Samarbeid med familien

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Helsepersonells rett og plikt til å gi opplysninger til politiet
UNGDOM OG PSYKISK HELSE
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Informasjonsplikt versus taushetsplikt – muligheter og begrensninger
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
”Pårørende,- en ressurs”
Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Velkommen til kurskvelder for støtte- og fritidskontakter !
Ny veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester
Informasjon om BARN SOM PÅRØRENDE
Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Barne- og familieperspektivet i behandling
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
Tilpassede helsetjenester
PÅRØRENDE RETTIGHETER
Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 – 2012
målet Hovedmål i PR modul 2 var å
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Ny veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
v/advokat Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene
Brukermedvirkning i Nidaros DPS
”Opplæringsprogrammet Pårørende”
Barn som pårørende - nye rettigheter i helselovgivningen fra 2010
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Barn som pårørende.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Legemiddelhåndtering
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
”Hva vet barna om rusproblemene dine?” BIRUS
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
1 Status i lovverket om GPS seniorrådgiver Arne Erstad Seminar i velferdsteknologi, Bergen kommune den 6. juni 2013.
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Benny Huser HSH 1 Sjukepleierstudenter sin taushetsplikt Norske lover Yrkesetiske retningslinjer Kull 2005 høst 2005.
Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern for voksne Erfaringer fra Tiller DPS Intro Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern. Erfaringer fra.
BarnsBeste Brukerutvalget Siri Gjesdahl leder. Strategi/ satsingsområder: 2007: Oppstart regjeringens satsing på barn som pårørende Modellkommuneforsøket.
Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011.
Utfordringer ved anestesi til pasienter uten samtykkekompetanse Bjørn Emanuelsen, pappa og intensivsykepleier, SSHF, Arendal Hege Kveim, anestesisykepleier,
Psykososial intervensjon Bruk av psykoedukativ metode i pårørendegrupper innen demensomsorgen Aud Johannessen Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Pårørende.
eder.pdf
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Journalføring.
Hvordan møte pårørendes behov?
Likeverdige helsetjenester for eldre
Overføring fra fengselshelsetjenesten til kommunehelsetjenesten
God vakt. Konferanse, Tønsberg 16
Barn som pårørende Tilbud til barn som pårørende
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Samarbeid med familien Regional seksjon for psykiatri og utviklingshemming/autisme 04.06.15 Gunn Klevmoen

Lovverket Pasient og brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven og Psykisk helsevernloven. Alle framhever helsepersonell sine forpliktelser til å gi pasienter og pårørende informasjon og opplæring om sykdommen. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester sier noe om at man har veiledningsplikt overfor pårørende og en plikt til å samarbeide med pårørende når pasienten samtykker til dette.

Pårørendes rett til informasjon Alle pårørende som henvender seg til helsevesenet skal få: Generell informasjon om rettigheter Vanlig praksis på området Saksbehandling Mulighet for opplæring og faglig informasjon om psykiske lidelser og vanlig behandling. Sykehusene skal gi opplæring til pasienter og pårørende

Taushetsplikt Konkret informasjon om pasientens helsetilstand, helsehjelp og andre opplysninger om personlige forhold er som hovedregel underlagt taushetsplikt. Opplysninger kan likevel formidles når: Pasienten samtykker til slik videreformidling Det er gjort unntak til taushetsplikten i lovgivningen for eksempel - når det ikke er mulig å innhente samtykke fra en pasient som vanligvis er samtykkekompetent, og det er grunn til å tro at pasienten ville ha samtykket - mindreårige pasienter

Nærmeste pårørende har rett til informasjon Hvis pasienten er over 16 år og har samtykket til at pårørende skal informeres Hvis forholdene tilsier det Hvis pasienten er over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser Hvis pasienten er under 16 år skal informasjonen som utgangspunkt formidles til pasienten og de som har foreldreansvaret, men ikke hvis pasienten er over 12 år og ikke ønsker det på grunn av årsaker helsepersonellet bør respekteres De som har foreldreansvaret for barn under 18 år skal ha opplysninger som er nødvendig for å ivareta dette ansvaret (selvmordsfare og lignende)og slik at de kan ivareta sin foreldrerolle på en god måte.Samtidig må den unges behov for uavhengighet ivaretas. Rutiner for samarbeid med pårørende bør tilpasses det forholde de har til pasienten, og fokusere på kunnskapsutveksling, veiledning og støtte.

