring og gode læringsresultat skal vere vårt varemerke
FORELDREMØTE 5B Sagstad skule hausten 2019.
Hausten 2019.
Utskrift av presentasjonen:

1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda

2 Tabell nr. 1: Korleis er kvalitet i undervisninga forstått og praktisert i skulen? TemaområdeProblemstillingInformantar/ aktørar Metodiske tilnærmingar/ Fokusområde Tilpassa opplæring i skuleutvikling: Korleis kommunar og skular arbeider og prioriterer med tanke på å utvikle kvaliteten på opplæringa innafor tilpassa opplæring Kva rolle har skuleeigarane og skuleleiarane hatt for å utvikle tilpassa opplæring som del av den kollektive kulturen i skulen? Skuleeigar Skuleleiarar I: Representativ studie: Spørjeskjema, intervju II: Nærstudie: Intervju og observasjon: 1)Kollektive kulturar og tilpassa opplæring i skulane Tilpassa opplæring i undervisning: Lærarane si planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa På kva grunnlag blir mål, innhald og arbeidsmåtar utforma? Korleis vurderer lærarane sjølv denne utforminga? Kva karakteriserer innhald og arbeidsmåtar i undervisninga? Lærarar 3., 6. og 9. trinn. I: Representativ studie: Spørjeskjema, intervju og observasjon II: Nærstudie: Intervju og observasjon: 1)Læreplan og læremidla sin plass i tilpassa opplæring 2)Undervisninga i norsk, matematikk og engelsk Utbytte av tilpassa opplæring: Foreldre og elevar sine erfaringar og vurderingar av opplæringa Kva syn har elevar og foreldre på mål, innhald og arbeidsmåtar i opplæringa i skulen? Elevar Foreldre 3., 6. og 9. trinn I: Representativ studie: Spørjeskjema, intervju og observasjon II: Nærstudie: Intervju og observasjon: Alle elvar og utvalde elevgrupper: 1)Elevar som får spesialundervisning 2)Elevar som er språklig minoritet

3 Vitskapleg publisering Ein artikkel i internasjonale tidsskrift med referee frå den kvantitative undersøkinga, ein artikkel frå kvart av temaområda og ein artikkel som presenterer heilskapen i prosjektet. Alle forskarane skal vere medforfattar på minst ein artikkel i denne kategorien. Artiklar i norske og nordiske vitskaplege samanhengar i tidsskrift, antologiar og bøker. Kvar av deltakarane skal vere medforfattar på minst ein artikkel eller publikasjon innanfor denne kategorien.

4 Heimeside Det er nettopp starta ei eiga heimeside for prosjektet:

5 Tilbakemelding til alle skulane i prosjektet. Skulane som er med i den første delen av prosjektet vil få ein eigen tilstandsrapport, der resultata frå skulen saman med hovudresultata blir lagde fram. I del 2 vil skulane få munnleg tilbakemelding i form av kurs og seminar frå dei delprosjekta dei er med på.

6 Lærarutdanninga Presentasjon og drøfting av resultata i to lærarutdanningar som vi samarbeider med (Høgskulen i Vestfold og Universitetet i Stavanger). Drøftingane inkluderer både dei tilsette i lærarutdanninga og øvingsapparatet. Planlagt til vår 2009.

7 Kunnskapsløftet Høgskulen i Volda driv eit nokså aktivt arbeid innan Kunnskapsløftet. Det vil bli lagt opp til eit samarbeid med prosjektskulane i Kunnskapsløftet om resultatformidling og drøfting av konsekvensar av forskingsresultata. Dette vil bli gjort årleg. Det er etablert eit samarbeid med eit av prosjekta i ”Program for skoleutvikling”.

8 Nordplus Fagmiljøet er med i eit Nordplussnettverk innanfor inkluderande skule, med samarbeidspartar ved Universitet i København, Reykjavik, Göteborg og Stavanger. I mange samanhengar er inkludering og tilpassa opplæring nokså synonyme. Forskinga vi her omtalar er derfor svært interessant for dette nettverket, som vil få høve til å diskutere den inngåande.

9 Nettverk for tilpassa opplæring Høgskulen i Volda har delt leiaransvar med Høgskulen i Hedmark når det gjeld Nasjonalt nettverk for tilpassa opplæring i Utdanningsdirektoratet. Det vil vere naturleg å ta opp og presentere både prosjektideane og resultata der.

10 Nettverk for skuleutvikling Høgskulen i Volda er med i Nasjonalt nettverk for skuleutvikling i Utdanningsdirektoratet. Det vil vere naturleg å ta opp og presentere både prosjektideane og resultata der.