Trollkrittet av Zinken Hopp

Zinken Hopp Hennes egentlige navn: Signe Marie Brochmann Har vært i en rekke land: Storbritannia, Kina, Frankrike, Hellas Debuterte 1930. "Guvernantevers" og "Viser fra vidda" Oversatte en rekke bøker Mest berømte verk: Trollkrittet

Omslag og illustrasjoner Boken gitt ut første gang i 1948 Boken har skiftet illustratør og omslag De tidlige utgavene hadde farger Den siste utgaven har ikke farger Tegningene er blitt enklere i den siste utgaven. Ser ut som tegningene er byttet ut med barnetegninger.

1.Utgaven: Illustrert av Reidar Johan Berle Dette er første utgave av trollkrittet. Denne boken er fra 1957 tror jeg. Illustrert av Reidar Johan Berle

Eksempler på tegninger i 1.utgaven Disse tegningene er fra 1.utgaven av boken. Disse tegningene er i farger og er litt forseggjorte, men de ser ut til og være tegnet av barn.

2.Utgaven Forsiden på 2.utgaven. Illustrert av Malvin Neset

Eksempler på bilder fra 2.utgaven Bildene har forandret stil, fargene er tatt vekk og tegningene er blitt mye mer forseg gjort og ikke laget av barn.

3.Utgaven Forsiden på 3. utgaven Illustrert av Malvin Neset

Eksempler på tegninger i 3.Utgaven. Fargene er fremdeles vekke men tegningene er nå tegnet av barn.

Boken handler om: I boken møter vi Jon. Jon er en gutt som ikke har så mange venner, men en dag finner han et magisk trollkritt som gjør alt man tegner levende.. Med trollkrittet tegner Jon seg en en kamerat som han kaller Sofus og en port inn til eventyrverdnen. Der blir han med på mange eventyr med bl.a. Kong Per den slemme, trollet Komle og den gamle, snille bestemoren. Denne boken var fantastisk morsom! Den er lett å leve seg inn i siden forfatteren har klart å beskrive både hendelser og personer/figurer svært godt. Boken passer best for barn mellom seks og ti år.

Virkemidler - Illustratør blir omtalt av forfatteren i fortellingen - Forfatteren henvender seg til leseren i fortellingen - Variasjon av bokstavstørrelse og form Trollkrittet er spekka med virkemiddel. Illustratøren blir omtalt av forfatteren og her oppdager man at forfatteren henvender seg direkte til leseren gjennom fortellingen. Som språklig virkemiddel er variasjonen av bokstavstørrelse og form gjennom handlingen et av de mest tydelige. Dette er en lek med innholdet og forfatteren prøver sannsynligvis å vekke den humoristiske sansen til leseren ved å forandre på form etter hva som skjer i boken. Rim og regler blir brukt mye i boken og her flettes det inn både bokstaver og tall som kan for eksempel være læringsnyttig for barn i tidlig skolealder. Ved første overblikk kan boken oppfattes som læringsnyttig, men det er nokk ikke det som er formålet med å bruke for eksempel bokstaver og tall. Men samtidig kan det være læringsnyttig for barna om de klarer å oppfatte feilene som noen av figurene i boken forsøker å vise. - Rim og regler – bokstaver og tall - Læringsnyttig?

Trollkrittet – en multimodal tekst Trollkrittet er satt sammen av tekst og bilder En interaktiv tekst, leseren må yte for å få noe igjen

Komles sang (melodi: Gubben Noah) Når jeg spiser 20 griser, syns jeg det er mat. helst små fete purker, stekt med små agurker, og med skjønne lysegrønne hoder av salat. 19 poser aprikoser, 18 kilo fett. 17 stykker kveite, helst hvis de er feite. 16 bløte, gode søte kaker på et brett.