Hvorfor er familiearbeid viktig Familien er en viktig samarbeidspartner i et behandlingsforløp i forhold til å bedre prognosen (jmf. Forskning) Familien trenger kunnskap for å bidra til bedring Familien påvirkes av pasientens symptomutvikling Familien har rettigheter i forhold til egne behov Familien trenger hjelp til å gjenopprette en god dialog Familien trenger hjelp til dagligdagse problemløsninger

Pårørende som ressurs Inngående kjennskap til den som er syk Kjenner pasientens bakgrunn Ressurser Symptomer Vet hvordan pasienten er både i friske og syke perioder Erfaringer med hvordan ulike tiltak virker Har kjennskap til pasientens ønsker og behov Er ofte pasientens ”talerør”

Pårørende som kunnskapskilde Dette er viktig å vite i forhold til utredning, behandling og rehabilitering Ved å lytte til pårørende og ha en forståelse for hva de forteller, gir et godt grunnlag for samarbeid mellom pårørende og oss som helsepersonell

Pårørendes behov Viktig å se familien som helhet. Møter mange vanskelige utfordringer. Barn har ofte andre behov enn foreldre. De utsettes for stress og følelsemessige belastninger.Et godt og tillitsfullt Samarbeid mellom oss og de pårørende kan redusere denne psykiske påkjenningen. (Greenberg, Greenley og Brown 1997) Risikogruppe for å utvikle egen helsesvikt.

Målsetting med familiearbeid Bedre pasientens prognose og livskvalitet Bedre familiens livskvalitet Redusere familiens stress og opplevde belastninger Familien får hjelp til å forstå pasientens problemer og til å bruke ny forståelse i løsning av dagligdagse problemer Bidrar til å redusere risiko for tilbakefall av psykisk lidelse

Konkrete tiltak: PUA har gjort følgende: Laget eget besøksrom Infomappe til pårørende Oppdatert internettside PUA Brukerråd med pårørenderepresentant Pårørende kontakt-mor til en tidligere pasient Behandlingsforløpet-sikrer pårørendes deltagelse Alle som jobber på PUA har fokus på hvordan møte og ivareta pårørende og nyttegjøre seg informasjonen pårørende gir Teamleder/behandler faste tlf/samtaler med pårørende Psykoedukasjon til pårørende Pårørende seminar En- og flerfamiliegrupper Mødregruppe

Tiltak i kommunen Faste møter med pårørende Pårørende kvelder Husk og fortelle om positive opplevelser Pårørendekontakt i bolig Definer hvem som skal ha ansvaret for utveksling av informasjon Informasjon er veldig viktig – kan ikke gjentas for ofte Lage kriseplan isammen med pårørende så de vet hvem de kan ringe til ved behov Starte gruppe/grupper etter modell fra Østfold

Stikkord Informasjon Kunnskap Kriseplan Veiledning/problemløsning Støtte Håp

Litteratur Pårørende en ressurs- Helsedirektoratet 2008 Kunnskapsbasert familiesamarbeid ved psykose-Tips Sør-Øst 2013 Nasjonale og faglige retningslinjer for utredning,behandling og oppfølling av personer med psykoselidelser-Helsedirektoratet-2013 Søke i diverse Databaser etter forskningsartikler rundt temaet (søkerord: family, mental illness, psychoeducation med mer.) Familieskolen –TIPS SUS.NO/OUS.NO

Lykke til og takk for meg Gunn Klevmoen