Nonsens litteratur og fantastiske fortellinger. - Etterkrigstiden, rik tid for norsk barnelitteratur - Massemedia – større publikum - Underholdning og humor, kontra moral - Nonsenslitteratur: - Egen logikk - Mundus inversus - Absurd verden NONSENSLITTERATUR OG FANTASTISKE FORTELLINGER   Etterkrigstiden var en rik tid for norsk barnelitteratur.Vi hadde barnetimen for de minste med sine hørespill. Alf Prøysen, Torbjørn Egner og Anne-Cath. Vestly var dominerende skikkelser både i barneradioen og i barnelitteraturen på denne tiden. Barnelitteraturen fikk gjennom massemedia et mye større publikum enn før. På denne tiden trådte noen etablerte og særdeles språkbevisste lyrikere inn på barnebokfeltet. De brøt med det episke og moraliserende barneverset og skrev dikt og prosa for barna med trekk fra både folketradisjon og nonsensdiktning. Modernistiske tendenser kom også til syne. Diktingen på denne tiden var i mindre grad preget av kunnskapsformidling og moralisering enn tidligere. Hovedsiktemålet var å gi barn underholdning og humor. Litteraturen tok ofte opp hverdagslige emner og plasserte personene i gjenkjennelige miljøer. Verden ble gjerne sett frå barnas eget ståsted. Viktige impulser kom utenfra fordi grensene var åpnet for oversatt litteratur i større grad enn før. Dette medførte at andre lands barndomskultur og barnelitterære tradisjon fikk lettere innpass. Barnelitteraturen i etterkrigstiden skulle ”bygge freden” og gjenskape en indre trygghet; barnebokas tradisjon for harmonisering ble styrket i tidlig etterkrigstid. Med ”Trollkrittet” i 1948 introduserte Hopp det norske publikum for denne til nå temmelig fremmede sjangeren kalt nonsenslitteratur. Nonsens i lyrikk eller prosa defineres gjerne ved mangel på logikk eller en logikk etter egne lover. Et vanlig motiv i nonsenslitteraturen for barn er den omvendte verden eller mundus inversus. Humoristiske ordspill, friske metaforer og andre uttrykk for bevisst språkhandling går igjen. Nonsensfortellingene tematiserer forholdet mellom den realistiske og den fantastiske verden Tekstene spiller på det uventede, både i språk og innhold. De skaper sin egen absurde verden der alt kan skje. Nonsensfortellingene inngår som en del av den fantastiske litteraturen. Fantastisk litteratur er et vidt begrep som omfatter ulike typer tekster som på forskjellig vis bryter med det vi til vanlig oppfatter som sannsynlig. Til den fantastiske litteraturen regner vi tradisjonslitteratur som eventyr, fabler og myter, moderne science fiction, absurd litteratur og ulike former for fantastisk fortelling Vi kan skille mellom to hovedtyper fantastiske fortellinger: 1. Her er mesteparten av handlingen lagt til en verden som er ulik den realistisk kjente verdenen. Ofte handler det om en reise til en annen verden, eller at helten pendler mellom de to verdenene (For eksempel Harry Potter). 2. Her trenger det overnaturlige eller fantastiske inn i den realistiske verdenen (For eksempel Karlsson på taket). I 1945 fikk Zinken Hopp den krevende oppgaven å oversette nonsenslitteraturens hovedverk ”Alices Adventure in Wonderland (1864/65) av Lewis Carroll. Den norske utgaven ble utgitt i 1946 med tittelen ”Else i eventyrland”, men ble senere endret til ”Alice i eventyrland”, slik vi kjenner den i dag. Denne internasjonale nonsensklassikeren handler om Alice som faller ned i et kaninhull og havner i en verden der ingenting fungerer slik hun er vant til, der kongen og dronningen fra kortstokken regjerer og der språket har en helt egen logikk. Da ”Trollkrittet” kom i 1948 ble den utropt til ”årets morsomste barnebok” i Aftenposten. Og den ble en stor suksess både i Norge og internasjonalt. Den er oversatt til minst 14 språk. Hva er hemmeligheten bak suksessen? Samme spørsmål stiller Hopp i forordet til sin ”Else i eventyrland” og svarer slik: Hva var det som utgjorde bokas trylleri, den gang og nå? Det ligger i at forfatteren hadde den sjeldne evne at han kunne slå seg helt og totalt løs. Hans fortelling er ikke bundet av fordommer og regler eller hverdag og rimelighet. Det er ikke så lite ironi og dobbeltbunn i boka hans, det er ikke så lite satire over virkelige forhold. Men først og fremst er boka det evige minnesmerket over den frie fantasi, en fantasi som aldri stopper opp for noe, som aldri blir svimmel over egne muligheter. – Likevel er den måteholden. Den glir aldri ut. Nettopp denne forklaringen på Carrolls suksess med ”Alice i eventyrland” kan også brukes til å forklare Hopps suksess med ”Trollkrittet”. Gjennombruddet for nonsenspregede tekster i etterkrigstiden var et nordisk fenomen. I Sverige debuterte Lennart Hellsing med ”Katten blåser i silverhorn” i 1945. Det ble den første av en lang rekke nonsensinspirerte poesi- og prosabøker. I Danmark var Jørgen Stang og Halfdan Rasmussen representanter for denne sjangeren. ( I 1946 kom etterkrigstidens mest innflytelsesrike barnelitterære figurer ut: Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe. Astrid Lindgren ble sett på som en døråpner for nye holdninger både her hjemme og ute på det internasjonale markedet. Internasjonal nonsensforskning inkluderer Pippi-bøkene i sine oversikter). Zinken Hopp har fått posisjonen som norsk barnelitteraturs eneste nonsensforfatter. Og hun plasserte seg i den barnelitterære institusjonen som en som gikk sine egne veier Hopp og Inger Hagerup var banebrytende for en antimoralistisk og nonsenspreget barnelitteratur i Norge Hagerup fortsatte å bane ny vei for barnepoesien i Norge, vi finner nonsenstrekk i hennes diktning også, da spesielt i ”Alle elefanter”. Men hun er først og fremst en representant for den lystpregede retningen innefor barnelitteraturen som Hopp og åpnet opp for og som vant anerkjennelse. - Fantastiske fortellinger - to typer. - Trollkrittet – hvorfor suksess - Nordisk fenomen